Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 08:26
, 31. aug. 2021Lenker, korr
(Lagt inn nye foto etter at nye opplysninger kom for dagen.) |
(Lenker, korr) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== 1944-situasjonen == | == 1944-situasjonen == | ||
Allerede i | Allerede i 1940 og 1941 ble Kjeller innrettet som en sentral base for vedlikehold av de tyske flyene. Flere kjente tyske industribedrifter etablerte underavdelinger, og aktiviteten økte jevnt. Det vil føre for langt å gjennomgå alle firmaer og hendelser. Isteden kan det være av interesse å se nærmere på en spesiell utvikling som fant sted mot krigens siste fase. Tidlig i 1944 startet tyskerne et stort prosjekt som de utad omtalte som ”Telefonsentralen”. Mye tyder på at dette har vært noe helt annet. <br /> | ||
[[Fil:Kjeller sett fra Brøter. 1934.jpg|miniatyr|Dette postkortet fra 1934 viser utsikten mot Kjeller og Kjellerholen sett fra Brøter. Fjellanlegget lå i åsen nedenfor Vestre Nitteberg gård i bakgrunnen til høyre.]] | [[Fil:Kjeller sett fra Brøter. 1934.jpg|miniatyr|Dette postkortet fra 1934 viser utsikten mot Kjeller og Kjellerholen sett fra Brøter. Fjellanlegget lå i åsen nedenfor Vestre Nitteberg gård i bakgrunnen til høyre.]] | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Krigens gang == | == Krigens gang == | ||
Tyskland vurderte Norges strategiske beliggenhet som svært viktig, og satte mye inn for å holde stillingen. At det på et tidspunkt kan ha vært nærmere 400.000 tyske soldater her i landet understreker dette. | Tyskland vurderte Norges strategiske beliggenhet som svært viktig, og satte mye inn for å holde stillingen. At det på et tidspunkt kan ha vært nærmere 400.000 tyske soldater her i landet understreker dette. | ||
Endringer ved de ulike frontavsnitt ute i verden fikk ofte innvirkning på situasjonen i Norge. De alliertes invasjon i Afrika november [[1942]] ledet for eksempel til at tyske fly ble overflyttet dit fra [[Nord-Norge]], med redusert styrke i angrepene på Murmanskkonvoiene som følge. Tyske tilbakeslag ved Stalingrad og i [[Finland]] økte betydningen av den tyske tilstedeværelsen i Norge. Kjeller var viktig for vedlikehold av tyske fly, enten de opererte i Norge, Finland og inn over sovjetisk område. Det er kjent at flymekanikere fra Kjeller utførte reparasjons- og vedlikeholdsoppgaver i Petsamo i Nord-Finland, det finnes også bilder av dette. Svekkelsen på østfronten medførte at Kjeller og andre tyske anlegg i Norge fikk økt betydning. De voldsomme bombetoktene fra [[England]] mot Kjeller må ses i lys av dette. Rundt 100 amerikanske fly i dagangrep november | Endringer ved de ulike frontavsnitt ute i verden fikk ofte innvirkning på situasjonen i Norge. De alliertes invasjon i Afrika november [[1942]] ledet for eksempel til at tyske fly ble overflyttet dit fra [[Nord-Norge]], med redusert styrke i angrepene på Murmanskkonvoiene som følge. Tyske tilbakeslag ved Stalingrad og i [[Finland]] økte betydningen av den tyske tilstedeværelsen i Norge. Kjeller var viktig for vedlikehold av tyske fly, enten de opererte i Norge, Finland og inn over sovjetisk område. Det er kjent at flymekanikere fra Kjeller utførte reparasjons- og vedlikeholdsoppgaver i Petsamo i Nord-Finland, det finnes også bilder av dette. Svekkelsen på østfronten medførte at Kjeller og andre tyske anlegg i Norge fikk økt betydning. De voldsomme bombetoktene fra [[England]] mot Kjeller må ses i lys av dette. Rundt 100 amerikanske fly i [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|dagangrep november 1943]] og 50 engelske fly i [[Britisk bombeangrep på Kjeller 1944|nattangrep i april 1944]] forteller mye om de alliertes oppfatning av Kjellers betydning. | ||
Vedlikeholdsverkstedene på Kjeller hadde ingen kommandomyndighet innen Luftwaffe, og de hadde nok derfor et begrenset behov for telegrafisk forbindelse med brukerne eller kundene (dvs. de tyske flyavdelingene i Norge). Utenom verkstedene til Brinker, Daimler-Benz og BMW var det vel da bare et feltsykehus og en radiosondeavdeling. | Vedlikeholdsverkstedene på Kjeller hadde ingen kommandomyndighet innen Luftwaffe, og de hadde nok derfor et begrenset behov for telegrafisk forbindelse med brukerne eller kundene (dvs. de tyske flyavdelingene i Norge). Utenom verkstedene til Brinker, Daimler-Benz og BMW var det vel da bare et feltsykehus og en radiosondeavdeling. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Hemmelig fjellanlegg == | == Hemmelig fjellanlegg == | ||
Asbjørn Larsen arbeidet på Kjeller under krigens siste år, antagelig utskrevet gjennom [[Arbeidstjenesten]]. Han har i ettertid nedtegnet sine memoarer, og her skriver han slik om | Asbjørn Larsen arbeidet på Kjeller under krigens siste år, antagelig utskrevet gjennom [[Arbeidstjenesten]]. Han har i ettertid nedtegnet sine memoarer, og her skriver han slik om 1944:<br /> | ||
«Vi bodde fortsatt på Kjeller, og hver morgen måtte vi gå til Lillestrøm og ta toget til Fjellhamar. Mens vi drev med morgenstellet, hadde tyskerne oppstilling på appellplassen rett utenfor våre vinduer. Det foregikk alltid med en masse kjefting og kommandering som varte minst en halv time. Det var en underoffiser – en feldwebel – som sto for kjeftingen. ….. Da de endelig var ferdig med oppstillingen marsjerte de av sted til Kjellerholen. Der drev de med å sprenge ut en tunnel, som ingen visste hva skulle tjene til.» | «Vi bodde fortsatt på Kjeller, og hver morgen måtte vi gå til Lillestrøm og ta toget til Fjellhamar. Mens vi drev med morgenstellet, hadde tyskerne oppstilling på appellplassen rett utenfor våre vinduer. Det foregikk alltid med en masse kjefting og kommandering som varte minst en halv time. Det var en underoffiser – en feldwebel – som sto for kjeftingen. ….. Da de endelig var ferdig med oppstillingen marsjerte de av sted til Kjellerholen. Der drev de med å sprenge ut en tunnel, som ingen visste hva skulle tjene til.» | ||
Heller ikke naboene visste hva tunnelen skulle brukes til. Terje Klevens foreldre bodde i det nærmeste nabohuset. Terje er født i | Heller ikke naboene visste hva tunnelen skulle brukes til. Terje Klevens foreldre bodde i det nærmeste nabohuset. Terje er født i 1949, men fikk av sin far høre at det eneste foreldrene fikk et nyss om var at bygningen foran tunnelen skulle huse en telefonsentral. | ||
I dag vet vi en del mer om fjellanlegget. Tunnelen er beliggende langs Fetveien nær Kjellerholen, på Vestre | I dag vet vi en del mer om fjellanlegget. Tunnelen er beliggende langs [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]] nær [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], på [[Vestre Nitteberg (Skedsmo)|Vestre Nitteberg]]s grunn som vist på kartet. Roald Hansen har sporet opp tegninger for anlegget i [[Riksarkivet]], og Knut Kinne har bistått med å tolke det som der gis av informasjon. | ||
Vi har fått anledning til å bese oss i deler av anlegget, og kan gi følgende beskrivelse: <br /> | Vi har fått anledning til å bese oss i deler av anlegget, og kan gi følgende beskrivelse: <br /> | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
I Riksarkivet fantes kopi av et brev som ble sendt til Overbyggeledelsen i Oslo [[11. oktober]] [[1944]]. Dette bekrefter anleggets eksistens, og det beskriver at det skulle etableres et betydelig ventilasjons- og nødstrømsanlegg. | I Riksarkivet fantes kopi av et brev som ble sendt til Overbyggeledelsen i Oslo [[11. oktober]] [[1944]]. Dette bekrefter anleggets eksistens, og det beskriver at det skulle etableres et betydelig ventilasjons- og nødstrømsanlegg. | ||
Det fantes også et bestillingsbrev for et ventilasjonsanlegg til et fjellanlegg på Kjeller. Brevet var rettet til en | Det fantes også et bestillingsbrev for et ventilasjonsanlegg til et fjellanlegg på Kjeller. Brevet var rettet til en Hamburg-adresse, og var datert så sent som i februar 1945. Alt peker i retning av at anlegget kunne ha stått klart sommeren 1945. Mye tyder på at hele anlegget var ferdig utsprengt da freden kom, men vi kan ikke vite dette med hundre prosent sikkerhet siden østre del er avstengt og dermed utilgjengelig for inspeksjon.<br /> | ||
<gallery> | <gallery> | ||