Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Gjøvik-historie) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Jon Thomle var aktiv i [[Friidrettsgruppen Gjøvik]] før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter. | Jon Thomle var aktiv i [[Friidrettsgruppen Gjøvik]] før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter. | ||
Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i 5. SS-Division Wiking som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde | Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i [[5. SS-Division Wiking]] som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde falt i fronttjenesten. Vel hjemme konsentrerte Jon Thomle seg om andre ting, men ved et tilfelle hjalp han [[Magnus Opdahl]] med å trakassere [[Leif Castberg]] i Gjøvik. Eks-ordfører Castberg måtte skrubbe fortauet etter at ukjente personer hadde skriblet en oppfordring til kinostreik. Jon Thomle fortsatte å stå i Hirden og i februar 1945 møtte han i [[Hirdens Alarmenhet]] i Oslo. | ||
Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i [[rettsoppgjøret]], da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var | Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i [[rettsoppgjøret]], da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var «100 % nazist — fremdeles». Dommen ble anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men gikk ikke gjennom. Thomle satt fengslet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] før han skal ha blitt sluppet ut i juli 1948. | ||
Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre [[Statens skogskole]] på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han [[Treider]] i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved [[Lands sag og høvleri]] i [[Odnes]] og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i [[Brandbu almenning]]. | Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre [[Statens skogskole]] på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han [[Treider]] i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved [[Lands sag og høvleri]] i [[Odnes]] og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i [[Brandbu almenning]]. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Forstmenn]] | [[Kategori:Forstmenn]] | ||
[[Kategori:Frontkjempere]] | [[Kategori:Frontkjempere]] | ||
[[Kategori:Hirden]] | |||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Idrettsledere]] | [[Kategori:Idrettsledere]] | ||