Joinville

Sideversjon per 4. feb. 2015 kl. 12:48 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (kilde)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Joinville er en by i delstaten Santa Catarina i Brasil. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014.

Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.
Foto: Johann Otto Louis Niemeyer (1866).

Før grunnleggelsen

Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 f.Kr., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde det tupi-guaraníindianere her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine afrikanske slaver. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området.

I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kongen av Frankrike Louis Philippe. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til Storbritannia, der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet.

Colônia Dona Francisca

Prosjektet begynte i 1850, da kom visekonsul Léonce Aube, ledsaget av to arbeiderfamilier, ingeniøren som gjorde de første forbedringene og avgrensningene av den nye kolonien, og den fransk-sveitsiske kokken Louis Duvoisin.

Skipet «Colon» seilte ut fra Hamburg i 1851 med de første innvandrerne, og ankom Brasil 9. mars samme år. Den datoen ble Colônia Dona Francisca offisielt stiftet, med navn etter prinsessa. Dette ble imidlertid endret til Joinville året etter, til ære for prinsen. Senere kom skipet «Emma & Louise», med ytterligere 114 personer.

En sommerresidens ble bygd for å huse prinsen og prinsessen av Joinville, med en palmeallé foran huset. Imidlertid kom de aldri til byen, og huset er i dag Museu Nacional de Imigração e Colonização – Palácio dos Príncipes de Joinville. Palmealléen ble til Rua das Palmeiras («Palmegata»), som nå er en turistattraksjon.

Gullgravere fra Trøndelag

Koloniseringen i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 19. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra Trondhjem med California som mål, og ombord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.

Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til Colonisations-Verein inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, skjønt noen av dem snudde da de fikk se ankomststedet. 61 av dem ble med på å grunnlegge byen. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i Joinville. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.[1] Den dag i dag anerkjennes disse nordmennene som Joinvilles grunnleggere, sammen med sine tyske og sveitsiske medkolonister.

Nyere tid

I etterkrigstida ble byen industrialisert, og ble kjent som «Manchester Catarinense» (Manchester i Santa Catarina).

Fotnoter

  1. Fløgstad 1999, side 81-85.

Litteratur