Kai Fjell: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Kai Fjell faksimile 1978.jpg|Faksimile fra avisa [[Fremtiden]] 28. oktober 1978: utsnitt av artikkel om Kai Fjell.}} | ||
'''[[Kai Fjell|Kai Breder Fjell]]''' (født 2. mars 1907 i [[Skoger kommune|Skoger]] i nåværende [[Drammen kommune]], død i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. januar 1989) var maler, tegner og scenograf med en variert produksjon. Han sto blant annet bak betydelige utsmykningsarbeider i [[Regjeringskvartalet]] og i terminalbygget ved [[Oslo lufthavn Fornebu]]. | |||
'''[[Kai Fjell|Kai Breder Fjell]]''' (født 2. mars 1907 i Skoger i nåværende [[Drammen kommune]], død i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. januar 1989) var maler, tegner og scenograf med en variert produksjon. Han sto | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Kai Fjell utsmykninger Høyblokka Regjeringskvartalet.jpg|Utsmykninger av Kai Fjell i [[Høyblokka]] i [[Regjeringskvartalet]].|Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum}} | |||
{{thumb høyre| Fornebu terminalbygningen interiør.JPG|Motiv fra tidligere Oslo lufthavn Fornebu, med Kai Fjells utsmykninger, som er bevart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | {{thumb høyre| Fornebu terminalbygningen interiør.JPG|Motiv fra tidligere Oslo lufthavn Fornebu, med Kai Fjells utsmykninger, som er bevart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
Kai Fjell vokste opp på skogsgården Andorsrud i daværende [[Skoger kommune]], i dag del av [[Drammen kommune]]. I begynnelsen av 1920-tallet flyttet familien til gården Nordby i Horndalen | Kai Fjell vokste opp på skogsgården Andorsrud i daværende [[Skoger kommune]], i dag del av [[Drammen kommune]]. I begynnelsen av 1920-tallet flyttet familien til gården Nordby i Horndalen ved [[Elverum]], men Fjell ble igjen hos en tante i Drammen, hvor han tok middelskoleeksamen ved Drammen høyere almenskole i 1924. Deretter tilbrakte han de neste tre årene på Nordby hvor han, med noen avbrudd, deltok i gårdsdriften. | ||
Fjell ble tidlig interessert i både tegning og dyreliv, og begynte i 1927 sin kunstnerutdanning i hovedstaden. Han var først elev ved Carl von Hannos malerskole og ved Kunst- og håndverksskolen i 1927, og ved Kunstakademiet 1927-1928. Han var deretter reklametegner, før han i 1931 begynte å male. Gjennombruddet fikk han med en stor utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo i 1937. | Fjell ble tidlig interessert i både tegning og dyreliv, og begynte i 1927 sin kunstnerutdanning i hovedstaden. Han var først elev ved Carl von Hannos malerskole og ved Kunst- og håndverksskolen i 1927, og ved Kunstakademiet 1927-1928. Han var deretter reklametegner, før han i 1931 begynte å male. Gjennombruddet fikk han med en stor utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo i 1937. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Hans første bilder var påvirket av tysk ekspresjonisme, og var dystre og fargefattige. Fra slutten av 1930-årene gikk han inn i en ny periode, kjennetegnet ved en rikere og fyldigere koloritt med myke overganger, og en motivkrets der kvinnedyrkelsen sto i sentrum. Senere i livet laget han også pasteller, samt bokillustrasjoner og teaterdekorasjoner. | Hans første bilder var påvirket av tysk ekspresjonisme, og var dystre og fargefattige. Fra slutten av 1930-årene gikk han inn i en ny periode, kjennetegnet ved en rikere og fyldigere koloritt med myke overganger, og en motivkrets der kvinnedyrkelsen sto i sentrum. Senere i livet laget han også pasteller, samt bokillustrasjoner og teaterdekorasjoner. | ||
Fjell representerte Norge på Venezia-biennalen i og var hovedutstiller under Festspillene i Bergen i 1971. Som maler er han representert i flere norske og nordiske kunstmuseer. | Fjell representerte Norge på Venezia-biennalen i 1953, og var hovedutstiller under Festspillene i Bergen i 1971. Som maler er han representert i flere norske og nordiske kunstmuseer. | ||
Blant Fjells malerier kan nevnes: | Blant Fjells malerier kan nevnes: | ||
*Barnemorderske, 1934 | *''Barnemorderske'', 1934 | ||
*Likkjøreren, 1936 | *''Likkjøreren'', 1936 | ||
*Kalven reiser seg, 1936 (i Nasjonalgalleriet) | *''Kalven reiser seg'', 1936 (i Nasjonalgalleriet) | ||
*Under takrenna, 1936 | *''Under takrenna'', 1936 | ||
*Modellenes hyllest, 1936 (i Nasjonalgalleriet) | *''Modellenes hyllest'', 1936 (i Nasjonalgalleriet) | ||
*Gratulanter, 1937 | *''Gratulanter'', 1937 | ||
*Musikanten, 1937 | *''Musikanten'', 1937 | ||
*Den sunkne by, 1954 | *''Den sunkne by'', 1954 | ||
*''Tømmerhogger'', 1971 (fra 1977 del av utsmykningene ved [[Norsk Skogbruksmuseum]]). | |||
Fjell laget også | Fjell laget også enkelte monumentale, offentlige utsmykninger, som for eksempel: | ||
*[[Regjeringskvartalet]]: relieffer i sandblåst betong, sammen med [[Carl Nesjar]], 1959 | *[[Regjeringskvartalet]]: relieffer i sandblåst betong, sammen med [[Carl Nesjar]], 1959 | ||
*[[Bakkehaugen kirke]], Oslo: Glassmosaikk og relieffer i sandblåst betong sammen med Carl Nesjar, 1960, | *[[Bakkehaugen kirke]], Oslo: Glassmosaikk og relieffer i sandblåst betong sammen med Carl Nesjar, 1960, | ||
*[[Oslo lufthavn Fornebu]]: monumentalmaleri i avgangshallen, sammen med Snorre Andersen, 1965-1968 (bevart | *[[Oslo lufthavn Fornebu]]: monumentalmaleri i avgangshallen, sammen med Snorre Andersen, 1965-1968 (er bevart etter nedleggelsen av flyplassen i 1998). | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Etter at de giftet seg i 1931 flyttet ekteparet Fjell til en loftsleilighet i [[Bygdøy alle]] 62 i Oslo. Her hadde han også atelier. På samme adresse bodde en periode også blant andre kunstneren [[Erik Harry Johannessen]] (1902-1980). Ekteparet Fjell bodde i Bygdøy alle til 1946, da de kjøpte en gammel villa i [[Strandveien (Bærum)|Strandveien]] 61 på Lysaker i Bærum. Her bodde han til sin død. Huset har bevarte dekorasjoner av Fjell, som hadde atelier i kjelleren. I 1939 kjøpte Fjell for øvrig et feriested i [[Flatdal]] i Telemark. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
Kai Fjell er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er unikt, det er prydet med en liten totempæl av tre med en kvinneskikkelse. | Kai Fjell er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er unikt, det er prydet med en liten totempæl av tre med en kvinneskikkelse. | ||
[[Kai Fjells vei]] på Åskollen i [[Drammen kommune]] fikk navn etter ham i 1993. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb høyre| Kai Fjells vei Drammen 2015.jpg|Motiv fra [[Kai Fjells vei]] i Drammen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/481/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1939] | |||
*Aftenposten 18. januar 1989: nekrolog over Kai Fjell, av Erik Egeland. | *Aftenposten 18. januar 1989: nekrolog over Kai Fjell, av Erik Egeland. | ||
*[https://nbl.snl.no/Kai_Fjell Even Hebbe Johnsrud om Kai Fjell i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Kai_Fjell Even Hebbe Johnsrud om Kai Fjell i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2681&Category.ID=1511 Terra Buskerud: artikkel om Kai Fjell av Einar Sørensen] | *[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2681&Category.ID=1511 Terra Buskerud: artikkel om Kai Fjell av Einar Sørensen] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0155.html Hvem er Hvem 1973 om Kai Fjell] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0155.html Hvem er Hvem 1973 om Kai Fjell] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036492005589 Folketellingen 1910 for Skoger]. Her er navnet Fjeld benyttet | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/7b598ab6a55014015fa66c93495be538?index=2#0 Erik Egeland: ''Kai Fjell''. Oslo: Stenersen, 1977] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036492005589 Folketellingen 1910 for Skoger]. Her er navnet ''Fjeld'' benyttet | |||
* {{hbr1-1|pf01036492005589|Kai Fjell}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Fjell,Kai}} | {{DEFAULTSORT:Fjell,Kai}} | ||
| Linje 57: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Elverum kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1907]] | [[Kategori:Fødsler i 1907]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1989]] | [[Kategori:Dødsfall i 1989]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Tegnere]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 6. jun. 2023 kl. 08:31
Faksimile fra avisa Fremtiden 28. oktober 1978: utsnitt av artikkel om Kai Fjell.
Kai Breder Fjell (født 2. mars 1907 i Skoger i nåværende Drammen kommune, død i Bærum 10. januar 1989) var maler, tegner og scenograf med en variert produksjon. Han sto blant annet bak betydelige utsmykningsarbeider i Regjeringskvartalet og i terminalbygget ved Oslo lufthavn Fornebu.
Familie
Kai Fjell, navnet opprinnelig skrevet Fjeld, var sønn av gårdbruker og maler Conrad Bendiks Fjell og Astrid Andersen, og ble gift i 1931 med Ingeborg Helene Holt (1907–1999). Han var søstersønn av Marie Hamsun (1881-1969).
Liv og virke
Utsmykninger av Kai Fjell i Høyblokka i Regjeringskvartalet.
Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum
Motiv fra tidligere Oslo lufthavn Fornebu, med Kai Fjells utsmykninger, som er bevart.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Kai Fjell vokste opp på skogsgården Andorsrud i daværende Skoger kommune, i dag del av Drammen kommune. I begynnelsen av 1920-tallet flyttet familien til gården Nordby i Horndalen ved Elverum, men Fjell ble igjen hos en tante i Drammen, hvor han tok middelskoleeksamen ved Drammen høyere almenskole i 1924. Deretter tilbrakte han de neste tre årene på Nordby hvor han, med noen avbrudd, deltok i gårdsdriften.
Fjell ble tidlig interessert i både tegning og dyreliv, og begynte i 1927 sin kunstnerutdanning i hovedstaden. Han var først elev ved Carl von Hannos malerskole og ved Kunst- og håndverksskolen i 1927, og ved Kunstakademiet 1927-1928. Han var deretter reklametegner, før han i 1931 begynte å male. Gjennombruddet fikk han med en stor utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo i 1937.
Hans første bilder var påvirket av tysk ekspresjonisme, og var dystre og fargefattige. Fra slutten av 1930-årene gikk han inn i en ny periode, kjennetegnet ved en rikere og fyldigere koloritt med myke overganger, og en motivkrets der kvinnedyrkelsen sto i sentrum. Senere i livet laget han også pasteller, samt bokillustrasjoner og teaterdekorasjoner.
Fjell representerte Norge på Venezia-biennalen i 1953, og var hovedutstiller under Festspillene i Bergen i 1971. Som maler er han representert i flere norske og nordiske kunstmuseer.
Blant Fjells malerier kan nevnes:
- Barnemorderske, 1934
- Likkjøreren, 1936
- Kalven reiser seg, 1936 (i Nasjonalgalleriet)
- Under takrenna, 1936
- Modellenes hyllest, 1936 (i Nasjonalgalleriet)
- Gratulanter, 1937
- Musikanten, 1937
- Den sunkne by, 1954
- Tømmerhogger, 1971 (fra 1977 del av utsmykningene ved Norsk Skogbruksmuseum).
Fjell laget også enkelte monumentale, offentlige utsmykninger, som for eksempel:
- Regjeringskvartalet: relieffer i sandblåst betong, sammen med Carl Nesjar, 1959
- Bakkehaugen kirke, Oslo: Glassmosaikk og relieffer i sandblåst betong sammen med Carl Nesjar, 1960,
- Oslo lufthavn Fornebu: monumentalmaleri i avgangshallen, sammen med Snorre Andersen, 1965-1968 (er bevart etter nedleggelsen av flyplassen i 1998).
Bosteder
Etter at de giftet seg i 1931 flyttet ekteparet Fjell til en loftsleilighet i Bygdøy alle 62 i Oslo. Her hadde han også atelier. På samme adresse bodde en periode også blant andre kunstneren Erik Harry Johannessen (1902-1980). Ekteparet Fjell bodde i Bygdøy alle til 1946, da de kjøpte en gammel villa i Strandveien 61 på Lysaker i Bærum. Her bodde han til sin død. Huset har bevarte dekorasjoner av Fjell, som hadde atelier i kjelleren. I 1939 kjøpte Fjell for øvrig et feriested i Flatdal i Telemark.
Ettermæle
I en nekrolog over Kai Fjell i Aftenposten 18. januar 1989, av Erik Egeland, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Et unikum i norsk billedkunst har lagt penselen ned. En nobel personlighet er gått bort. Det kvinnelige har tapt en ridder. Men et eventyr står bekreftet tilbake. Fortellingen om den stygge andungen som ble til en svane, er med sjelden klarhet virkeliggjort i Kai Fjells kunstneriske utvikling. Hans bilder er for lengst folke-eie, spredt i reproduksjoner over hele verden, i de forskjelligste miljøer. ... Hans ypperste verker bærer tidløshetens kjennetegn, slik den norske myten elsker det: fra det stedegne norske til det universelle og almenmenneskelige. | ||
Kai Fjell er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er unikt, det er prydet med en liten totempæl av tre med en kvinneskikkelse.
Kai Fjells vei på Åskollen i Drammen kommune fikk navn etter ham i 1993.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1939
- Aftenposten 18. januar 1989: nekrolog over Kai Fjell, av Erik Egeland.
- Even Hebbe Johnsrud om Kai Fjell i Norsk biografisk leksikon
- Terra Buskerud: artikkel om Kai Fjell av Einar Sørensen
- Hvem er Hvem 1973 om Kai Fjell
- Erik Egeland: Kai Fjell. Oslo: Stenersen, 1977
- Folketellingen 1910 for Skoger. Her er navnet Fjeld benyttet
- Kai Fjell i Historisk befolkningsregister.