Kjeldearkiv:Gullik Teigstol: Forskjell mellom sideversjoner

m
sortkey
(kategorier og noen lenker)
m (sortkey)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Artikkelen er frå ''Tidsskrift for Valdres historielag'' [[1954]].  
<onlyinclude>Artikkelen om '''[[Kjeldearkiv:Gullik Teigstol|Gullik Sveinsson Teigstol og ætti og ættlingane hans]]''' er frå ''[[Tidsskrift for Valdres historielag]]'' [[1954]].  
 
</onlyinclude>
== Meisterspelmannen Gullik Sveinsson Teigstol og ætti og ættlingane hans ==
== Meisterspelmannen Gullik Sveinsson Teigstol og ætti og ættlingane hans ==
av Knut Hermundstad<br />
av Knut Hermundstad
 
<onlyinclude>
Straks sør for Løkje hotell i Kvåle skulekrins i [[Vestre Slidre]] ligg garden [[Teigstol]]. Frå gardstunet er det so fint eit utsyn over [[Slidrefjorden]] med skogkledde øyar og nes og fagre grender i kring. Lengst borte ris Ålfjell og Olberg til vers, den siste med varde på toppen. Han vart kveikt om fienden våga seg inn i landet. Sjeldan ser du fagrare syn enn Vestre Slidre i stille og sol. Det er ikkje underleg om det her i Slidre er fostra kunstnarar.<br />
Straks sør for Løkje hotell i Kvåle skulekrins i [[Vestre Slidre]] ligg garden [[Teigstol]]. Frå gardstunet er det so fint eit utsyn over [[Slidrefjorden]] med skogkledde øyar og nes og fagre grender i kring. Lengst borte ris Ålfjell og Olberg til vers, den siste med varde på toppen. Han vart kveikt om fienden våga seg inn i landet. Sjeldan ser du fagrare syn enn Vestre Slidre i stille og sol. Det er ikkje underleg om det her i Slidre er fostra kunstnarar.


I felespel har Vestre Slidre hatt mange gjæve kunstmenn. Ein av dei merkelegaste var Gullik Sveinsson Teigstol. Han var fødd 10. mai [[1807]] og døydde 16. januar [[1881]]. Kona hans var Sigrid Olsdotter, fødd Berge i Vestre Slidre den 26. januar [[1819]] og døydde 22. april [[1885]].
I felespel har Vestre Slidre hatt mange gjæve kunstmenn. Ein av dei merkelegaste var [[Gullik Sveinsson Teigstol]]. Han var fødd 10. mai [[1807]] og døydde 16. januar [[1881]]. Kona hans var Sigrid Olsdotter, fødd Berge i Vestre Slidre den 26. januar [[1819]] og døydde 22. april [[1885]].


Gullik vart tidleg ein meisterleg god felespelar. Han hadde lært tå storspelaren Jørn Nilsson Hilme. Og so spelte han mykje saman med Knut Røn, som var tå Rengistad. Dei var båe saman hjå Jørn Hilme i Ulnes i Nord-Aurdal, og han var jamt hjå dei i Vestre Slidre. Spelmann [[Kjeldearkiv:Rengjista´adn|Jørgen Jørgensen Ringestad]] fortel soleis om Gullik Teigstol:<br />
Gullik vart tidleg ein meisterleg god felespelar. Han hadde lært tå storspelaren [[Kjeldearkiv:Tidsskrift for Valdres historielag 1935|Jørn Nilsson Hilme]]. Og so spelte han mykje saman med Knut Røn, som var tå Rengistad. Dei var båe saman hjå Jørn Hilme i Ulnes i [[Nord-Aurdal]], og han var jamt hjå dei i Vestre Slidre. Spelmann [[Kjeldearkiv:Rengjista´adn|Jørgen Jørgensen Ringestad]] fortel soleis om Gullik Teigstol:


«Han far, spelmann Jørgen Ivarson Ringestad, tala om at Jørn Hilme hadde ein lått han kalla Spelmannsprøva. Dersom ein spelmann ikkje vonleg lærde han, vilde han ikkje ha noko med han. Men Teigstolen og Knut Røn lærde fort Spelmannsprøva.
«Han far, spelmann Jørgen Ivarson Ringestad, tala om at Jørn Hilme hadde ein lått han kalla Spelmannsprøva. Dersom ein spelmann ikkje vonleg lærde han, vilde han ikkje ha noko med han. Men Teigstolen og Knut Røn lærde fort Spelmannsprøva.
Ein gong sat både Lars Krøsshaug, Gullik Teigstol og Knut Røn oppå Rengistad og let på fele. Då det leid ut i kveldingi, gjekk dei ned i Teigstolen og stelte seg til å låte der. Om litt kom det inn ein kar til dei, og då dei såg vel på han, var det Jørn Hilme. Då vart det slutt med felelætet, og det bar til å tala med karane. Til slutt gav dei Jørn Hilme ei fele og bad han låte. Men det var ikkje større han vilde lata seg til. Han tala då om at han kom nordan fjellet i frå (d. e. frå [[Vestlandet]]). Fela si hadde han sett att under Teigstollåven. Karane truga han då til å gå etter henne, og då han kom inn att, kan du tru det vart spel! Dei hine fann til felone sine og freista lære av meisteren. Heile natti heldt dei på og langt ut på hin dagen. Då var det at Krøsshaugen la fela si på bordet og tok soleis til ords mynnta på Jørn Hilme:<br />
Ein gong sat både Lars Krøsshaug, Gullik Teigstol og Knut Røn oppå Rengistad og let på fele. Då det leid ut i kveldingi, gjekk dei ned i Teigstolen og stelte seg til å låte der. Om litt kom det inn ein kar til dei, og då dei såg vel på han, var det Jørn Hilme. Då vart det slutt med felelætet, og det bar til å tala med karane. Til slutt gav dei Jørn Hilme ei fele og bad han låte. Men det var ikkje større han vilde lata seg til. Han tala då om at han kom nordan fjellet i frå (d. e. frå [[Vestlandet]]). Fela si hadde han sett att under Teigstollåven. Karane truga han då til å gå etter henne, og då han kom inn att, kan du tru det vart spel! Dei hine fann til felone sine og freista lære av meisteren. Heile natti heldt dei på og langt ut på hin dagen. Då var det at Krøsshaugen la fela si på bordet og tok soleis til ords mynnta på Jørn Hilme:


«Fingadn e kji bere på de enn på uss, men bøgin ha styggen gjeve de!»<br />
«Fingadn e kji bere på de enn på uss, men bøgin ha styggen gjeve de!»</onlyinclude>


Gullik Teigstol vart omframt god til å låte. Eg høyrde ofte han let. Ivar Haslebrekk, som for til [[USA|U. S. A.]], skulde lære nokre av dei vrangaste Hilmes-taki av Teigstolen før han for. Då sat eg i glaset på Haslebrekk og høyrde på. Det var moro, gut! Det hekk musikk i meg med. Då var eg vel ei 9—10 år. —<br />
Gullik Teigstol vart omframt god til å låte. Eg høyrde ofte han let. Ivar Haslebrekk, som for til [[USA|U. S. A.]], skulde lære nokre av dei vrangaste Hilmes-taki av Teigstolen før han for. Då sat eg i glaset på Haslebrekk og høyrde på. Det var moro, gut! Det hekk musikk i meg med. Då var eg vel ei 9—10 år. —<br />
Linje 34: Linje 34:
Han var lett å røre. Når han las ein salme, vart han alltid rørd.<br />
Han var lett å røre. Når han las ein salme, vart han alltid rørd.<br />


Gullik Teigstol var 34 år då han vart gift med Sigrid Berge frå Røn. Ola, far hennar, var sonen til Gudbrand Hødne. Mor hennar heitte Ingrid Tomasdotter, f. 1792. Faren Tomas, f. 1755, døydde 1797, og mori, Marit Halvorsdotter Jarstad, f. 1759, gifte seg 2. gongen med den kjende og gjæve rose-målaren Ola Hermundson Berge, som var frå Juvkam i Sør-Aurdal. Ola Hermundson vart soleis stefar hennar Ingrid.<br />
Gullik Teigstol var 34 år då han vart gift med Sigrid Berge frå Røn. Ola, far hennar, var sonen til Gudbrand Hødne. Mor hennar heitte Ingrid Tomasdotter, f. 1792. Faren Tomas, f. 1755, døydde 1797, og mori, Marit Halvorsdotter Jarstad, f. 1759, gifte seg 2. gongen med den kjende og gjæve rose-målaren Ola Hermundson Berge, som var frå Juvkam i [[Sør-Aurdal]]. Ola Hermundson vart soleis stefar hennar Ingrid.<br />


Ingrid og Ola Hødno fekk to søner og seks døtrer.<br />
Ingrid og Ola Hødno fekk to søner og seks døtrer.<br />
Linje 40: Linje 40:
Sonen Gudbrand vart skulemeister og styrar av kornmagasinet på Vollen. Han var ein sers omtykt kar. Det laga seg so at han vart trulova med ei gjente på vestre sida av Slidre-fjorden, truleg tå Granheim. So skulde han dit ein vinterkveld. Han batt på seg skeisene under Hande-landet og skeisa i veg. <br />
Sonen Gudbrand vart skulemeister og styrar av kornmagasinet på Vollen. Han var ein sers omtykt kar. Det laga seg so at han vart trulova med ei gjente på vestre sida av Slidre-fjorden, truleg tå Granheim. So skulde han dit ein vinterkveld. Han batt på seg skeisene under Hande-landet og skeisa i veg. <br />
Men i Pjåten bleiv han. Der fann dei att liket. <br />
Men i Pjåten bleiv han. Der fann dei att liket. <br />
Ola, den andre sonen, vart og skulemeister, sidan prest og prost. Store-Marit, eldste dotteri, fekk garden Berge. Ho vart i 1848 g. m. Nils Person Semelenge. Sigrid, som kom åt Teigstol, var andre dotteri. Den tredje, Sønneva, vart g. m. Lars Tuv. Dei for til Amerika. Den fjerde var Ingrid, f. 1825. Ho vart gift til Fystro, men dø av vattersott nokso ung. Den femte var Kari, f. 1829. Ho vart g. m. Torstein Li i Øystre Slidre. Men det «gjekk ut» med dei, og so for dei og til Amerika. Den yngste, Vesle-Marit, vart g. m. Nils Ukshøvd i Øystre Slidre. Her vart det velstand.<br />
Ola, den andre sonen, vart og skulemeister, sidan prest og prost. Store-Marit, eldste dotteri, fekk garden Berge. Ho vart i 1848 g. m. Nils Person Semelenge. Sigrid, som kom åt Teigstol, var andre dotteri. Den tredje, Sønneva, vart g. m. Lars Tuv. Dei for til Amerika. Den fjerde var Ingrid, f. 1825. Ho vart gift til Fystro, men dø av vattersott nokso ung. Den femte var Kari, f. 1829. Ho vart g. m. Torstein Li i [[Øystre Slidre]]. Men det «gjekk ut» med dei, og so for dei og til Amerika. Den yngste, Vesle-Marit, vart g. m. Nils Ukshøvd i Øystre Slidre. Her vart det velstand.<br />


Ola G. Hødno var etter tidi ein opplyst mann. Han hadde mange bøker, var vyrd og velståande, men var ein alvorleg og streng husfar som kravde lydnad av alle borni sine. Nordre Berge var to gardar då han vart bonde. Men Ola kjøpte garden i hop att. Stogebygningen var innreidd til to huslydar. Det var to fjøs, to låvar, to stabbursdeilder, to kvernhus osb. Det var med andre ord tvibøndt der.<br />
Ola G. Hødno var etter tidi ein opplyst mann. Han hadde mange bøker, var vyrd og velståande, men var ein alvorleg og streng husfar som kravde lydnad av alle borni sine. Nordre Berge var to gardar då han vart bonde. Men Ola kjøpte garden i hop att. Stogebygningen var innreidd til to huslydar. Det var to fjøs, to låvar, to stabbursdeilder, to kvernhus osb. Det var med andre ord tvibøndt der.<br />
Linje 56: Linje 56:
Då Gullik vart gift, vart det etter kvart mindre med felespel. Kona likte ikkje på det livet som jamt fylgde med fela. Tilslutt selde han ho — slik som alt er omskrive.<br />
Då Gullik vart gift, vart det etter kvart mindre med felespel. Kona likte ikkje på det livet som jamt fylgde med fela. Tilslutt selde han ho — slik som alt er omskrive.<br />


Gullik Teigstolen vart ingen gamal mann, berre 74 år. Han fekk kreft i lepen. So for han til Kristiania og fekk skore han vekk. Men sjukdomen kom att, og so vart det banen hans. <br />
Gullik Teigstolen vart ingen gamal mann, berre 74 år. Han fekk kreft i lepen. So for han til [[Kristiania]] og fekk skore han vekk. Men sjukdomen kom att, og so vart det banen hans. <br />
«Då far skulde til døy,» sa Sigrid Sørbu, dotter hans, «låg han og levde oppatt det han hadde lært i kristendom. So seier han brått ein dag høgt og klårt:<br />
«Då far skulde til døy,» sa Sigrid Sørbu, dotter hans, «låg han og levde oppatt det han hadde lært i kristendom. So seier han brått ein dag høgt og klårt:<br />


Linje 66: Linje 66:
Far til Gullik Teigstolen var Svein Eirikson (f. 1755 og d. 1835). Han var fyrste gongen gift med Kari Gudbrandsdotter Bråten. Ho døydde frå han i 1803 utan barn. Same året vart Svein gift andre gongen med Sigrid Gulliksdotter Hegge. Ho var fødd 1777 og døydde 1845. Dei hadde desse borni :<br />
Far til Gullik Teigstolen var Svein Eirikson (f. 1755 og d. 1835). Han var fyrste gongen gift med Kari Gudbrandsdotter Bråten. Ho døydde frå han i 1803 utan barn. Same året vart Svein gift andre gongen med Sigrid Gulliksdotter Hegge. Ho var fødd 1777 og døydde 1845. Dei hadde desse borni :<br />


1. Store-Kari, f. 1804, d. 15/1 1886, vart g. m. Gullik Li i Øystre Slidre. Dei fekk desse fire borni:   a. Gullik som fekk garden Li.   Han vart g. m. Marit Skattebu.   b. Svein slo seg i hel i ei snøskrede ein stad på eit fjell i Sogn.   Han skulle vestetter på handel og vart ikkje attfunnen, c. Sigrid vart g. m. ein som heitte Gullik, ein retteleg fin og bra kar. d. Guri som og vart gift, men ingen veit no kva mannen heitte.<br />
1. Store-Kari, f. 1804, d. 15/1 1886, vart g. m. Gullik Li i Øystre Slidre. Dei fekk desse fire borni: a. Gullik som fekk garden Li. Han vart g. m. Marit Skattebu. b. Svein slo seg i hel i ei snøskrede ein stad på eit fjell i [[Sogn]]. Han skulle vestetter på handel og vart ikkje attfunnen, c. Sigrid vart g. m. ein som heitte Gullik, ein retteleg fin og bra kar. d. Guri som og vart gift, men ingen veit no kva mannen heitte.<br />


2. Gullik Teigstol, som det er skrive om før. <br />
2. Gullik Teigstol, som det er skrive om før. <br />
Linje 73: Linje 73:
«Dei levde ugifte, var truværdige i arbeid, sparsame te dæ yttaste, trufaste i venskap, allti fattige, allti tefresse, alder hørde du dei jamra enn sytte før utkommun endå dæ fanst nok inkji nokon i bygd'n so eigde noko mindre. Men dei heldt se uppe, ærekjære te dæ yttaste — dei va gardmanns-jento, dei vøro tåa Teigstole, den beste kødngarden i bygd'n! Tala ikji ille um den garden! De trotta dei kji. Dei førsvara 'n, roste 'n, prøvde faa fram alt so kan faa 'n te ein gild gard!<br />
«Dei levde ugifte, var truværdige i arbeid, sparsame te dæ yttaste, trufaste i venskap, allti fattige, allti tefresse, alder hørde du dei jamra enn sytte før utkommun endå dæ fanst nok inkji nokon i bygd'n so eigde noko mindre. Men dei heldt se uppe, ærekjære te dæ yttaste — dei va gardmanns-jento, dei vøro tåa Teigstole, den beste kødngarden i bygd'n! Tala ikji ille um den garden! De trotta dei kji. Dei førsvara 'n, roste 'n, prøvde faa fram alt so kan faa 'n te ein gild gard!<br />
Dei vøro paa arbei stødt. Bygde sleit dessa tvo jentudn ut o stelte dei uførskammele, eit følkemisbruk, so ein kan kalle heirsle. — O bittalinge va ynkele, over all gjærd, lite mjøl, æple, kødn o anna slikt.<br />
Dei vøro paa arbei stødt. Bygde sleit dessa tvo jentudn ut o stelte dei uførskammele, eit følkemisbruk, so ein kan kalle heirsle. — O bittalinge va ynkele, over all gjærd, lite mjøl, æple, kødn o anna slikt.<br />
O vet'n spønno dei fraa klukka 6 mørgo te 8 kveld, o endaa skulde dæ knabbast um dei tente 6 skilling (20 øre) på sin eigen køst! Køsfn ja! Gud bærre veit kost dæ va.   Magre va dei no allti, men heldt se mæ go helse te dei vørto noko te års. Dæ dei allti bar se ille før, va at dei ikji hadde hus so dei aatte, um dæ so va bærre ei stakkars hytte. O «halde te» va dei trøytte tå, so rimele æ. I blant maatte dei «halde te», ei her o ei der, men øfto va dei i samen um eit lite værils o heldt se sjølve mæ ve, va i skoge o hogde o drogo i hop o fekk so ein te kjøre dæ um vet'n. Dei frøso nok dugele o svølto likeso.<br />
O vet'n spønno dei fraa klukka 6 mørgo te 8 kveld, o endaa skulde dæ knabbast um dei tente 6 skilling (20 øre) på sin eigen køst! Køsfn ja! Gud bærre veit kost dæ va. Magre va dei no allti, men heldt se mæ go helse te dei vørto noko te års. Dæ dei allti bar se ille før, va at dei ikji hadde hus so dei aatte, um dæ so va bærre ei stakkars hytte. O «halde te» va dei trøytte tå, so rimele æ. I blant maatte dei «halde te», ei her o ei der, men øfto va dei i samen um eit lite værils o heldt se sjølve mæ ve, va i skoge o hogde o drogo i hop o fekk so ein te kjøre dæ um vet'n. Dei frøso nok dugele o svølto likeso.<br />
Men syndagadn va dei paa Teigstole — kaamo stillandis, den eine daa o den are daa, dragne so tåa usyn-lige — dei maatte sjaa barneheimen sin, den fagraste dei visste.<br />
Men syndagadn va dei paa Teigstole — kaamo stillandis, den eine daa o den are daa, dragne so tåa usyn-lige — dei maatte sjaa barneheimen sin, den fagraste dei visste.<br />
So kaam den tie dei hadde vanskele før åa greie se mæ arbeie sitt. Folk vilde no at dei skulde faatt tåa kassun, o dæ hadde dei, men daa dei hørde dæ, daa gret dei so dei va piska. Nei, stri te siste stund o inkji trøngji! Va alle so no, vart lande spara før milliona. No æ dæ nok ikji den aand'n længer, skuld' e tru — dæ faa mø so tene nokolite svie før mæ fæle skatta!<br />
So kaam den tie dei hadde vanskele før åa greie se mæ arbeie sitt. Folk vilde no at dei skulde faatt tåa kassun, o dæ hadde dei, men daa dei hørde dæ, daa gret dei so dei va piska. Nei, stri te siste stund o inkji trøngji! Va alle so no, vart lande spara før milliona. No æ dæ nok ikji den aand'n længer, skuld' e tru — dæ faa mø so tene nokolite svie før mæ fæle skatta!<br />
Linje 80: Linje 80:


E ynskjy: Fre over deiris grave o velsignelse umkring deiris minne. Men kem veit um dessa plikttrue, gamle jentudn ikji kaama framum manga grussa damo.<br />
E ynskjy: Fre over deiris grave o velsignelse umkring deiris minne. Men kem veit um dessa plikttrue, gamle jentudn ikji kaama framum manga grussa damo.<br />
Dei liggji paa Lomis kjyrkjigarde baae tvo mæ krøssa so 'n Svein, broe, visst ha gjort. Gud kvile dikka sjæl!»<br />
Dei liggji paa Lomis kjyrkjigarde baae tvo mæ krøssa so 'n Svein, broe, visst ha gjort. Gud kvile dikka sjæl!»<br />


5.   Eirik Haugo (f. 1816, d. 6/12 1903) g. m. Barbro Skatrud i Øystre Slidre. Dei budde i Haugo under Kvåle. Dei hadde
5. Eirik Haugo (f. 1816, d. 6/12 1903) g. m. Barbro Skatrud i Øystre Slidre. Dei budde i Haugo under Kvåle. Dei hadde
desse fire borni:<br />
desse fire borni:<br />


1.Ingrid, g. m. Ola Haugo, 2 born.<br />
1.Ingrid, g. m. Ola Haugo, 2 born.<br />
2.Svein, f. 18/8 62, d. 1948.   Han bygsla fyrst Haugo etter far sin og budde her ikr. 20 år. Ikr. 1920 kjøpte han Teigstol av Svein Gullikson og vart bonde der, g. m. Guri Dalen, 4 born: Sonen Ola, g. m. Ragndi Tune, har no Teigstol, l barn, Eirik, g. m. Lina Olsdtr. Kvåle, 3 born, Marit, g. m. Ola Tune, 3 born, og Knut, g. m. Betsy Hoel, Hokksund, 6 born.<br />
2.Svein, f. 18/8 62, d. 1948. Han bygsla fyrst Haugo etter far sin og budde her ikr. 20 år. Ikr. 1920 kjøpte han Teigstol av Svein Gullikson og vart bonde der, g. m. Guri Dalen, 4 born: Sonen Ola, g. m. Ragndi Tune, har no Teigstol, l barn, Eirik, g. m. Lina Olsdtr. Kvåle, 3 born, Marit, g. m. Ola Tune, 3 born, og Knut, g. m. Betsy Hoel, Hokksund, 6 born.<br />
3.Knut, g. m. Dorte Hausåker, 3 born.<br />
3.Knut, g. m. Dorte Hausåker, 3 born.<br />
4.Ola, gift i U. S. A., 2 born.<br />
4.Ola, gift i U. S. A., 2 born.<br />
Linje 96: Linje 96:
<br />
<br />


1. Svein var g. m. Ingebjørg Larsdotter Stee og fekk garden. Dei hadde sonen Gullik. Svein bygde nytt sel, bu og fjøs på Ristestøle og nytt sel i Lien, heimstølen.   I hans tid tok dei til med vekselbruk på garden. Svein var f. 25/3 1843, d. 21/5 1925.<br /><br />
1. Svein var g. m. Ingebjørg Larsdotter Stee og fekk garden. Dei hadde sonen Gullik. Svein bygde nytt sel, bu og fjøs på Ristestøle og nytt sel i Lien, heimstølen. I hans tid tok dei til med vekselbruk på garden. Svein var f. 25/3 1843, d. 21/5 1925.<br /><br />


2. Store-Ola var den nesteldste.   Han var f. 20/8 1846 og dø 1904. Då han var 18 år, for han på lærarskulen i Land.Fyrste året budde han saman med O. K. Ødegaard, han som sidan vart lensmann i Vestre Slidre.   Om livet her har lærar Ola K. Ødegaard skrive ei utgreiing som står i Tidsskrift for Valdres historielag IV band s. 120.   Her var han to år og fekk ein svært god eksamen.   So fekk han post i Luster frå 1866—76. Eit av desse åri var han huslærar hjå kjøpmann Helland m. fl. på Lærdalsøyri. So fekk han post i Hurum i Buskerud fylke.   Med han var her, bar det til Asker seminar.   Her fekk han i 1882 ein fin eksamen. I 1884 vart han amtskulemeister og var det i 14 år. So i 1899 vart han styrar på Akershus amtsskule. Med dette yrket dreiv han i 4 år til sjukdomen dreiv han til å slutte. Det var ein snikjande magekreft som tok livet hans. Teigstol meinte sjølv at han var komen på ei gal hylle i livet. Det var lækjar han hadde hatt hug til å vorte, men rådi rokk ikkje til å ta denne eksamen.
2. Store-Ola var den nesteldste. Han var f. 20/8 1846 og dø 1904. Då han var 18 år, for han på lærarskulen i [[Land]]. Fyrste året budde han saman med O. K. Ødegaard, han som sidan vart lensmann i Vestre Slidre. Om livet her har lærar Ola K. Ødegaard skrive ei utgreiing som står i Tidsskrift for Valdres historielag IV band s. 120. Her var han to år og fekk ein svært god eksamen. So fekk han post i Luster frå 1866—76. Eit av desse åri var han huslærar hjå kjøpmann Helland m. fl. på Lærdalsøyri. So fekk han post i [[Hurum]] i [[Buskerud fylke]]. Med han var her, bar det til Asker seminar. Her fekk han i 1882 ein fin eksamen. I 1884 vart han amtskulemeister og var det i 14 år. So i 1899 vart han styrar på Akershus amtsskule. Med dette yrket dreiv han i 4 år til sjukdomen dreiv han til å slutte. Det var ein snikjande magekreft som tok livet hans. Teigstol meinte sjølv at han var komen på ei gal hylle i livet. Det var lækjar han hadde hatt hug til å vorte, men rådi rokk ikkje til å ta denne eksamen.
<br />
<br />
Ola Teigstol vart gift med Magda Helland, dotter til kjøpmann Helland på Lærdalsøyri. Dei fekk fyrst ei dotter Ellen, som dø då ho var 11 år. Ei onnor dotter, Magnhild, bur i Bergen.
Ola Teigstol vart gift med Magda Helland, dotter til kjøpmann Helland på Lærdalsøyri. Dei fekk fyrst ei dotter Ellen, som dø då ho var 11 år. Ei onnor dotter, Magnhild, bur i [[Bergen]].
<br />
<br />
Ola Teigstol var ein uvanleg dugande og samvitsfull skulemann, og han skulle ha vore ein meister til å fortelja. Med han låg sjuk, skreiv han ned «Minne frå barneåri». Sumt av det han skreiv, er teke med i denne artikkelen. Det rann og ei fin poetisk åre i Ola Teigstol. Diktet som no kjem om «Lomis-kyrkja» er prov for det:<br />
Ola Teigstol var ein uvanleg dugande og samvitsfull skulemann, og han skulle ha vore ein meister til å fortelja. Med han låg sjuk, skreiv han ned «Minne frå barneåri». Sumt av det han skreiv, er teke med i denne artikkelen. Det rann og ei fin poetisk åre i Ola Teigstol. Diktet som no kjem om «Lomis-kyrkja» er prov for det:<br />
Linje 135: Linje 135:


<br />
<br />
Dei klukkudn gjeva slik underle <br />
Dei klukkudn gjeva slik underle<br />
klang ner væle blir tung å bera. <br />
klang ner væle blir tung å bera. <br />
Ner skrøtfen bli tung o tie lang, <br />
Ner skrøtfen bli tung o tie lang, <br />
Linje 145: Linje 145:
<br />
<br />
<br />
<br />
4.Ingrid var f. 9. september 1852.   «Ho var klen attåt i uppvoksteren, men vart ei sterk o fin jente,» skriv Ola, bror hennar.   Ein vinter var ho på Gjøvik og lærde skreddarsaum. So tente ho ein annan vinter hjå Ola, bror sin, som då var lærar i Luster. Der vart ho kjend med lærar Kristen Bremer frå Hafslo.   So flytte ho   med   bror   sin   til Hurum i Buskerud og var der eitt år. Men so vart ho gift med Bremer, som då var vorten fyrstelærar på Lærdals-øyri.   Dei fekk to døtrer, Sigrid og Kari.   Men so dø ho i 1881 og vart gravlagd på den nye kyrkjegarden på Lærdalsøyri.   Ei tid etter gifte mannen seg oppatt.   a. Sigrid vart g. m. dyrlækjar Jonas Mossige   i   Sogndal   i   Sogn. b. Kari, g. m. David Hauge, Storhaugen 25, Bergen. Borni deira er:   I. Dagfinn Hauge, generalsekretær i Norges Kr. Ungdomsforbund, no res. kap. i Vestre Aker. Han er elles mykje kjend for boki frå krigsåri, «Slik dør menn». II. Stenar Hauge, forretningsførar i Motorførernes Avholdsforbund. III. Ingard Teigstol Hauge, lektor i Asker. IV. Kjetil Bremer Hauge er tannlækjar i Larvik.
4.Ingrid var f. 9. september 1852. «Ho var klen attåt i uppvoksteren, men vart ei sterk o fin jente,» skriv Ola, bror hennar. Ein vinter var ho på [[Gjøvik]] og lærde skreddarsaum. So tente ho ein annan vinter hjå Ola, bror sin, som då var lærar i Luster. Der vart ho kjend med lærar Kristen Bremer frå [[Hafslo]]. So flytte ho med bror sin til Hurum i Buskerud og var der eitt år. Men so vart ho gift med Bremer, som då var vorten fyrstelærar på [[Lærdalsøyri|Lærdals-øyri]]. Dei fekk to døtrer, Sigrid og Kari. Men so dø ho i 1881 og vart gravlagd på den nye kyrkjegarden på Lærdalsøyri. Ei tid etter gifte mannen seg oppatt. a. Sigrid vart g. m. dyrlækjar Jonas Mossige i [[Sogndal]] i Sogn. b. Kari, g. m. David Hauge, Storhaugen 25, Bergen. Borni deira er: I. Dagfinn Hauge, generalsekretær i Norges Kr. Ungdomsforbund, no res. kap. i Vestre Aker. Han er elles mykje kjend for boki frå krigsåri, «Slik dør menn». II. Steinar Hauge, forretningsførar i Motorførernes Avholdsforbund. III. Ingard Teigstol Hauge, lektor i Asker. IV. Kjetil Bremer Hauge er tannlækjar i Larvik.
<br /><br />
<br /><br />
5.Sigrid (f. i Lome 6/12 1856) g. m. Torstein Øye. Dei kjøpte garden Sårrbu i Øye i Vang og tok namn etter denne garden. Dei var barnlause.   Sigrid døydde 8/12 1947.   Ho var ei kristelegsinna, flink kvinne.
5.Sigrid (f. i Lome 6/12 1856) g. m. Torstein Øye. Dei kjøpte garden Sårrbu i Øye i [[Vang i Valdres|Vang]] og tok namn etter denne garden. Dei var barnlause. Sigrid døydde 8/12 1947. Ho var ei kristelegsinna, flink kvinne.
<br />
<br />
<br />
<br />
6.Vesle-Ola var tvillingbror til Sigrid.   Då han vart vaksen, for han til USA og busette seg i St. Paul i Minnesota. Der var han tømmermann og snikkar.   Her vart han g. m. ei Hanna frå Sunnfjord.   Dei fekk to gutar og ei gjente. I USA skreiv dei seg Theiston. <br />
6.Vesle-Ola var tvillingbror til Sigrid. Då han vart vaksen, for han til USA og busette seg i St. Paul i Minnesota. Der var han tømmermann og snikkar. Her vart han g. m. ei Hanna frå [[Sunnfjord]]. Dei fekk to gutar og ei gjente. I USA skreiv dei seg Theiston. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 160: Linje 160:
/ Knut Hermundstad.
/ Knut Hermundstad.


{{DEFAULTSORT:Teigstil, Gullik}}
[[Kategori:Fødsler i 1807]]
[[Kategori:Fødsler i 1807]]
[[Kategori:Dødsfall i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1881]]
[[Kategori:Felespillere]]
[[Kategori:Felespillere]]
[[Kategori:Folkemusikere fra Oppland]]
[[Kategori:Folkemusikere]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Folkemusikk i Valdres]]
[[Kategori:Vestre Slidre kommune]]
[[Kategori:Valdres]]
{{nn}}
{{f1}}
Skribenter
9 891

redigeringer