Køyen under Sæter nordre

Køyen
Her mellom Snertingdal og brukene på Mellom lå Køyen/Koia. Rett over vegen kom senere en bolig. Utsnitt fra Kongsvinger vestsides utmarkslags jakt- og turkart,
Alt. navn:	Drammen, Sæterkøyen, Koia
Først nevnt:	Ca. 1780
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	56
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Tidligere husmannsplass

Husmannsplassen Køyen under gården Sæter nordre i tidligere Vinger kommune er kjent fra rundt 1780. Da plassen blir forlatt rundt 1915 heter den fortsatt Køyen, men i mellomtiden har den også blitt benevnt Drammen og Boger. Plassen lå mellom Snertingdal og Mellem.

Gullik Olsen født 1752 fra Rustad er første kjente bruker og kan ha vært den som ryddet plassen. Han og kona Helene Nilsdatter bodde først på Gjøsgårdshaugen og var her som husmenn med jord ved tellingen 1801 sammen med fem barn mellom 2 og 19 år, hvorav de siste med sikkerhet er født her på Køyen. Familien flyttet fra bygda tidlig på 1800-tallet og plassen lå nok øde en tid,

Hans Pedersen, født 1832 på Bergermellem i Brandval, var dreng på Sæter da han i 1854 ble gift med Eli Svenningsdatter, født1820 fra Flatberget i Brandval. De slo seg ned her på Køyen og fikk Ole i 1854, Petter 1858 og Inga i 1863. Hun døde 1867. Det er skrevet at boligen skulle ha vært ei lita jordkoie, men her er det nok snakk om to boliger. Ved tellingen 1865 bor familien til Hans sammen med to leieboere, til sammen sju personer, i det som da benevnes Drammen og som er en nyoppsatt bolig, mens en arbeiderfamilie på fem bor i koien. I 1865 har plassen 2 kyr og 1 sau, det settes 1,5 tønne poteter, og avlinger består av bygg og havre.

Hans Pedersen dør 1869, og ved tellingen 1875 har tilsynelatende den øvrige arbeiderfamilien flyttet fra Køyen. Eli bor nå sammen med sine to sønner. Hun har 1 ku, setter 1 tønner poteter, og høster bygg og havre. Plassen omtales som Sætersundet – hvor «husmannsenka får litt jord!», men forklaringen er nok at den gang var området ved Køyen lagt til dette bruket. I tellingen opplyses også at sønnene er født på Sætersund i Vinger, mens kirkebøkene refererer til Køyen, så noe flytting har nok ikke skjedd.

Eli Svenningsdatter fikk i 1848 datteren Sofie med Peder Danielsen på Flygind. Ved tellingen 1891 bor Eli og Sofie Pedersdatter her sammen med Sofies datter Inger Marie på 10 år. I tillegg bor to leieboere på plassen som nå omtales som Boger. De voksne sønnene har flyttet fra bygda.

År 1900 kalles plassen igjen Drammen og Eli er plassbruker med jord, men i 1910 har datteren Sofie overtatt. Plassen kalles nå Køyen og den 90 år gamle Eli bor her fortsatt. Tre steinhuggere er leieboere. Etter dette er det verken spor i kildene eller i terrenget etter denne plassen. Nærmeste høydedraget i vest heter Koiaberget og minner om den gamle husmannsplassen.

Kilder og litteratur

• Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og Brandval, folketellinger, samt gamle aviser og kart.
• Om Sæter, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 405. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket

Folketellinger:

• Gullik Olsen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Hans Pedersen, Drammen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Sørren Amundsen, Køien i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Eli Svenningsdatter, Sæthersundet i folketelling 1875 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Eli Svenningsen, Boger i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Eli Svenningsdatter, Drammen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Eli Svenningsdatter, Køien i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet