Skribenter
87 027
redigeringer
Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928) (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:50
, 5. sep. 2021ingen redigeringsforklaring
(Opprettet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<br> | <br> | ||
===TEKNISK UKEBLAD 13/1-1928=== | |||
Det er især 3 forfattere som mere generelt har behandlet den norske glassindustris historie, nemlig Fredrik Thaarup (1813), L. M. B. Aubert (1859) og H. Grosch (1899), men når det gjelder tiden før 1750-60 er de alle meget kortfattede og tildels motstridende. Det heter i almindelighet, at en Jørgen Qual eller Quale i 1736 fikk privilegium på å anlegge et glassverk («glass-pusteri») på sin gård Falkensten i Jarlsberg grevskap, men det kom ikke istand. Da derimot «Det norske kompani» blev stiftet i 1739, blev oprettelse av glassverk dets hovedopgave. Aubert skriver at allerede i 1739 anlagdes det første glassverk på gården Aas' grunn i Sandsver og efterfulgtes i 1744 av Nøstetangens krystall-glassfabrikk på Eiker prestegårds grunn. | Det er især 3 forfattere som mere generelt har behandlet den norske glassindustris historie, nemlig Fredrik Thaarup (1813), L. M. B. Aubert (1859) og H. Grosch (1899), men når det gjelder tiden før 1750-60 er de alle meget kortfattede og tildels motstridende. Det heter i almindelighet, at en Jørgen Qual eller Quale i 1736 fikk privilegium på å anlegge et glassverk («glass-pusteri») på sin gård Falkensten i Jarlsberg grevskap, men det kom ikke istand. Da derimot «Det norske kompani» blev stiftet i 1739, blev oprettelse av glassverk dets hovedopgave. Aubert skriver at allerede i 1739 anlagdes det første glassverk på gården Aas' grunn i Sandsver og efterfulgtes i 1744 av Nøstetangens krystall-glassfabrikk på Eiker prestegårds grunn. | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift. | Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift. | ||
Jeg skal så omtale «Det norske kompanis» | Jeg skal så omtale [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie|«Det norske kompanis»]] virksomhet. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer. | ||
Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref> | Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref> | ||
| Linje 130: | Linje 131: | ||
Den energiske og kunnskapsrike C. H. v. Storm (1718-77) blev nemlig i generalforsamlingen 14. og 19. juni 1753 valgt til kompaniets direktør, og 2S. juni s. å. overtok han ledelsen av alle anlegg. Kompaniets tap var da kalkulert til 5692 rdl. 2 sk. skjønt alle beholdninger «på det høieste beregnes». Storm tok sig med stor energi av kompaniets affærer; han reiste straks rundt til de forskjellige fabrikker for å bringe orden i forholdene, og tok sig særlig av glassfabrikasjonen, som han anså for å være den av kompaniets virksomheter, som var den fordelaktigste. Driften av begge glassverk var da innstillet, hvorfor Storm skaffet de nødvendige arbeidere tildels fra utlandet. Ved Nøstetangens krystall-glassfabrikk hadde den forrige direksjon opført en ny glassovn, som ennu ikke var brukt. Den blev nu satt i drift i begynnelsen av juli 1753, men det viste sig at den var så dårlig bygget, at den allerede efter et par dagers drift måtte undergå en grundig reparasjon, som kostet 3-400 rdl. og som voldte flere ukers forsinkelse. | Den energiske og kunnskapsrike C. H. v. Storm (1718-77) blev nemlig i generalforsamlingen 14. og 19. juni 1753 valgt til kompaniets direktør, og 2S. juni s. å. overtok han ledelsen av alle anlegg. Kompaniets tap var da kalkulert til 5692 rdl. 2 sk. skjønt alle beholdninger «på det høieste beregnes». Storm tok sig med stor energi av kompaniets affærer; han reiste straks rundt til de forskjellige fabrikker for å bringe orden i forholdene, og tok sig særlig av glassfabrikasjonen, som han anså for å være den av kompaniets virksomheter, som var den fordelaktigste. Driften av begge glassverk var da innstillet, hvorfor Storm skaffet de nødvendige arbeidere tildels fra utlandet. Ved Nøstetangens krystall-glassfabrikk hadde den forrige direksjon opført en ny glassovn, som ennu ikke var brukt. Den blev nu satt i drift i begynnelsen av juli 1753, men det viste sig at den var så dårlig bygget, at den allerede efter et par dagers drift måtte undergå en grundig reparasjon, som kostet 3-400 rdl. og som voldte flere ukers forsinkelse. | ||
I september s. å. innstiltes driften på Aas glasshytte, da glassovnen blev utvidet og der blev bygget 2 nye kjøleovner. Man hadde da fått en | I september s. å. innstiltes driften på Aas glasshytte, da glassovnen blev utvidet og der blev bygget 2 nye kjøleovner. Man hadde da fått en del nyengagerte arbeidere fra [[Mecklenburg]]. | ||
Da Storm overtok ledelsen blev beholdningene på Nøstetangen kalkulert til 3575 rdl. 3 mk. 18 sk., hvorav for 1655 rdl. 12 sk. i glassvarer av forskjellig slags. Beholdningen på Aas blev anslått til 1046 rdl. 2 mk. l8 sk., men hvor meget herav er glassvarer er ikke opgitt. | Da Storm overtok ledelsen blev beholdningene på Nøstetangen kalkulert til 3575 rdl. 3 mk. 18 sk., hvorav for 1655 rdl. 12 sk. i glassvarer av forskjellig slags. Beholdningen på Aas blev anslått til 1046 rdl. 2 mk. l8 sk., men hvor meget herav er glassvarer er ikke opgitt. | ||
| Linje 230: | Linje 231: | ||
Allerede det første kompanis direksjon kom tilslutt til det resultat, at det var glassfabrikasjonen, som gav de beste forhåpninger, men det var først stiftamtmann Storm, som med sin veldige energi overvandt alle vanskeligheter. Til tross for sitt store embede og forskjellige private affærer, nøiet han sig ikke med den overordnete administrasjon av kompaniets mangesidige virksomhet. Han tok sig så å si personlig av alle saker både store og små, han førte selv all korrespondanse, kopibøker og kassabøker (men hver fabrikk hadde sin «bokholder» 3: bestyrer), innkalte fagarbeidere fra utlandet, avsluttet kontrakter med funksjonærer, arbeidere og kommissærer (hvorav der var 17 i 1760), forfattet vidtløftige instrukser og «hyttereglementer» o.s.v. De utenlandske arbeidere (tyske, engelske og franske) skaffet ham mange vanskeligheter av forskjellig slags — gjeldssaker, ekteskapelige tvistigheter etc.; da en del av arbeiderne, som var katoliker, forlangte egen geistlig betjening, opnådde Storm kongens tillatelse til å skaffe en sådan (Casparus Deutzmann) fra Kjøbenhavn. — Med varene — såvel med fabrikasjonen som forsendelsen var der også mange vanskeligheter - man grøsser jo når man leser en ordre fra Storm om å sende en kasse «nøgne jomfruer» eller endog at der skal slipes «navn og trone» på 200 stkr. «nøgne jomfruer», — men det var bare en av de mest gangbare typer av vinglass. Der var forøvrig en broget mangfoldighet av varer især av drikkeglass, flasker og fater som Dantziger Kelchen eller Trondhjemske brennevins spitsglass o.s.v., lysekroner og lyseformer, sylteglass, lavendelflasker, tobakksdåser, blekkhus — og nattpotter; der var også «haugeklokker», apotekerglass, elektriserkuler og en sjelden gang nogen «chymiske piecer». | Allerede det første kompanis direksjon kom tilslutt til det resultat, at det var glassfabrikasjonen, som gav de beste forhåpninger, men det var først stiftamtmann Storm, som med sin veldige energi overvandt alle vanskeligheter. Til tross for sitt store embede og forskjellige private affærer, nøiet han sig ikke med den overordnete administrasjon av kompaniets mangesidige virksomhet. Han tok sig så å si personlig av alle saker både store og små, han førte selv all korrespondanse, kopibøker og kassabøker (men hver fabrikk hadde sin «bokholder» 3: bestyrer), innkalte fagarbeidere fra utlandet, avsluttet kontrakter med funksjonærer, arbeidere og kommissærer (hvorav der var 17 i 1760), forfattet vidtløftige instrukser og «hyttereglementer» o.s.v. De utenlandske arbeidere (tyske, engelske og franske) skaffet ham mange vanskeligheter av forskjellig slags — gjeldssaker, ekteskapelige tvistigheter etc.; da en del av arbeiderne, som var katoliker, forlangte egen geistlig betjening, opnådde Storm kongens tillatelse til å skaffe en sådan (Casparus Deutzmann) fra Kjøbenhavn. — Med varene — såvel med fabrikasjonen som forsendelsen var der også mange vanskeligheter - man grøsser jo når man leser en ordre fra Storm om å sende en kasse «nøgne jomfruer» eller endog at der skal slipes «navn og trone» på 200 stkr. «nøgne jomfruer», — men det var bare en av de mest gangbare typer av vinglass. Der var forøvrig en broget mangfoldighet av varer især av drikkeglass, flasker og fater som Dantziger Kelchen eller Trondhjemske brennevins spitsglass o.s.v., lysekroner og lyseformer, sylteglass, lavendelflasker, tobakksdåser, blekkhus — og nattpotter; der var også «haugeklokker», apotekerglass, elektriserkuler og en sjelden gang nogen «chymiske piecer». | ||
===Fotnoter=== | |||
<references/> | |||
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Glassverk]] | |||
[[Kategori: Industri]] | |||