Kongestøtta i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Korrigering av tendensiøs feilinformasjon.
(Kategorisering av bildetekst)
(Korrigering av tendensiøs feilinformasjon.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Kongestotta.jpg|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.|Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre|Kongestotta.jpg|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.|Gunnar Reppen}}
'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Årsaken til at støtta fikk sin plassering akkurat i dette området henspeiler på at dette så å si var det gamle Harstads sentrum. Det vil si at den står i skjæringspunktet mellom Harstadgårdsveien og [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] som også utgjør skjæringspunktet mellom de tre Harstadgårdene: Harstad Øvre, Harstad Nedre og Harstad Nordre. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn.  
'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.


I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta malt av noen nazister. Like etter frigjøringen ble de beordret / tvunget til å vaske rein støtta.
Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum.  
 
Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum. Men foreløpig har fornuften blitt fulgt.


[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):
[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):
Skribenter
15 705

redigeringer