Skribenter
1 736
redigeringer
ryddet litt i forhold til lokalhistoriewiki, men det er ennå noe mer å ta tak i
(Flyttet fra Wikipedia (der den risikerer å bli slettet) - Den må tilpasses her, men er iallefall lagret for ettertiden!) |
(ryddet litt i forhold til lokalhistoriewiki, men det er ennå noe mer å ta tak i) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<!-- | |||
{{Infoboks biografi | {{Infoboks biografi | ||
| navn = Johan L. Fløan | | navn = Johan L. Fløan | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
| yrke = Gårdbruker | | yrke = Gårdbruker | ||
}} | }} | ||
'''Johan Larsen Fløan d.e.''' (født [[6. januar]] [[1859]], død [[21. juni]] [[1945]]) var en | --> | ||
'''[[Johan L. Fløan|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]], død [[21. juni]] [[1945]]) var en norsk gårdbruker og lokalpolitiker. Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han satt i kommunestyrene i [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] i til sammen 44 år, og var i like år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og allmenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, [[hypotek]]takstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s [[kavaleri]] på [[Levanger]]. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første [[Agrisjå|landbruksutstillingene]] på [[Stjørdalshalsen]] i [[1925]] og [[1935]].<ref>Pettersson 2007, s. 67</ref> Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere [[norrøn|oldtid]]ssaker i jordene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til [[Vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]]. Han var også en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i [[1913]]. Han ble også invitert da grunnsteinen til folkemuseets permanente bygning skulle legges på [[Sverresborg]] den [[3. februar]] [[1929]].<ref group="f">Invitasjon sendt som brev: «Styret for Folkemuseet for Trondhjem og Trøndelag gir sig den ære at indby Dem til at overvære nedlægningen av grundstenen til museets permanente utstillingsbygning ved Sverresborg søndag den 3die februar 1929 kl. 1.»</ref> I en protokoll på 300 sider (skrevet fra 1925 til [[1936]]) redegjorde han for gårds- og slektshistorie med mer. Han var svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Han var også opptatt av å ta vare på det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]], og av å verne visse arter mot jakt og utnyttelse, hvilket er noen av de mest sentrale tanker i [[miljøvern]] i dag.<ref>Larsen 2003, s. 26</ref> Derfor er det også naturlig å se på Johan som en tidlig miljøverner. | |||
== Tidlige år == | == Tidlige år == | ||
[[ | [[Bilde:Lars floan dy.jpg|thumb|upright|Lars Larsen Fløan d.y., Johans far, i [[1869]].]] | ||
[[ | [[Bilde:Lars floan de.jpg|thumb|upright|Lars Larsen Fløan d.e., Johans farfar, i [[1877]].]] | ||
=== Barndom === | === Barndom === | ||
Johan L. Fløan ble født 6. januar 1859, med Lars Larsen Fløan d.y. ([[1824]]–[[1900]]) og Dårdi Fløan ([[1823]]–[[1904]]) som foreldre, og som yngst i en søskenflokk på fire. Lars var sønn av Lars Larsen Fløan d.e. og Petrikka Fløan (født [[Auran]]). Lars d.e. var en samfunnsengasjert mann som satt i herredsstyret i Nedre Stjørdal i periodene [[1850]]–[[1853]] og [[1858]]–[[1861]]. Han hadde imidlertid aldri lært seg skrivekunsten, og var heller holdt for å være en arbeidskar. Allikevel lærte han opp barnebarnet fra [[ABC-bok]]en da Johan var fem og et halvt år gammel, og det tok ikke lang tid før Johan leste rent.<ref>Larsen 2003, s. 23</ref> Undervisningsspråket var fortsatt [[dansk]], og det ble til at Johan skrev på dansk livet ut (ispedd fordanskede [[trøndersk|trønder]]uttrykk). Johan skriver i sine memoarer at Lars d.y. hadde arvet skjønnheten fra sin mor Petrikka (som var ansett for å være uanminnelig vakker), men at han la på seg mye etter at han passerte 50 år.<ref>Larsen 2003, s. 23</ref> Lars d.y. hadde ansvar for postkjøringen fire ganger i uken, og fikk en årlig godtgjørelse på 5 [[speciedaler]] for dette. | Johan L. Fløan ble født 6. januar 1859, med Lars Larsen Fløan d.y. ([[1824]]–[[1900]]) og Dårdi Fløan ([[1823]]–[[1904]]) som foreldre, og som yngst i en søskenflokk på fire. Lars var sønn av Lars Larsen Fløan d.e. og Petrikka Fløan (født [[Auran]]). Lars d.e. var en samfunnsengasjert mann som satt i herredsstyret i Nedre Stjørdal i periodene [[1850]]–[[1853]] og [[1858]]–[[1861]]. Han hadde imidlertid aldri lært seg skrivekunsten, og var heller holdt for å være en arbeidskar. Allikevel lærte han opp barnebarnet fra [[ABC-bok]]en da Johan var fem og et halvt år gammel, og det tok ikke lang tid før Johan leste rent.<ref>Larsen 2003, s. 23</ref> Undervisningsspråket var fortsatt [[dansk]], og det ble til at Johan skrev på dansk livet ut (ispedd fordanskede [[trøndersk|trønder]]uttrykk). Johan skriver i sine memoarer at Lars d.y. hadde arvet skjønnheten fra sin mor Petrikka (som var ansett for å være uanminnelig vakker), men at han la på seg mye etter at han passerte 50 år.<ref>Larsen 2003, s. 23</ref> Lars d.y. hadde ansvar for postkjøringen fire ganger i uken, og fikk en årlig godtgjørelse på 5 [[speciedaler]] for dette. | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
=== Bryllup === | === Bryllup === | ||
[[ | [[Bilde:Floan bryllup1900.jpg|thumb|300px|Bryllupsgjester sammen med brudepartet foran hovedbygningen. 120 gjester fra 28 gårder overvar bryllupet den [[19. april]] [[1900]].]] | ||
Johan L. Fløan var egentlig [[forlovelse|forlovet]] som 20-åring, men måtte bryte denne grunnet usanne beskyldninger fra andre gutter i bygda. Han gikk fra henne med tungt hjerte, og det skulle ta ham 19 år å finne en som kunne måle seg med henne: 41 år gammel traff han Gusta Oline Johnsdatter<ref>Vinge 2001, s. 256</ref> Røkke (født [[2. januar]] [[1881]]), og de ble svært glade i hverandre. De satte bryllupsdagen til [[19. april]] [[1900]], og det ble sendt ut invitasjon til 28 gårder, og de inviterte bestod av slekt, venner, naboer, tidligere tjenestefolk osv. Sendingskvelden på onsdag [[18. april]] hadde i overkant av 30 gjester, mens selve bryllupet startet dagen etter. 120 gjester var til stede, og halvparten reiste hjem lørdagskvelden. Den andre halvparten reiste ikke hjem før søndag og mandag morgen. Den siste som dro var Johans gode venn fra militæret, Torsten Moksnes fra [[Frosta]], som dro hjemover tirsdag morgen. Da hadde bryllupet altså vart i nesten én uke. For et så langvarig bryllup var store mengder mat nødvendige: 1 stor [[kvige]], 2 [[kalv]]er, 1 [[sau|vær]], 9 store [[torsk]]er, [[øl]] av 1½ tønne [[malt]], 50 liter [[cognac]], 50 liter [[akevitt]], 10 liter sterk sprit, 10 liter kirsebærvin, 2 flasker curacaokrem og 40 liter [[vin]].<ref>Larsen 2003, s. 41</ref> Etter bryllupet måtte det kjøpes inn ytterlige 10 flasker cognac og akevitt, ettersom det var fullstendig tomt for skjenk. Johan L. Fløan skriver imidlertid i notatene sine at det ikke var noe fyll i bryllupet. | Johan L. Fløan var egentlig [[forlovelse|forlovet]] som 20-åring, men måtte bryte denne grunnet usanne beskyldninger fra andre gutter i bygda. Han gikk fra henne med tungt hjerte, og det skulle ta ham 19 år å finne en som kunne måle seg med henne: 41 år gammel traff han Gusta Oline Johnsdatter<ref>Vinge 2001, s. 256</ref> Røkke (født [[2. januar]] [[1881]]), og de ble svært glade i hverandre. De satte bryllupsdagen til [[19. april]] [[1900]], og det ble sendt ut invitasjon til 28 gårder, og de inviterte bestod av slekt, venner, naboer, tidligere tjenestefolk osv. Sendingskvelden på onsdag [[18. april]] hadde i overkant av 30 gjester, mens selve bryllupet startet dagen etter. 120 gjester var til stede, og halvparten reiste hjem lørdagskvelden. Den andre halvparten reiste ikke hjem før søndag og mandag morgen. Den siste som dro var Johans gode venn fra militæret, Torsten Moksnes fra [[Frosta]], som dro hjemover tirsdag morgen. Da hadde bryllupet altså vart i nesten én uke. For et så langvarig bryllup var store mengder mat nødvendige: 1 stor [[kvige]], 2 [[kalv]]er, 1 [[sau|vær]], 9 store [[torsk]]er, [[øl]] av 1½ tønne [[malt]], 50 liter [[cognac]], 50 liter [[akevitt]], 10 liter sterk sprit, 10 liter kirsebærvin, 2 flasker curacaokrem og 40 liter [[vin]].<ref>Larsen 2003, s. 41</ref> Etter bryllupet måtte det kjøpes inn ytterlige 10 flasker cognac og akevitt, ettersom det var fullstendig tomt for skjenk. Johan L. Fløan skriver imidlertid i notatene sine at det ikke var noe fyll i bryllupet. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
=== Familieliv === | === Familieliv === | ||
[[ | [[Bilde:Floan fam1930.jpg|thumb|320px|Familien Fløan i [[1930]]. Bak f.v.: Sigurd, John, Lars, Dagrun, Eldbjørg. Foran f.v.: Johan, Gunvor, Johanna og Gusta.]] | ||
Johan og Gusta fik til sammen åtte barn, hvorav syv nådde voksen alder. Eldstesønnen Lars drev gården fra 1946 til [[1971]], da han overdro den til sin sønn Johan L. Fløan d.y. Den første sønnen kalt John døde to uker gammel, mens den tredje sønnen fikk det samme navnet. John overtok gården Vold mellom (gnr. 29) etter sin svigerfar, og er farfar til [[Geir Ove Fløan]]. Sigurd jobbet på Fløan østre hele sitt voksne liv, og var til stor støtte for sin bror, Lars, som drev gården. Han var kjent som en intelligent og aktiv ung mann som blant annet spilte på [[Idrettslaget Fram|IL Fram]]s fotballag, men ble invalid da han mistet den ene foten under [[treske|tresking]]. Sigurd stiftet aldri egen familie, men hadde mange gode venner, og bodde på hjemgården til han døde 53 år gammel. De to yngste av Johan L. og Gustas barn, Johanna og Gunvor, er tvillinger. Johan beskrev hvor glad han og Gusta ble da tvillingene ble født, men bekymret seg for hvordan de eldste barna i søskenflokken ville reagere på denne ytterlige familieforøkelsen så sent.<ref>Larsen 2003, s. 45</ref> De eldste barna ble imidlertid svært glade i tvillingene. | Johan og Gusta fik til sammen åtte barn, hvorav syv nådde voksen alder. Eldstesønnen Lars drev gården fra 1946 til [[1971]], da han overdro den til sin sønn Johan L. Fløan d.y. Den første sønnen kalt John døde to uker gammel, mens den tredje sønnen fikk det samme navnet. John overtok gården Vold mellom (gnr. 29) etter sin svigerfar, og er farfar til [[Geir Ove Fløan]]. Sigurd jobbet på Fløan østre hele sitt voksne liv, og var til stor støtte for sin bror, Lars, som drev gården. Han var kjent som en intelligent og aktiv ung mann som blant annet spilte på [[Idrettslaget Fram|IL Fram]]s fotballag, men ble invalid da han mistet den ene foten under [[treske|tresking]]. Sigurd stiftet aldri egen familie, men hadde mange gode venner, og bodde på hjemgården til han døde 53 år gammel. De to yngste av Johan L. og Gustas barn, Johanna og Gunvor, er tvillinger. Johan beskrev hvor glad han og Gusta ble da tvillingene ble født, men bekymret seg for hvordan de eldste barna i søskenflokken ville reagere på denne ytterlige familieforøkelsen så sent.<ref>Larsen 2003, s. 45</ref> De eldste barna ble imidlertid svært glade i tvillingene. | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
== Siste år == | == Siste år == | ||
[[ | [[Bilde:Johanlfloan eldre.png|thumb|Johan L. Fløan på sine eldre dager, like før [[Andre verdenskrig]]]] | ||
Johan skrev i [[1931]] at det ble klaget på tiden, og at det var dårlig å være forbruker: «Men nå for tiden er folket svært fordringsfull i mat og klær og så vil folket oppføre seg som de store, og ikke som de små, men kroppen er vel jamngod når klærne kommer på, sier Aasen.»<ref>Larsen 2003, s. 31</ref> | Johan skrev i [[1931]] at det ble klaget på tiden, og at det var dårlig å være forbruker: «Men nå for tiden er folket svært fordringsfull i mat og klær og så vil folket oppføre seg som de store, og ikke som de små, men kroppen er vel jamngod når klærne kommer på, sier Aasen.»<ref>Larsen 2003, s. 31</ref> | ||
| Linje 126: | Linje 128: | ||
{{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}} | {{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}} | ||
[[Kategori:Norske bønder]] | [[Kategori:Norske bønder]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere i Nord-Trøndelag]] | [[Kategori:Lokalpolitikere i Nord-Trøndelag]] | ||