Kristian Holst: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Kristian Holst 2.jpg|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i Harstad på hans tid.|Bildet er utlånt fra familien.}}

'''Kristian Fredrik Holst''', født [[26. august]] [[1885]] på [[Sama]], døde [[27. oktober]] [[1950]], var en fremstående forretningsmann, ordfører, stortingsmann, frimurer, rikmann og motstandsmann under [[annen verdenskrig|okkupasjonen]]. Han var sønn av [[Job Thode Holst]] ([[1837]]-[[1914]]) og Ragnhild Weltzien Holst ([[1852]]-[[1900]]), og ble i [[1908]] gift med Maren Anna Normann ([[1887]]-[[1969]]).  

 

Kristian Holst hadde styrmannsskole, men skadet seg under et forlis i [[1905]] og måtte gi opp sjølivet. I stedet leide han i [[1906]] en brygge av enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] og startet salg av tønner og salt til silde- og fiskesalting. Etter hvert engasjerte han seg i fiskekjøp og fiskeeksport. Fra [[1912]] drev han også fiskeforretning i [[Kongsfjord]] i [[Finnmark]] under navnet M. (Maren?) Holst.

 

Kristian Holst ble innvalgt på [[Stortinget]] i [[1922]]-[[1924]] for [[Frisinnede Venstre]]. Stortingsvervet passet dårlig med å drive forretning i Harstad, og han lot seg derfor ikke gjenvelge. I stedet satset han på lokalpolitikken og ble valgt til første ordfører i [[Trondenes kommune]] etter den nye kommuneinndelingen i 1926.  

 

Kristian Holst markerte seg også som motstandsmann under okkupasjonen [[1940-1945]]. Før [[Leif Bothner]] overtok som formann i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]] hadde Holst vært formann. Rådet bestod av motstandsfolk og ble etter hvert en arbeidskomité for [[Milorg]]. Holst fortsatte sin motstand ved at han ytet økonomisk bistand til Milorg. Personlig var han også involvert i illegalt arbeid og ble arrestert i 1944 og sendt til [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]].  

 

I [[1916]] kjøpte Kristian Holst strandlinjen på [[Gangsås]] med tanke på et bunkeranlegg. Han overtok omtrent samtidig farens brygge og kai i [[Samasjøen]] og kjøpte tilleggsareal på [[Hamnneset]], der det var gode havneforhold. Her anla han brygger og lagerbygninger for salg av kull, koks og salt. Elektrisk strøm kom til Harstad i 1910, men som varmeenergi i husene varte det ennå lenge før elektrisiteten fikk betydning. Kull og koks var fortsatt en viktig varmekilde for de tusen hjem. I [[1910]] var det seks kullforhandlere i byen, og de samarbeidet ofte om import. [[Reidar Kaarbø]] var en av dem, og han fortsatte også etter at det kom elektisistet til byen. Dessuten var kullet drivstoff til dampbåtene som nå hadde sin storhetstid. Holst eide også flere fartøyer. Disse forhold gjorde at forretningen gikk økonomisk godt.

 

Etter hvert bygde han et hypermoderne bunkeranlegget i Gangsås med Nord-Norges første elektriske kullkran. Fem år senere fikk [[Bertheus J. Nilsen]] en liknende kullkran på [[Larsneset]]. Denne kapasiteten på leveranse av kull til dampbåtene bidro sterkt til at Harstad fikk svært mange anløp av dampbåter i mange år fremover, noe som slo positivt ut for hele handelsstanden i byen. Kullkranene var landemerker for byen i lang tid, og [[Holst-kranen]] stod der i hele 81 år.

 

I [[1920-årene]] fikk også Holst økonomiske problemer og måtte søke gjeldsordninger, men i [[1940]] var bedriften igjen livskraftig.

 

*Styreformann i [[Harstad Tidende]] fra 1933 til 1942 og stilte personlig garanti for kjøp av ny presse til avisen i 1935.