49 952
redigeringer
kat
mIngen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Kristine Bonnevie portrett.jpg| Kristine Bonnevie ca. 1910.|Rude & Hilfling/Oslo Museum.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Kristine Bonnevie portrett.jpg| Kristine Bonnevie ca. 1910.|[[Rude & Hilfling]]/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Kristine Bonnevie|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge. | '''[[Kristine Bonnevie|Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie]]''' (født 8. oktober 1872 i [[Trondheim]], død 30. august 1948 i [[Oslo]]) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892. | Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på [[Nickelsens pigeskole]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i 1892. | ||
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet). | ||
Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[ | <onlyinclude>Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den ''femte'' [[De første norske kvinnene med doktorgrad|norske kvinne med doktorgrad]], og den ''andre'' med doktorgrad tatt i Norge. [[Agnes Mathilde Wergeland]], [[Elizabeth Stephansen|Elizabeth "Betsy" Stephansen]], og [[Emily Arnesen (1867–1928)|Emily Arnesen]] tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen [[Clara Holst]] disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902). | ||
Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): | Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag): | ||
{{sitat|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}} | {{sitat|Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.}} | ||
</onlyinclude> | |||
I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939). | I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som [[Universitetet i Oslo]] het fram til 1939). | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). | Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte [[Frisinnede Venstre]] i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). | ||
Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz gate]] 7 i 1919. | Hun sto bak etableringen av [[Studiehjem for unge piker]] i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i [[Schultz' gate (Oslo)|Schultz gate]] 7 i 1919. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)|Kristine Bonnevies vei]]. | [[Kristine Bonnevies vei (Oslo)|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en [[Kristine Bonnevies vei (Stavanger)|Kristine Bonnevies vei]]. | ||
Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] 31). | Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] 31). Bygningen fikk Oslo Byes Vels Blått Skilt 18. april 2018.<ref>Uniforum, 19.4.2018</ref> | ||
Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946. | Kristine Bonnevie ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1946. | ||
== Kilder og | ''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]'' | ||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Kilder og litteratur == | |||
{{thumb høyre| Anne Maries vei 14 Oslo 2015.jpg|Her i [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 14 på Vinderen i daværende Aker herred bodde Vilhelm Bjerknes og Kristine Bonnevie mot slutten av livet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | {{thumb høyre| Anne Maries vei 14 Oslo 2015.jpg|Her i [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 14 på Vinderen i daværende Aker herred bodde Vilhelm Bjerknes og Kristine Bonnevie mot slutten av livet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
| Linje 54: | Linje 61: | ||
* Aftenpostens aftennummer 4. juli 1912. | * Aftenpostens aftennummer 4. juli 1912. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/260/?size=bigger&mode=0 Adresseboken for Oslo 1936, Kristine Bonnevie er oppført på adressen Anne Maries vei 14 på Vindern]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/260/?size=bigger&mode=0 Adresseboken for Oslo 1936, Kristine Bonnevie er oppført på adressen Anne Maries vei 14 på Vindern]. | ||
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor/Doktorgrad-og-professorat Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie ]. | *[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor/Doktorgrad-og-professorat Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie] . | ||
*[http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/bonnevie.html Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011 ]. | *[http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/bonnevie.html Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011] . | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristine_Bonnevie/utdypning Arne Semb-Johansson i Norsk Biografisk Leksikon om Kristine Bonnevie ]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristine_Bonnevie/utdypning Arne Semb-Johansson i Norsk Biografisk Leksikon om Kristine Bonnevie] . | ||
* Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012. | * Nordal, Hessen og Lie: ''Kristine Bonnevie. Et forskerliv''. Cappelen Damm 2012. | ||
* Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr. | * Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr. | ||
* ''[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2018/04/eitt-blatt-skilt-for-kristine-bonnevie.html Eitt blått skilt for Kristine Bonnevie]'', Uniforum, 19.4.2018, Martin Toft. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392067973|Kristine Bonnevie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bonnevie, Kristine}} | {{DEFAULTSORT:Bonnevie, Kristine}} | ||
| Linje 72: | Linje 84: | ||
[[Kategori:Zoologer]] | [[Kategori:Zoologer]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||