Kjeller flyfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn foto. Redigert.
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt inn foto. Redigert.)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Kjeller luftfoto nærbilde.PNG|thumb|500px|Kjeller nærbilde av hangarer rundt 1935.]]  
[[Bilde:Kjeller luftfoto nærbilde.PNG|thumb|500px|Kjeller nærbilde av hangarer rundt 1935.]]  
[[Bilde:Sagene flyverksted 1915.png|thumb|400px|Sagene flyverksted, arbeidsstyrken 1915. <br>
Alle flyttet til Kjeller Flyfabrikk i 1916. <br>
    1. Karl Klevan
    2. Jørgensen
    3. Moum
    4. Andersen
    5. Knutsen
    6. Beckmann
    7. Myhrvold
    8. Bergersen
    9. Seglen
    10. Paulsen
    11. Pedersen
    12. Henry Andersen
    13. Lundseth
    14. Martmann
    15. Henry Andersen (?)
    16. Trandem
    17. Lehmann
    18. Dahl]]
[[Bilde:Flyplass, Flyvebyen.PNG|thumb|400px|Flyplassen med hangarer, antatt 1943. Kjeller gård til høyre.]]  
[[Bilde:Flyplass, Flyvebyen.PNG|thumb|400px|Flyplassen med hangarer, antatt 1943. Kjeller gård til høyre.]]  
[[Bilde:Kjeller flyproduksjon.jpg|thumb|400px|Kjeller, produksjon av vinger rundt 1930.]]  
[[Bilde:Kjeller flyproduksjon.jpg|thumb|400px|Kjeller, produksjon av vinger rundt 1930.]]  
Linje 19: Linje 40:


== Skandinavisk høyderekord ==
== Skandinavisk høyderekord ==
Et spesialbygget Farman fly med 21 m vingespenn satte i [[1920]] skandinavisk høyderekord med cirka 5000 m. Dette brukte etter sigende lenger tid for å komme ned enn opp. Flyet hadde 130 hk Renault-motor. Hva motorer angår, ble det også levert en del motorer fra Gulowsens motorverksted i Oslo. Disse viste seg å være godt egnet etter datidens målestokk, og da især de mindre typer på 90 hk. Av andre fly fra denne tidsepoken kan nevnes Nordsjø-maskinen Bleriot, Hauk, HCL, V, FF 9 populært kalt Kaie MF 19 og T II.
Et spesialbygget Farman fly med 21 m vingespenn satte i [[1920]] skandinavisk høyderekord med cirka 5000 m. Dette brukte etter sigende lenger tid for å komme ned enn opp. Flyet hadde 130 hk Renault-motor. Hva motorer angår, ble det også levert en del motorer fra [[A. Gulowsens Motorfabrik]] i Oslo. Disse viste seg å være godt egnet etter datidens målestokk, og da især de mindre typer på 90 hk. Av andre fly fra denne tidsepoken kan nevnes Nordsjø-maskinen Bleriot, Hauk, HCL, V, FF 9 populært kalt Kaie MF 19 og T II.


== På flyveutstilling i Kristiania ==
== På flyveutstilling i Kristiania ==
Linje 26: Linje 47:
== Alternative arbeidsoppdrag ==
== Alternative arbeidsoppdrag ==
Etter forskjellige utsagn var bevilgningene små, og der ble ved henvendelse til militærkomiteer og lignende framsatt forslag om bilfabrikasjon m.m. I mellomtiden var arbeidsstyrken blitt redusert til 60 mann. Forhandlinger om annet arbeid varte dog så lenge at forholdene ble mer stabilisert, og arbeidsstokken økte nå jevnt og sikkert. I 1932 til ca 90 mann og fra 1932 til 1939 til ca 130 mann. I tiden fra 1930-1940 må det sies at bygging av Fokker og Moth var fabrikkens hovedoppgave, og arbeidet med dette gikk stadig fremover. Det antas at det ble bygd et halvt hundre Fokker og et tilsvarende antall Moth. Det var til sine tider opptil 20 Moth i arbeidet på en gang. Samtidig som alt vanlig vedlikehold og lignende ble foretatt. Fabrikken hadde i denne tid også diverse arbeider med forskjellige jagertyper som for eksempel den svenske Jaktfalk og Scimitarjageren i 1933, samt Gloster Gladiator i 1935.  
Etter forskjellige utsagn var bevilgningene små, og der ble ved henvendelse til militærkomiteer og lignende framsatt forslag om bilfabrikasjon m.m. I mellomtiden var arbeidsstyrken blitt redusert til 60 mann. Forhandlinger om annet arbeid varte dog så lenge at forholdene ble mer stabilisert, og arbeidsstokken økte nå jevnt og sikkert. I 1932 til ca 90 mann og fra 1932 til 1939 til ca 130 mann. I tiden fra 1930-1940 må det sies at bygging av Fokker og Moth var fabrikkens hovedoppgave, og arbeidet med dette gikk stadig fremover. Det antas at det ble bygd et halvt hundre Fokker og et tilsvarende antall Moth. Det var til sine tider opptil 20 Moth i arbeidet på en gang. Samtidig som alt vanlig vedlikehold og lignende ble foretatt. Fabrikken hadde i denne tid også diverse arbeider med forskjellige jagertyper som for eksempel den svenske Jaktfalk og Scimitarjageren i 1933, samt Gloster Gladiator i 1935.  
== Prøveflyger ==
Kjeller Flyfabrikk må til enhver tid ha velkvalifisert personell til å gjennomføre testflyginger av både nyanskaffelser og av fly som hadde gjennomgått reparasjoner eller ettersyn. Prøveflyging som egen funksjon har derfor eksistert gjennom det meste av Kjellers historie.
Før krigen ble prøveflygeren kalt «Kontrolloffiser» eller «Innflyger». Oppgaven kunne være risikabel, og for dette ble det gitt et spesielt risikotillegg.
I boken Kjeller 1912-2002 er det i vedlagte tabell angitt hvilke kontrolloffiserer og innflygere som inntil da hadde hatt vervet. Det fortelles videre at alle prøveflygere fikk spesialutdannelse i prøveflyging, og at kaptein [[Odd Svang-Rasmussen]] var den første som fikk slik utdannelse i USA. Senere har dette vært det vanlige.


== Oversvømmelser ==
== Oversvømmelser ==
Fabrikken hadde i disse årene ikke bare arbeider med fly, men selve flyplassen var lenge et smertens barn hvor det stadig ble foretatt utplaneringer og dreneringer. Plassen var opprinnelig delt i to, den indre og den ytre plass, og målet var å forene disse to. Hvilket på grunn av den løse grunnen skaffet adskillig hodebry. Gjentatte ganger var også området utsatt for store oversvømmelser og da især i [[1927]] og [[1933]]. I maskinverkstedet balanserte man rundt på klopper, og motorbåter var fortøyd i vinduene. I 1937 sluttet oberst Gulliksen som direktør, og i hans sted trådte direktør Eckhoff inn. Arbeidet fortsatte å gå i de samme spor med bygging av Fokker og Moth. I 1938 kom de første Caprion-fly fra Italia, og lisensbygging av disse ble også påbegynt. I 1939 ble monteringen av de første amerikanske Curtiss-fly satt i gang, og av disse sto en del ferdig fra fabrikkens side ved krigsutbruddet i 1940. Det manglet bare å få våpnene ferdigmontert på jagerbataljonen. Utenom de militære fly er det også utført adskillige arbeider på private fly, hvorav kan nevnes grønlandsmaskinen Quiartsilinu og et Lockheed Wega-fly, Belianca, Strela, Waco og Cub for å nevne noen typer.  
Fabrikken hadde i disse årene ikke bare arbeider med fly, men selve flyplassen var lenge et smertens barn hvor det stadig ble foretatt utplaneringer og dreneringer. Plassen var opprinnelig delt i to, den indre og den ytre plass, og målet var å forene disse to. Hvilket på grunn av den løse grunnen skaffet adskillig hodebry. Gjentatte ganger var også området utsatt for store oversvømmelser og da især i [[1927]] og [[1933]]. I maskinverkstedet balanserte man rundt på klopper, og motorbåter var fortøyd i vinduene. I 1937 sluttet oberst Gulliksen som direktør, og i hans sted trådte direktør Eckhoff inn. Arbeidet fortsatte å gå i de samme spor med bygging av Fokker og Moth. I 1938 kom de første Caprion-fly fra Italia, og lisensbygging av disse ble også påbegynt. I 1939 ble monteringen av de første amerikanske Curtiss-fly satt i gang, og av disse sto en del ferdig fra fabrikkens side ved krigsutbruddet i 1940. Det manglet bare å få våpnene ferdigmontert på jagerbataljonen. Utenom de militære fly er det også utført adskillige arbeider på private fly, hvorav kan nevnes grønlandsmaskinen Quiartsilinu og et Lockheed Wega-fly, Belianca, Strela, Waco og Cub for å nevne noen typer.  


Den [[9. april]] [[1940]] gikk tyskerne til bombeangrep på flyplassen, og det daværende snekker- og motorverksted ble bombenes bytte. Hell i uhell var dog at bombekjelleren vis-a-vis flyfabrikkens hovedport var ferdig utsprengt i fjellet under [[Kjeller (gård i Skedsmo)|Kjeller]] går. At dette beskyttelsesrommet reddet en del menneskeliv, er vel utvilsomt.  
Den [[9. april]] [[1940]] gikk tyskerne til bombeangrep på flyplassen, og det daværende snekker- og motorverksted ble bombenes bytte. Hell i uhell var dog at bombekjelleren vis-a-vis flyfabrikkens hovedport var ferdig utsprengt i fjellet under [[Kjeller (gård i Skedsmo)|Kjeller]] gård. At dette beskyttelsesrommet reddet en del menneskeliv, er vel utvilsomt.  


De fem okkupasjonsårene forbigås i taushet, dog kan så meget sies at da freden kom, sto fabrikken der med store bombeskader og totalt ribbet for alt som het maskiner og inventar, ja, selv stikkontakter og lampepunkter var revet ned. En del av fabrikkens personell under okkupasjonen ble arrestert av [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Milorg]], og to mann ble dømt til døden og skutt for sabotasjehandlinger.  
De fem okkupasjonsårene forbigås i taushet, dog kan så meget sies at da freden kom, sto fabrikken der med store bombeskader og totalt ribbet for alt som het maskiner og inventar, ja, selv stikkontakter og lampepunkter var revet ned. En del av fabrikkens personell under okkupasjonen ble arrestert av [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Milorg]], og to mann ble dømt til døden og skutt for sabotasjehandlinger.  
Linje 39: Linje 67:
Caproni.PNG|Capronifly fra Italia ankom 1939.]]  
Caproni.PNG|Capronifly fra Italia ankom 1939.]]  
M Farman Shorthorn.PNG|Maurice Farman MF-11 Shorthorn bygd på Kjeller.
M Farman Shorthorn.PNG|Maurice Farman MF-11 Shorthorn bygd på Kjeller.
Prøveflygere.JPG|Prøveflygere på Kjeller.
Tiger Moth.JPG|Tiger Moth DH82 under bygging i fabrikken.
Radioverkstedet 1960-årene.JPG|Radioverkstedet 1960-årene.
Instrumenter kalibreres.JPG|Instrumenter kalibreres.
</gallery>
</gallery>


== Tyske bygninger ==
== Tyske bygninger ==
De bygningene som kom til under krigen, var heller ikke klekket ut av okkupasjonsmakten, men ble oppbygget på ferdige norske prosjekter fra 1939. Av bygningsarbeider som er utført etter [[7. mai]] i fjor (?) er gjenoppbyggingen av Hall 3, nytt tak over Hall 5 samt oppstøtting av bakre del av hallene. Det samme var tilfelle med Hall 1 og 3 samtidig som overlyset er satt i stand nesten overalt.  
De bygningene som kom til under krigen, var heller ikke klekket ut av okkupasjonsmakten, men ble oppbygget på ferdige norske prosjekter fra 1939. Av bygningsarbeider som er utført etter [[7. mai]] i 1945 (?), er gjenoppbyggingen av Hall 3, nytt tak over Hall 5 samt oppstøtting av bakre del av hallene. Det samme var tilfelle med Hall 1 og 3 samtidig som overlyset er satt i stand nesten overalt.  


Av flyarbeider har vi hatt montering av Fairchild-fly og Interstate Cadet, samt reparasjon av Lockheed Lodestar, reparasjon av diverse Fi-156-Storch, samt veiing av Dakota DC3 og Ju 52 for [[Luftforsvaret]] og [[DNL]].
Av flyarbeider monterte fabrikken Fairchild-fly og Interstate Cadet, reparerte Lockheed Lodestar og diverse Fi-156-Storch og foretok veiing av Dakota DC3 og Ju 52 for [[Luftforsvaret]] og [[DNL]].


Fabrikkens landsdelsverksted for biler har likeledes vært i god gjenge, og adskillige biler og motorer er levert det siste året. Vi overlater ellers til de besøkende ved 30-årsjubileet å avgjøre ved selvsyn hva som er gjort for å få fabrikken i rasjonell drift igjen. Vi gjør oppmerksom på at de fleste opplysninger som fremkommer i denne korte beretning er bygget på hukommelsen, da nesten alle opplysninger som kunne ha betydning er forsvunnet under krigen. Vi mener dog at riktigheten skal være nokså nær 100%.  
Ivar Forseth skriver også om fabrikkens arbeid med biler: «Fabrikkens landsdelsverksted for biler har likeledes vært i god gjenge, og adskillige biler og motorer er levert det siste året. Vi overlater ellers til de besøkende ved 30-årsjubileet å avgjøre ved selvsyn hva som er gjort for å få fabrikken i rasjonell drift igjen. Vi gjør oppmerksom på at de fleste opplysninger som fremkommer i denne korte beretning er bygget på hukommelsen, da nesten alle opplysninger som kunne ha betydning er forsvunnet under krigen. Vi mener dog at riktigheten skal være nokså nær 100%.»


== Kilder ==
== Kilder ==
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*Sigbjørn Modalsli: Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002.
*Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.
*Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.
* Iver Forseth, [[Lillehammer]] har fremskaffet denne artikkelen som han fant i stensilert utgave under opprydding i boet etter Edel Bråten. Hennes mann arbeidet på Kjeller i sin tid. Artikkelen er laget til Kjeller flyfabrikks 30-årsjubileum i 1946. Den er skrevet av etter en stensil hvor trykken var veldig svak på enkelte ord. Den kan ha vært notat til et foredrag. Om du vet hvem som har skrevet den er det fint om du kontakter Aage Gullberg på 90591784.  
* Iver Forseth, [[Lillehammer]] har fremskaffet denne artikkelen som han fant i stensilert utgave under opprydding i boet etter Edel Bråten. Hennes mann arbeidet på Kjeller i sin tid. Artikkelen er laget til Kjeller flyfabrikks 30-årsjubileum i 1946. Den er skrevet av etter en stensil hvor trykken var veldig svak på enkelte ord. Den kan ha vært notat til et foredrag. Om du vet hvem som har skrevet den, er det fint om du kontakter Aage Gullberg på 90591784.  




Skribenter
10 736

redigeringer