Johan Caspar de Cicignon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. | Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]], straks kontakt med [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. | ||
Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som | Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som festningskommandant i Fredrikstad, en stilling han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet. | ||
Etter innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke de siste sakramenter. | Etter innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke de siste sakramenter. | ||
Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 15:27
Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxemburg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Cicignon kom fra en adelig familie i Luxemburg. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1677) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentllige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691. Cicignon var gift med Anne Sophie von Hagedorn (død 1667) og de fikk sønnen Frederik Christoph de Cicignon i 1667.
Cicignons militære karriere
Cicignon var en typisk representant for 1600-tallets yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra 1657. I 1662 kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det Bergenhusiske infanteriregiment. I 1664 ble han kommandant på Bergenhus festning. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte å erobre en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. I sin periode som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.
Under Den skånske krigen eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i 1675. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund 4. desember 1676, og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland.
Cicignon bygger av fortifikasjoner og som byplanlegger
I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til guvernør, en overkommandant som hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Året etter ble han generalmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. Kongsten fort, Cicignon-skansen og Akerøy fort ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne Christianspor skanse på Kråkerøy. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.
Etter bybrannen i Trondheim 1681 ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, assistert av Anthony Coucheron. Kristiansten festning er bygget etter hans planer. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter.
I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.
Johan Caspar de Cicignon som katolikk
Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en jesuittpater i hans stab som ble med til Fredrikstad.
Dette gjorde at det ble planlagt at Fredrikstad skulle bli en misjonsstasjon for Norge. I april 1678 kom jesuittpateren Martin Chierfomonts, og da tok den lutherske superintendent i Christiania, Hans Rosing, straks kontakt med stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og forlangte at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, den skånske krigen og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab.
Også etter krigen var Gyldenløve og den dansk-norske militærmakten så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Han kunne da fortsette som festningskommandant i Fredrikstad, en stilling han satt i til sin død. I løpet av sin tid i Fredrikstad hadde antallet praktiserende katolikker i byen økt fra rundt 30 til 80. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.
Etter innføringen av Christian Vs Norske Lov i 1688 og møtte religionsfriheten i Fredrikstad mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong Christian V et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1691 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet, og da Cicignon døde fem år senere fikk han ikke de siste sakramenter.
Cicignons religiøse hengivenhet kommer til uttrykk blant annet i flere av inskripsjonene han lot hugge på Trosvik, blant andre: «Sancta Maria. Ora pro nobis. I.C. von Cicignon» («Hellige Maria. Be for oss»).
Kilder
- «Johan Caspar de Cicignon» i Norsk biografisk leksikon
- Artikkel i Dansk biografisk leksikon
- Oskar Garstein: Den katolske kirke i Norge – Fra kristningen til idag, s. 130-135, Aschehoug, Oslo 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket
| Forgjenger: Martin Jørgen Rochlenge |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Antoni de Clary |