Kragerø: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der. | Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der. | ||
==Bynavnet== | |||
By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet ''Kragerøen'', en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og [[Aust-Agder]] finnes fortsatt uttaleformer som ''kråkerøy'', ''kråkerei'' og ''kråkere''. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I ''Norsk stadnamnleksikon'' påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, [[Øya (Kragerø)|Øya]]. | |||
For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der [[Kråkerøy (Fredrikstad)|Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune]] blir behandla. Her er eldste form ''Krakrøy'', brukt i 1353 og 1400. [[Sophus Bugge]] tolka det som ''*krák'', fuglenavnet 'kråke'. [[Lennart Elmevik]] mener derimot at det må være ''*krak'', 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 20: | Linje 26: | ||
* {{SSB Tettsteder 1 2012}} | * {{SSB Tettsteder 1 2012}} | ||
* {{kartverket|22620}} | * {{kartverket|22620}} | ||
* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}. | |||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 07:43
Kragerø er et tettsted og administrasjonssenter i Kragerø kommune i Telemark. Stedet har drøyt 5400 innbyggere (2012), og ligger ytterst på ei halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden.
Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes Bjørnsborg fra omkring 1800, Wiborggården fra 1700-tallet og Tollboden fra 1785. I Kittelsenhuset er det innreda museum over Theodor Severin Kittelsen, som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også Edvard Munch, Erik Werenskiold, Christian Krohg og flere andre kjente kunstnere har bodd der.
By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet Kragerøen, en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og Aust-Agder finnes fortsatt uttaleformer som kråkerøy, kråkerei og kråkere. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I Norsk stadnamnleksikon påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, Øya.
For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der Kråkerøy i Fredrikstad kommune blir behandla. Her er eldste form Krakrøy, brukt i 1353 og 1400. Sophus Bugge tolka det som *krák, fuglenavnet 'kråke'. Lennart Elmevik mener derimot at det må være *krak, 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger.
Se også
Galleri
Kragerø i 1860-åra. Tegning fra Nordiska taflor.
Barthegården fra Kragerø står på Norsk Folkemuseum.Foto: Chris Nyborg (2013).
Kilder
- Kragerø i Store norske leksikon
- Kragerø - kommune i Telemark i Store norske leksikon
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
- Faktaark fra Kartverket finnes.
- Stemshaug, Ola og Jørn Sandnes: Norsk stadnamnleksikon. Utg. Samlaget. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket..
Koordinater: 58.86929° N 9.4149° Ø