Kjeld Quist Christensen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|KQC.JPG|Kjeld Quist Christensen.|''Studentene fra 1935'' (1960)}}

'''[[Kjeld Quist Christensen]]''' (født 24. juni 1917 i [[Aker kommune|Aker]], død 1983 i [[Argentina]]) var turner, lege og [[Nasjonal Samling|NS]]-mann.

Han var sønn av overlege [[Einar Axel Christensen]] (1878–1943) og Agnes Quist Hansen (1883–). I 1943 ble Kjeld gift med Aud Noreger, datter av [[Sophus Noreger]] og søster av [[Bjørn Noreger]]. Disse tre i Clausen-familien hadde tatt det nasjonalistiske etternavnet Noreger og ble til dels framstående NS-medlemmer, i motsetning til flere andre i familien. Kjeld og Aud fikk to barn; det eldste ble født i 1944 og døde i 1974, før de fikk en sønn i 1962. Broren Per var med i Hirden og Grensepolitiet til han ble skutt i 1942.

Quist Christensen fullførte [[cand.med.]]-graden først etter krigen, men var i 1944–45 ansatt for kortere tid ved Oslo legevakt, [[Sandefjord sykehus]] og [[Berg interneringsleir]]. Han var også lege i [[frontkjemper]]tjeneste og studerte med stipend i Leipzig, og ble dekorert med ''Kriegsverdienstkreuz mit Schwerter'' i 1942.

Etter krigen emigrerte han til Argentina i 1947 og tjenestegjorde på sykehus i Salta. Han sa seg foreløpig ferdig i 1950, returnerte til Oslo og fikk endelig cand.med.-graden fra [[universitetet i Oslo|universitetet]] i 1951. Han dro da tilbake til Salta og jobbet der, blant annet som bedriftslege for det statige oljeselskapet YPF og på ulike klinikker. I 1957 tok han doktorgrad i Tucumán, og ble året etter overlege for traumatologi og akuttmedisin, fra 1970 leder for medisinsk og kirurgisk avdeling på akuttmottaket til poliklinikken i Salta.