Kristian Hjalmar Biong: Forskjell mellom sideversjoner
(Utvidet, og endret språkdrakt på det som er tatt med videre så det blir helhetlig. Håper det er greit.) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Kristian Hjalmar Biong arkitekt foto.JPG| Kristian Hjalmar Biong.|Ukjent, frå Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }} | {{thumb høyre| Kristian Hjalmar Biong arkitekt foto.JPG| Kristian Hjalmar Biong.|Ukjent, frå Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }} | ||
'''[[Kristian Hjalmar Biong]]''' (født [[23. november]] [[1870]] i [[Ullensaker]], død [[31. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en norsk [[arkitekt]], som | '''[[Kristian Hjalmar Biong]]''' (født [[23. november]] [[1870]] i [[Ullensaker]], død [[31. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en norsk [[arkitekt]], som virket med egen praksis i [[Kristiania]] fra 1900. | ||
Han var utdannet ved [[ | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av gårdbruker Christian Ruud (1830-1910) og Ingine Mathea Biong (1832-1907). Han ble utdannet ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige kunst- og haandverksskole]] [[1890]] til [[1892]] under [[Henrik Nissen]] og [[Herman Major Schirmer]]. Han arbeidet etter utdannelsen som assistent for Nissen fram til 1895, og deretter to år for to ulike arkitektkontorer i [[England]]. Han reiste deretter på ulike stipend- og legatmidler i England og [[Skottland]] i [[1898]], og i [[Nederland]], [[Belgia]] og [[Frankrike]] i [[1899]], før han åpnet egen arkitektpraksis i [[Kristiania]] i [[1900]]. Samme år ble han gift med Nissens datter Karen Magdalena Nissen. Han videreførte delvis samarbeidet med svigerfaren Henrik Nissen, og fra 1930 kom sønnen [[Henrik Biong|Henrik Nissen Biong]] med i arktitektpraksisen med firmanavnet ''Biong & Biong''. | |||
== Arbeider == | |||
Biongs arbeider spenner over et bredt uttrykksfelt, som [[Kongsseteren]] fra 1910 i [[Nybarokk|nybarokk stil]] med enkelte innslag av [[jugendstil]] og som han vant arkitektkonkurransen med sitt prosjekt «Slot over Slot», [[Den norske Creditbank]]s hovedkontor i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata 21]]/[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate 18]] fra (1923–1926) i engelsk [[Nyklassisisme|engelsk nyklassisisme]] og som han fikk [[Houens diplom]] for i 1928, til Bionggården i [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien 53]] på [[Majorstuen (strøk)|Majorstua]] i [[funksjonalisme]] fra 1931-1932, samt hovedkontoret for Kristiania Hypotek og Realkreditbanken i [[Torggata (Oslo)|Torggt. 2]] (1940–41), sammen med Henrik Nissen Biong. | |||
Blant Biongs øvrige arbeider: | |||
* [[Sandefjord bad]] (1898-99), (sammen med [[Henrik Nissen]]) | |||
* [[Dr. Dedichens privatklinikk|Dr. Dedichens privatasyl]] (1900) | |||
* [[Blakstad asyl]] (1903) | |||
* Grefsen Barnesanatorium (1904) | |||
* [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]], gymnastikksal (1905), (sammen med [[Henrik Nissen]]) | |||
* [[Veum asyl]] ved Fredrikstad (1913-20-21-36) | |||
* [[Palassteatret|Paladstheatret]], kino i [[Karl Johans gate|Karl Johans gate 41]] (1914) | |||
* Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (1915) | |||
* Leiegård i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien 54]] (1919) | |||
* Grefsen Middelskole (1919) | |||
* Riis Middelskole og Gymnas (1919) | |||
* [[Vardåsen tuberkulosesanatorium|Vardåsen sanatorium]] (1923) | |||
* Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen (1926) | |||
* En rekke villaer på [[Øst- og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]] | |||
* Nordland Privatbank/Nordlandsbanken i [[Bodø]], Storgata 38 (1951), (sammen med Henrik Nissen Biong), bygningen ble påbygd i 1975. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Vardåsen tuberkulosesanatorium Asker.jpg|[[Vardåsen sanatorium]] i Asker (1923).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Vardåsen tuberkulosesanatorium Asker.jpg|[[Vardåsen tuberkulosesanatorium|Vardåsen sanatorium]] i Asker (1923).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Kirkegata 21 i Oslo.JPG| Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21 | Fil: Kirkegata 21 i Oslo.JPG| Den norske Creditbanks hovedkontor i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata 21]]/[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate 18]] i Oslo ble oppført 1925. {{byline|Chris Nyborg }} | ||
Fil: Forskningsveien 7 Oslo 2013.jpg| [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] 7 i Oslo, tidl.''Universitetets psykiatriske klinikk'', åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved [[Diakonhjemmets sykehus]]. {{byline|Stig Rune Pedersen }} | Fil: Forskningsveien 7 Oslo 2013.jpg| [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] 7 i Oslo, tidl.''Universitetets psykiatriske klinikk'', åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved [[Diakonhjemmets sykehus]]. {{byline|Stig Rune Pedersen }} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 31: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ullensaker kommune]] | [[Kategori:Ullensaker kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1870]] | [[Kategori:Fødsler i 1870]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] |
Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 15:48
Kristian Hjalmar Biong (født 23. november 1870 i Ullensaker, død 31. august 1959 i Oslo) var en norsk arkitekt, som virket med egen praksis i Kristiania fra 1900.
Bakgrunn
Han var sønn av gårdbruker Christian Ruud (1830-1910) og Ingine Mathea Biong (1832-1907). Han ble utdannet ved Den kongelige kunst- og haandverksskole 1890 til 1892 under Henrik Nissen og Herman Major Schirmer. Han arbeidet etter utdannelsen som assistent for Nissen fram til 1895, og deretter to år for to ulike arkitektkontorer i England. Han reiste deretter på ulike stipend- og legatmidler i England og Skottland i 1898, og i Nederland, Belgia og Frankrike i 1899, før han åpnet egen arkitektpraksis i Kristiania i 1900. Samme år ble han gift med Nissens datter Karen Magdalena Nissen. Han videreførte delvis samarbeidet med svigerfaren Henrik Nissen, og fra 1930 kom sønnen Henrik Nissen Biong med i arktitektpraksisen med firmanavnet Biong & Biong.
Arbeider
Biongs arbeider spenner over et bredt uttrykksfelt, som Kongsseteren fra 1910 i nybarokk stil med enkelte innslag av jugendstil og som han vant arkitektkonkurransen med sitt prosjekt «Slot over Slot», Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21/Kongens gate 18 fra (1923–1926) i engelsk engelsk nyklassisisme og som han fikk Houens diplom for i 1928, til Bionggården i Bogstadveien 53 på Majorstua i funksjonalisme fra 1931-1932, samt hovedkontoret for Kristiania Hypotek og Realkreditbanken i Torggt. 2 (1940–41), sammen med Henrik Nissen Biong.
Blant Biongs øvrige arbeider:
- Sandefjord bad (1898-99), (sammen med Henrik Nissen)
- Dr. Dedichens privatasyl (1900)
- Blakstad asyl (1903)
- Grefsen Barnesanatorium (1904)
- Nissens Pigeskole, gymnastikksal (1905), (sammen med Henrik Nissen)
- Veum asyl ved Fredrikstad (1913-20-21-36)
- Paladstheatret, kino i Karl Johans gate 41 (1914)
- Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (1915)
- Leiegård i Kirkeveien 54 (1919)
- Grefsen Middelskole (1919)
- Riis Middelskole og Gymnas (1919)
- Vardåsen sanatorium (1923)
- Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen (1926)
- En rekke villaer på Oslos vestkant
- Nordland Privatbank/Nordlandsbanken i Bodø, Storgata 38 (1951), (sammen med Henrik Nissen Biong), bygningen ble påbygd i 1975.
Galleri
- Vardåsen sanatorium i Asker (1923).Foto: Stig Rune Pedersen
- Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21/Kongens gate 18 i Oslo ble oppført 1925.Foto: Chris Nyborg
- Forskningsveien 7 i Oslo, tidl.Universitetets psykiatriske klinikk, åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmets sykehus.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86 Digital utgave
- biografi hos Store Norske Leksikon
- biografi hos Wikipedia
- Trond M. E. Dancke: Norske arkitekter før 1914. Norsk arkitekturmuseum (2000).
Eksterne lenker
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |