Johan Rønbeck: Forskjell mellom sideversjoner

I august [[1949]] kom Rønbeck opp med en idé om bygging av svømmehall i byen. Tomta var klar og startkapitalen på 700 kroner kom fra [[Fredsmarsjen 1945]]. Det var [[Oslo]], [[Steinkjer]] (november 1952) og [[Drammen]] som var de første til å få svømmehall i Norge. I 12 år arbeidet Rønbeck utrettelig for saken. Idrettsungdommen gikk på dørene til folk for å samle inn penger, og Jan Inge Hovig forskutterte tegningene på Rønbecks ærlige ansikt. I Oslo fikk Rønbeck den mektige [[Rolf Hofmo]] i [[STUI]] (Statens ungdoms- og idrettskontor) med på laget og fikk 20.000 kroner på konto to dager etter besøket. Også Forsvaret ble overtalt til å delta i dugnaden og stilte opp på tomtearbeidet. «Harstad-pessimismen» var da avløst av optimisme og engasjement, mente Harstad Tidende.

I [[Folkeparken i Harstad]] ble det satt opp en brakke som hadde stått i tyskernes fangeleir på [[Trondenes]]. Der var den først eid av [[Harstad Mandskor]]. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med [[Gudrun Leonhardsen]] som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt.

Rønbeck var aktiv i Harstad Arbeiderparti og møtte for partiet på et nominasjonsmøte i Tromsø der han kom på kant med selveste Nordlys-redaktør [[Ingvald Jaklin]]. Jaklin var dirigent på nominasjonsmøtet og det ble strid om listeplassen til [[Dagmar Andreassen]], Harstad. Hun hadde i to perioder vært 1. vararepresentant for [[Troms Arbeiderparti]], og nå mente man i Harstad at hun burde stå på sikker plass. Dette ble det kampvotering av, og Andreassen tapte. Rønbeck mente imidlertid at tingene ikke hadde gått riktig for seg ved at Jaklin hadde manipulert forsamlingen ved avstemningen. Han gikk hardt ut og truet med å politianmelde Jaklin. Dette forholdet førte til at Rønbecks tid som politiker var talte. En av konsekvensene var at han, som den fremste forkjemperen for svømmehall, ikke ble gjenvalgt i Svømmehallstyret og ble fratatt fribilletten der.

Blant de initiativ Rønbeck tok var opprettelsen av [[Harstad Turistheis og Friluftssenter]] midt på 1960-tallet. Et selskap ble stiftet med ordfører [[Leif Bothner]] som formann, Thomas N. Fernley, Hakadal, [[Jan Inge Hovig]] og Carl Chr. Lange, Oslo. Det var skaffet en del penger til utredningsarbeidet, og planene var støttet av Harstad kommune og [[Harstad Reiselivsforening]]. Andre i Harstad som var involvert i planarbeidet, var [[Knut Skoglund]] og [[Nils Norwich]]. Anlegget var planlagt å stå ferdig høsten [[1966]] eller sommeren [[1967]].

Rønbeck var medlem av [[Harstad Sportsklubb]] (HSK), som drev med atletsport, ski og fotball, og det var som leder for fotballaget han la ned det mest synlige arbeidet. Han var den suverene leder. Laget hadde ingen rekrutteringslag i aldersbestemte klasser, men som den administratoren Rønbeck var, klarte han å hente inn gode spillere blant soldater som avtjente verneplikten i Harstad, i tillegg til en liten, trofast spillerstall. Fotballkretsene Nord-Norge hadde frem til [[1957]] egen serieordning med seks lag fra [[Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets]] og [[Troms Fotballkrets]] i 1. divisjon. HSK spilte i 2. divisjon, og hadde sin beste prestasjon i [[1956]] da laget vant Harstad-avdelingen i 2. divisjon og skulle spille om opprykk til 1. divisjon mot Fløya, Tromsø. Den første kvalikkampen gikk i Harstad og endte uavgjort 2-2, mens HSK tapte 3-4 i omkampen i Tromsø.