Skribenter
10 736
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Justervesenets bygg.jpg|Justervesenets bygg fra 1997.| | {{thumb|Justervesenets bygg.jpg|Justervesenets bygg fra 1997.|Mick Tully/Justervesenet}} | ||
'''Justervesenet''' er en statlig etat med ansvar for nasjonale normaler for målenheter og kontroll av måleredskaper. De har sin hovedvirksomhet i [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]] 99 på [[Kjeller]], med rundt 100 ansatte. | '''Justervesenet''' er en statlig etat med ansvar for nasjonale normaler for målenheter og kontroll av måleredskaper. De har sin hovedvirksomhet i [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]] 99 på [[Kjeller]], med rundt 100 ansatte. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
De internasjonale, metriske måleenhetene ble introdusert i lov av 1875. Loven oppgir blant annet omregningsfaktorer for de tallrike gamle måleenhetene ([[Leksikon:skjeppe|skjepper]], [[Fot|fot]], [[alen]], [[pund |pund]]…) til de nye enhetene, som gjorde livet enklere for både forbrukere og profesjonelle. Norge signerte Meterkonvensjonen i 1875. | De internasjonale, metriske måleenhetene ble introdusert i lov av 1875. Loven oppgir blant annet omregningsfaktorer for de tallrike gamle måleenhetene ([[Leksikon:skjeppe|skjepper]], [[Fot|fot]], [[alen]], [[pund |pund]]…) til de nye enhetene, som gjorde livet enklere for både forbrukere og profesjonelle. Norge signerte Meterkonvensjonen i 1875. | ||
På generalkonferansen for mål og vekt som ble avholdt i Versailles i november 2018 ble de foreslåtte endringene i SI-systemet vedtatt. I korthet går dette ut på at alle grunnenhetene i SI nå blir koblet mot naturkonstanter, kilogrammet inkludert. Det er med andre ord funnet fullgode metoder for å erstatte loddet i Paris. Endringene trer i kraft på verdens metrologidag 20. mai 2019. Den norske kilogramprototypen vil imidlertid kunne brukes som referanse. Forskjellen er at vi nå kan hente sporbarhet ikke bare i Paris, men hos institutter som kan gjennomføre en slik realisering. Det mest omtalte eksperimentet er den såkalte Kibble-vekten, som måler elektromagnetisk kraft mot tyngdekraftens påvirkning på et objekt. Man får da en lesbar spenning som kan brukes til å definere objektets masse. | |||
== Spesialkonstruert bygning == | == Spesialkonstruert bygning == | ||
{{thumb|Justervesenets Klimaanlegg.jpg|Justervesenets omfattende klimaanlegg.| | {{thumb|Justervesenets Klimaanlegg.jpg|Justervesenets omfattende klimaanlegg.|Mick Tully/Justervesenet}} | ||
Justervesenets hovedkvarter flyttet fra [[Oslo]] sentrum til sitt nye bygg på Kjeller i 1997, spesialkonstruert for de krevende målingene som utføres i Nasjonalt laboratorium. Huset er designet for nøyaktig måleteknikk og er blant de mest avanserte bygninger i hele [[Europa]]. Det har en spesiell arkitektur, tegnet av sivilarkitekt [[Kristin Jarmund]], med Statsbygg som byggherre. Bygget har mottatt Houens arkitekturpris i tillegg til Skedsmo kommunes pris for god arkitektur. | Justervesenets hovedkvarter flyttet fra [[Oslo]] sentrum til sitt nye bygg på Kjeller i 1997, spesialkonstruert for de krevende målingene som utføres i Nasjonalt laboratorium. Huset er designet for nøyaktig måleteknikk og er blant de mest avanserte bygninger i hele [[Europa]]. Det har en spesiell arkitektur, tegnet av sivilarkitekt [[Kristin Jarmund]], med Statsbygg som byggherre. Bygget har mottatt Houens arkitekturpris i tillegg til Skedsmo kommunes pris for god arkitektur. | ||