28 932
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}} | {{thumb|Joinville byvåpen.png|Byvåpenet til Joinville er satt sammen blant annet av elementer fra de landene de første nybyggerne kom fra. Det nederste feltet til venstre inneholder den norske løven fra Norges [[riksvåpen]], sammen med det [[sveits]]iske korset.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Colônia Dona Francisca (1866).jpg|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.|Johann Otto Louis Niemeyer (1866).}} | |||
'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude> | '''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen. | Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen. | ||
De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] ( | De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] (1828-1911) fra [[Skogn]]. Han ble fire uker ved Colônia Dona Francisca, men reiste videre til Valparaíso i [[Chile]], og arbeidet seg derfra til California, der han i 1852 omsider kunne begynne å grave gull. Støp kom etterhvert tilbake til Trøndelag, men reiste senere til [[Australia]] for å grave gull der.<ref>Havik 1985, side 32-33.</ref> | ||
Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i: | Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i: | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
* {{WP-lenke|Kolonie-Zeitung|pt}}. | * {{WP-lenke|Kolonie-Zeitung|pt}}. | ||
* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}. | * Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}. | ||
* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. | * Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}. | ||
[[Kategori:Brasil]] | [[Kategori:Brasil]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||