Johan F. L. Dreier

Johan Friedrich Leonhard Dreier (døpt 7. april 1775 i Trondheim, død 16. desember 1833 i Bergen) var en kunstmaler og tegner.

Portrett som antas å være av Johan F. L. Dreier

Bakgrunn og familie

Dreiers foreldre var Tørris Haftorsen Dreier og Karen Benjaminsdatter Blostrup. Det var ment at han skulle følge i sin fars fotspor og bli malermester, men slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra 1789.

I år 1800 flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier – Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i 1804, men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde i 1820, og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.

Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i 1808, og fikk datteren Karen Helchina Dreier i 1811, som giftet seg med Adolph Lausen Hansen i 1833. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da Einar Lexow skrev sin bok Johan F. L. Dreier's norske folkedragter i 1913.

Virke

Han fikk aldri noen akademisk utdannelse innen sitt fag. Hans første kjente arbeider er fra 1789 og er utført i en naiv, barnslig stil. En altertavle for Edø kirke (nå i Nordmøre museum-Kristiansund) fra 1793 er signert av ham, men denne har ingen likhet med hans senere produksjon. I Trondheim skal han ha drevet med tegneundervisning, en beskjeftigelse han også drev med etter at han kom til Bergen. Blant hans elever i Bergen var J.C. Dahl, og man kan i Dahl kunst se elementer fra Dreier, som Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje, og hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø. Som professor i Dresden skrøt Dahl av den undervisningen han hadde fått av Dreier.

Hans produksjon omfatter akvareller av norske folkedrakter, skutemalerier, landskaps- og byprospekter i tusj, gouache og akvarell, miniatyrportretter, karikaturer og mer håndverksmessige dekorasjonsoppdrag. Den sistnevnte del av hans produksjon er foreløpig lite kjent. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst. Han har også skildringer fra Trondheim, Nordland, Halden og andre steder i landet.

Et karakteristisk trekk ved Dreier er at han karakteristisk at aldri skildrer personer som enkeltindivider med personlige særtrekk på en overbevisende måte, men som typer. En av hans spesialiteter var fremstillingen av bergenske gatefigurer. En gjennomgående svakhet i hanss draktbilder er figurtegningen, da han ikke mestrert anatomien, noe som kanskje kan tillegges hans manglende akademiske utdannelse. Men hans originaler virker pålitelige i skildringen av draktene, men stikkene og kopiene etter dem er fattigere på detaljer og ofte forskjønnet. Han gjorde seg også flid med landskapsdetaljene i bakgrunnene, de enkle bygningene og de redskaper og annet figurene har. Men Dreier skildrer kun livet slik det utspilles på offentlige steder, fra det dannede selskaps omgangsformer til folkelig fyllebråk, men få eller ingen skildringer av livet i den private sfære.

Dreiers fargelagte tegninger av blant annet norske folkedrakter ble benyttet til illustrasjoner i reisebeskrivelser og som forleggene til draktbildene i Norske Nationale Klædedragter av Johannes Senns (1780–1861), som utkom i København 1812–15, de litograferte Norske National Dragter, Bergen (1828–32) og Bergens almindinger (1832–33), begge av Georg C. C. W. Prahl. Han har dessuten malt portretter og skipsbilder. Antatt samlet produksjon skal være rundt:

  • 250 prospekter
  • 80 folkedrakts- og figurbilder
  • 40 karikaturer
  • 20 forelegg til grafiske blad
  • 10 portretter
  • 10 skutemalerier

Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i Bergen på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye trykketeknikker. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker