Kasper Andresen: Forskjell mellom sideversjoner
(retter FT-lenke) |
({{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Etter fire år som baker i [[Brua i Brandbu]] flytta han i 1896 tilbake til Gjøvik, et sted som da var i sterk vekst på grunn av den planlagte [[Gjøvikbanen]]. Andresens bakerforretning i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 10]] ble snart byens og distriktets største. I tillegg til bakeriet dreiv Andresen med engrossalg av mjøl og en del andre kolonialvarer til landhandlerne rundt Gjøvik. I 1913 engasjerte virksomheten inkludert en filial på Raufoss nærmere tjue personer.</onlyinclude> | Etter fire år som baker i [[Brua i Brandbu]] flytta han i 1896 tilbake til Gjøvik, et sted som da var i sterk vekst på grunn av den planlagte [[Gjøvikbanen]]. Andresens bakerforretning i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 10]] ble snart byens og distriktets største. I tillegg til bakeriet dreiv Andresen med engrossalg av mjøl og en del andre kolonialvarer til landhandlerne rundt Gjøvik. I 1913 engasjerte virksomheten inkludert en filial på Raufoss nærmere tjue personer.</onlyinclude> | ||
Mange av de ansatte bodde også hjemme hos bakeren, i tråd med tidas paternalistiske skikk. 1900-folketellinga viser at tre bakerdrenger (lærlinger), en bakersvenn, to tjenestejenter, en gårdsgutt og ei butikkjomfru bodde hos Andresen. Slik skildra skolebestyrer Enok Osnes et besøk hjemme hos bakeren i Storgata: {{sitat|Foreldre og barn, gjester og tjenere, arbeidere og funksjonærer som ikke hadde egne heimer, men hadde kosten i huset, satt alle ved samme bord. Det var det samme om gjesten var bonde eller professor. Han ble plassert overfor bakersvenner og lærlinger. Her var det ikke snobbete klasse- og rangsskilnad, men sunt, praktisk demokrati.}} | Mange av de ansatte bodde også hjemme hos bakeren, i tråd med tidas paternalistiske skikk. 1900-folketellinga viser at tre bakerdrenger (lærlinger), en bakersvenn, to tjenestejenter, en gårdsgutt og ei butikkjomfru bodde hos Andresen. Slik skildra skolebestyrer [[Enok Osnes]] et besøk hjemme hos bakeren i Storgata: {{sitat|Foreldre og barn, gjester og tjenere, arbeidere og funksjonærer som ikke hadde egne heimer, men hadde kosten i huset, satt alle ved samme bord. Det var det samme om gjesten var bonde eller professor. Han ble plassert overfor bakersvenner og lærlinger. Her var det ikke snobbete klasse- og rangsskilnad, men sunt, praktisk demokrati.}} | ||
== Religiøs Venstre-mann == | == Religiøs Venstre-mann == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{thumb høyre|Kasper Andresen Storgata.jpg|Kasper Andresens bakeri og konditori, Storgata 10 på Gjøvik. Bygget er revet.}} | {{thumb høyre|Kasper Andresen Storgata.jpg|Kasper Andresens bakeri og konditori, Storgata 10 på Gjøvik. Bygget er revet.}} | ||
{{thumb høyre|Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG|Gravminnet på [[Gjøvik kirkegård]].|2015}} | {{thumb høyre|Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG|Gravminnet på [[Gjøvik kirkegård]].|2015}} | ||
Kasper Andresen var gift med [[Hansine Andresen|Hansine Sundesen]] (født 1868) fra [[Kristiansand]]. To av sønnene deres, Hans og Wilhelm, tok over forretningen i 1938. | Kasper Andresen var gift med [[Hansine Andresen|Hansine Sundesen]] (født 1868) fra [[Kristiansand]]. To av sønnene deres, Hans og Wilhelm, tok over forretningen i 1938. En annen sønn, [[Sverre Andresen|Sverre]], ble banksjef i Trondheim. | ||
[[Kasper Andresens veg]], som er oppkalt etter ham, ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] i [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] i Gjøvik. Her ligger også «Kaspergården». | [[Kasper Andresens veg]], som er oppkalt etter ham, ligger på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] i [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] i Gjøvik. Her ligger også «Kaspergården». | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
*''Kasper Andresen Gjøvik 75 år (1892-1967)'', Gjøvik 1967. | *''Kasper Andresen Gjøvik 75 år (1892-1967)'', Gjøvik 1967. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037076000946|Kasper Andresen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Andresen, Kasper}} | {{DEFAULTSORT:Andresen, Kasper}} | ||
| Linje 31: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog]] | [[Kategori:Aurskog]] | ||
[[Kategori:Gran kommune]] | |||
[[Kategori:Brandbu]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. mar. 2023 kl. 07:47
Kasper Andresen (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik.
Lære
Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg.
Tilbake til Gjøvik
Etter fire år som baker i Brua i Brandbu flytta han i 1896 tilbake til Gjøvik, et sted som da var i sterk vekst på grunn av den planlagte Gjøvikbanen. Andresens bakerforretning i Storgata 10 ble snart byens og distriktets største. I tillegg til bakeriet dreiv Andresen med engrossalg av mjøl og en del andre kolonialvarer til landhandlerne rundt Gjøvik. I 1913 engasjerte virksomheten inkludert en filial på Raufoss nærmere tjue personer.
Mange av de ansatte bodde også hjemme hos bakeren, i tråd med tidas paternalistiske skikk. 1900-folketellinga viser at tre bakerdrenger (lærlinger), en bakersvenn, to tjenestejenter, en gårdsgutt og ei butikkjomfru bodde hos Andresen. Slik skildra skolebestyrer Enok Osnes et besøk hjemme hos bakeren i Storgata:
| Foreldre og barn, gjester og tjenere, arbeidere og funksjonærer som ikke hadde egne heimer, men hadde kosten i huset, satt alle ved samme bord. Det var det samme om gjesten var bonde eller professor. Han ble plassert overfor bakersvenner og lærlinger. Her var det ikke snobbete klasse- og rangsskilnad, men sunt, praktisk demokrati. | ||
Religiøs Venstre-mann
Ved sida av virket som baker rakk Andresen å engasjere seg i religiøs og politisk virksomhet. I 47 år var han medlem av styret for Viken kristelige ungdomsskole, og i 20 år satt han i bystyret for Venstre. Familiene Andresen, Landmark og Nesje var toneangivende i den religiøse delen av Gjøviks borgerskap i første halvdel av 1900-tallet, og disse familiene hadde nære forbindelser med hverandre, blant annet gjennom ekteskap.
Kasper Andresen var gift med Hansine Sundesen (født 1868) fra Kristiansand. To av sønnene deres, Hans og Wilhelm, tok over forretningen i 1938. En annen sønn, Sverre, ble banksjef i Trondheim.
Kasper Andresens veg, som er oppkalt etter ham, ligger på Kirkeby i Sørbyen i Gjøvik. Her ligger også «Kaspergården».
Kilder og litteratur
- Kasper Andresen i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Kasper Andersen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Festskrift til Kasper Andresen på 75-årsdagen, Gjøvik 1946.
- Kasper Andresen Gjøvik 75 år (1892-1967), Gjøvik 1967.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater