Kongestøtta i Harstad

Sideversjon per 2. apr. 2009 kl. 09:45 av Gunnar Reppen (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb høyre|Kongestotta.jpg|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.}} '''Kongestøtta i Harstad''...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Kongestøtta i Harstad er en enkel bautastein med signaturen til kongene Haakon VII, Olav V og Harald V inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom Harstadgårdsveien og St. Olavs gate. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli 1907 i forbindelse med Landsskytterstevnet som ble arrangert i byen det året. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Det er også usikkert hvorfor den fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.

Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.

I 1950-årene sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsbakken, helt inn mot Henriksens hus i krysset mot St. Olavsgt. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene malte noen nazister støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.

Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtts til sentrum.

Haakon Rønning skriver i sin bok «De som bygde byen» (Harstad 1990): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli 1907, kjørte han fra besøket på Trondenes til strandstedet den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden forteller at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by. Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. Personlig tror jeg det var avtalt mellom Søren Hartvigsen, som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er den kjente Kongestøtta i Harstadgårdsbakken ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavsgt. 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsbakken, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.»


Kilde

Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.