Skribenter
10 736
redigeringer
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 16:45
, 26. jan. 2016→Olavsbautaen og to andre steiner: Lagt inn foto.
(Foto) |
(→Olavsbautaen og to andre steiner: Lagt inn foto.) |
||
| Linje 105: | Linje 105: | ||
Disse tre tingene brukes under nattverden til å oppbevare vinen i. Vinkannen og kalken er fra det 18. århundre. I oblatesken i sølv oppbevares nattverdsbrødene. Esken er fra 1673, og den er gitt av oberst [[Ditlev Brocktorff]] som eide gravkapellet, og som vi kan se helt til høyre på Schønnings tegning. Kapellet ble revet under ombyggingen i 1860. | Disse tre tingene brukes under nattverden til å oppbevare vinen i. Vinkannen og kalken er fra det 18. århundre. I oblatesken i sølv oppbevares nattverdsbrødene. Esken er fra 1673, og den er gitt av oberst [[Ditlev Brocktorff]] som eide gravkapellet, og som vi kan se helt til høyre på Schønnings tegning. Kapellet ble revet under ombyggingen i 1860. | ||
[[Fil:Olavsbautaen.JPG|miniatyr|høyre|Olavsbautaen ved Skedsmo kirke er utført av billedkunstneren Trygve Dammen.]] | |||
==Olavsbautaen og to andre steiner== | ==Olavsbautaen og to andre steiner== | ||
Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren | Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren Trygve Dammen som vokste opp i [[Lillestrøm]]. Bautaen ble flyttet fra [[Hellrudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]] til Skedsmo kirke i 1980. | ||
På hver side av bautaen finner vi to steiner fra hedensk tid. Den ene har sylinderform, avrundet i den ene enden, og den andre er flat med noen riper på kryss og tvers som kan minne om [[helleristninger]]. Det har imidlertid vært umulig å tyde tegnene, og ekspertene tror at sporene har vært brukt til sliping av piler. De gamle skedsmosokningene har risset piler og spyd fram og tilbake i fordjupningen, og slik er sporene blitt djupere og djupere. | På hver side av bautaen finner vi to steiner fra hedensk tid. Den ene har sylinderform, avrundet i den ene enden, og den andre er flat med noen riper på kryss og tvers som kan minne om [[helleristninger]]. Det har imidlertid vært umulig å tyde tegnene, og ekspertene tror at sporene har vært brukt til sliping av piler. De gamle skedsmosokningene har risset piler og spyd fram og tilbake i fordjupningen, og slik er sporene blitt djupere og djupere. | ||