Kristine Bonnevie
Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog, og ble første kvinnelige professor i Norge i 1912.
Familie
Kristine Bonnevie ble født i Trondheim som datter av skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–76). Etter at moren døde, giftet faren seg igjen med Susanne, født Bryn (1848-1927). Kristine Bonnevie hadde seks søsken og to halvsøsken. Hun forble ugift. Broren Thomas Bonnevie (1879-1960) var høyesterettsdommer og gift med kvinnesaksvinnen Margarete Ottilie Bonnevie (1884-1970). Søsteren Sofie Honoria (1864-1928) var gift med professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951), den moderne værvarslingens far.
Liv og virke
Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart.
I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som Universitetet i Oslo het fram til 1939). I 1919 etterfulgte hun Georg Ossian Sars (en svoger til Fridtjof Nansen) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938.
Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24). Hun ble i 1911 det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Hun sto bak etableringen av Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien 11-13 i Oslo i 1916, og studenterhuset i Schultz gate 7 i 1919. I 1924 kjøpte Bonnevie en seter ved Mysuseter i Rondane, som hun kalte Snefugl, hvor hun både ferierte og arbeidet.
Ettermæle
Kristine Bonnevies vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en Kristine Bonnevies vei. Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31).
Kristine Bonnevie er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor hun hviler i familiegrav sammen med faren Jacob Aall Bonnevie, stemoren Susanne, og en av brødrene, Kristian.
I en nekrolog i Aftenposten 31. august 1948 skrev Tove Mohr (lege og datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller) blant annet:
| Hun hadde en egen posisjon blant studentene, hun var en studentermor som ingen annen. Hennes usedvanlige evne til å omgås unge mennesker, liketille muntre vesen, godhet og sans for humor, gjorde henne til alles "tante Kristine", uten at det deri lå noen som helst innskrenkning av autoriteten. | ||
Kilder og referanser
- Arkivverket, nettutstilling om Kristine Bonnevie .
- Forskningsmagasinet Apollon om Kristine Bonnevie, 2011 .
- Store Norske Leksikon om Kristine Bonnevie .
- Aftenposten 31. august 1948, nekrolog av Tove Mohr.