Johan Haanes

Sideversjon per 14. des. 2021 kl. 08:38 av Stigrp (samtale | bidrag) (setter inn portrett)

Johan Clausen Haanes (født 30. april 1912 i Drammen, død 21. mars 2000 i Oslo) var tennisspiller og forretningsdrivende. Han regnes som kanskje den beste norske tennisspilleren noensinne.

Johan Haanes.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1929 (1954)

Bakgrunn

Han var sønn av forretningsmann Thorgny Haanes (1881–1961) og Hedvig Kristine Clausen (1883–1976). Han vokste opp sammen med fem brødre på Heggeli i Vestre Aker, hvor de første hadde en liten idrettsbane, men senere en full tennisbane hjemme.

Han var med på å stifte Sportsklubben Njård i 1924.

Haanes tok examen artium i 1929 og året etter handelsgymnaset. Han arbeidet deretter et år i farens maskinfirma før han begynte i Gresvig Sport, hvor han lærte handelsfaget og sportsutstyrsbransjen. I 1936 startet han sin egen sportsforretning i Grubbegata.

2. februar 1938 ble han gift med Claire Höckert (1917–2009).

Krigen

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 var han med i en skipatrulje i Bagn i Valdres hvor han var med på å stanse to tyske bataljoner.

Etter krigshandlingene støttet han opp under idrettsstreiken, noe som medførte to perioder i Grini fangeleir. Første gang satt han som gissel, mens andre gang ble han arrestert og satt inn sammen med brødrene siden to av dem hadde deltatt et illegalt skirenn i Bærum.

Forretningen i Grubbegata et møtested for illegale og formidling av meldinger under krigen.

Idrettsmann

 
Sensasjon: Haanes taper for Ragnar Hagen (faren til Carl I. Hagen og Jorunn Bjørgum)
Foto: Aftenposten, 22. mai 1933

I årene mellom 1932 og 1953 vant Haanes 39 norgesmesterskap i tennis single (21), double (13) og mixed double (5), og han fikk 13 kongepokaler. I tillegg vant han to finske, ett skandinavisk og ett dansk mesterskap, samt mer enn 50 landslagsseirer.

Sammen med sin bror Reidar, gav Haanes i 1937 ut boken Tennis for alle hvor det tas til orde for tennis som en bred folkeparti.

I 1937 fikk Johan Haanes Egebergs ærespris for sine prestasjoner i tennis og for å ha utmerket seg også i annen idrett, hvor han var en premiert skihopper, kretsmester i høydesprang og bandyspiller i Njård.

I perioden 1955–1958 var han president i Norges Tennisforbund. 1985 ble han uoffisiell verdensmester i tennis i veteranklassen i Marbella i Spania.

Han er gravlagt i en familiegrav på Ullern kirkegård.

Kilder