Johan Daniel Richelieu

Johan Daniel Richelieu (født ca. 1645 Tyskland, død 16. mars 1695) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede.

Opphavet i Tyskland

Det knytter seg mange rykter og påstander rundt Johan Daniel Richelieus opphav.

• Han skal ha vært en uekte sønn av en søstersønn av den historisk kjente kardinal Richelieu.
• Han var født i Koblenz i Tyskland, et område som i perioder har vært fransk.
• Hans far skal ha vært en rådsherre i Hanau i Hessen, kalt Philip Richel.
• Hans mor skal ha vært en adelig Landsberg-Thurnberg.
• Han var av slekten Richel eller Rühel.
• Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".

Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang.

"Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur.​ (Pedersen, 1961, p. 357)​

Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.

I Danmark var det på den tiden vanlig blant overklassen å være opptatt av det franske språket - eller som forfatteren Johan Herman Wessel sa; "Fransk med sin frue og tysk med sin hund, kun dansk med sin tjener man talte."  

Ankomst til Norge

Johan Daniel skal ha kommet til Norge i 1670. Han startet sin militære karriere i Danmark-Norge i Trøndelag. Den 13. september 1676 ble han major ved Gamle Trondhjems nasjonale infanteriregiment og chef for Melhusske kompani.​ Da var han rundt 30 år gammel.  

Den skånske krigen var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i perioden 1675-1679. Den norske hæren ble ført av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han ledet en norsk hær inni Båhuslen og okkuperte området (Gyldenløvefeiden). Nordmennene gjorde også utfall mot Jemtland og Herjedalen. Danskene gikk inni Skåne, Blekinge og syd-Halland. Danmark-Norge vant krigen, men måtte under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt.  

"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen." (Pedersen, 1961, p. 357)​

Johan ble i 1677 oberstløytnant for det Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment og chef for Søndfjordske kompani. Han bodde trolig i Sunnfjord. Det ble i ettertid sagt at han fikk ansettelsen takket være sin svoger.

Ekteskap med Anna von Hatten

Det meste av tiden sin tilbrakte Johan Daniel i Norge, men i perioder oppholdt han seg i Holstein. Den 14. mars 1679 giftet han seg med den 3-8 år eldre Anna von Hatten i Holstein, Schleswig-Holstein, Tyskland. Hun kan også ha vært halvsøster til kommandanten på Bergenhus, Bendix von Hatten. Bendix hadde vært oberst i det bergenhusiske regiment sammen med Johan Daniel, som da var oberstløytnant.

Konen Anna var enke etter regjeringsråd i Glückstadt, Fredrik Lente, og datter av kansler i hertugdømmene Henrik von Hatten. Det står skrevet at Anna muligens var gravid med sin tidligere mann Fredrik von Lente ved vielsen, for like etter vielsen fikk hun sønnen Friderich Wilhelm som ble døpt 12. juli i Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Friderich døde visstnok som barn

Videre står det at Anna Christine ikke gjorde ”noget fordelagtigt Indtryk” og at hun hadde et dårlig forhold til sine svogre, de kjente brødrene Christian og Hugo Lente. Brødrene skaffet derfor informasjon om denne Richelieu som Anna giftet seg med, og fant ut at han var en Richel fra omegnen av Koblenz – og som bekjente seg til den reformerske religion. Han utgav seg for en slektning av kardinalen for å få et finere navn, noe man fant ”med Rette latterligt.”

 

Chef for Ytre Sognske kompani

Ved nyordningen etter Gyldenløvefeiden ble han fra 1. januar 1680 ansatt som chef for Ytre Sognske kompani, fortsatt i det Bergenhusiske nasjonal infanteriregiment.

Johan døde 16. mars 1695.

UNDER ARBEID AKKURAT NÅ

Familie

• Foreldre, søsken, eventuelle ektefeller og egne barn, helst med fødsels- og dødsår iallfall for foreldrene.
• Referer gjerne også til andre slektninger om det kan si noe om relasjoner, miljøer og nettverk som den biograferte har inngått i. Det bør altså ikke brukes som «dekor», f.eks. for å gjøre en mindre kjent person mer interessant ved å påvise slektskap med berømtheter.
• Det er viktig å lenke til omtalte personer, også til de mindre kjente - og til kvinnene.
• NB! For nålevende og nylig avdøde personer må en være tilbakeholden med å gi opplysninger om de nærmeste (se personvern nedenfor).

Barndom, oppvekst og utdanning

• Foreldrenes yrke/leveveg, stand og stilling.
• Hjemmet og hjemstedet. Gard, plass, stue, villa, bygård...? By, bygd, grend, nabolag...?
• Skolegang fra og med grunnskolen, evt. videregående utdanning. Yrkesopplæring utenom utdanningsinstitusjonene.

Leveveg, yrkesgjerning, karriere

• Hvor har vedkommende bodd og virket?
• Hva har han/hun levd av?
• For personer som har hatt flere bosteder, mange stillinger og karrieretrinn etc, kan det være hensiktsmessig med summariske punktoversikter.

Samfunnsengasjement

• Verv og aktivitet i politikk, kulturliv og annen offentlig og frivillig virksomhet. Også her kan det i noen tilfeller være greit med punktoversikter.
• Holdninger, meninger, ideologi, standpunkter - så sant dette er historisk relevant, og i den utstrekning vedkommende sjøl har eksponert dette (se personvern nedenfor).

Virke og verk

• Spesielle virkefelter.
• Livsverk. I tilfelle skapende yrker (forfattere, billedkunstnere, fotografer, håndverkere, byggmestere...) bør større verker og den samlede innsatsen omtales.