Johan Nygaardsvold

Minnesmerke over Johan Nygaardsvold ved Hommelvik kirke i Malvik.
Foto: Arnfinn Kjelland (2013).

Johan Nygaardsvold (født 6. september 1879 i Hommelvik i Strinden herred, nå Malvik kommune, død 13. mars 1952) var statsminister fra 1935 til 1945.

Johan Nygaardsvold var i yngre år sagbruks-, teglverks- og gardsarbeider i Hommelvik. I 1902 reiste han til USA, der han arbeidet på jernbaneanlegg, men i 1907 kom han heim igjen.

Han fikk etterhvert kallenavnet «Gubben», og var en norsk arbeiderpartipolitiker, ordfører i Malvik kommune 1920-1922, stortingsrepresentant 1916-1949 og parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1932–1935, samt statsminister i perioden 1935 til 1945. Han opprettet den andre norske regjering med basis i Det norske Arbeiderparti 20. mars 1935, etter at partiet hadde inngått det såkalte kriseforliket med Bondepartiet. Etter at regjeringen ble tvunget til å forlate Norge i juni 1940, ledet Nygaardsvold eksilregjeringen i London frem til våren 1945.

Som reformpolitiker før andre verdenskrig og som regjeringssjef ved angrepet på Norge i 1940 er Nygaardsvolds ettermæle todelt.[1] Han fikk gjennomført viktige velferdsordninger, men var blant de siste sentrale politikerne i Arbeiderpartiet som gikk inn for å ruste opp landets militære forsvar.[1] Under krigen ble han, sammen med kong Haakon VII, likevel en samlende skikkelse i den norske motstandskampen.[1]

Referanser