Kristofer Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 18/1892.}}
{{thumb|Hansteen, Kristofer - Student.jpg|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.|Digitalt fargelagt}}
'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.  
'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.  


==Biografi==
Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.
Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.


Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].  
Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].  


Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette,  og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen slo en politiinspektør i ansiktet. Dette førte for Hansteens del til en dom på sju måneders straffarbeid. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].
Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette,  og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].


I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.  
I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.  
Linje 15: Linje 16:


Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose.
Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose.
==Bilder==
<gallery>
Fil:Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 19/1892.
Fil:Hansteen, Kristofer - 1894 - 3824.jpg|Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894 {{byline|[https://digitaltmuseum.no/021017982059/kristoffer-haraldsen-hansteen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseet]}}
Fil:Hansteen, Kristofer - ca 1890 - Original og Fargelagt.jpg|Kristofer Hansteen. Fra hans periode hvor han var aktiv som anarkist på 1890-tallet.
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
 
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Kristofer_Hansteen/utdypning Kristofer Hansteen] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Kristofer_Hansteen/utdypning Kristofer Hansteen] i ''Norsk biografisk leksikon''
*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17
* Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17
*{{folketelling|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen|1900|Kristiania kjøpstad}}
*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946. [https://www.nb.no/items/99290512c1cbb03cfd173b6bd2a0336c?page=47 Side 43, "En Uhørt frekkhet"]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007021901100}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*{{hbr1-1|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen}}.


* {{hbr1-1|pf01037045220961|Kristoffer Hansteen}}.
==Referanser==
<references />


{{DEFAULTSORT:Hansteen, Kristofer}}
{{DEFAULTSORT:Hansteen, Kristofer}}

Nåværende revisjon fra 15. feb. 2023 kl. 15:13

Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.
Foto: Digitalt fargelagt

Kristofer Hansteen (født 29. november 1865 på Røros, død 2. mars 1906 i Kristiania) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den anarkistiske lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.

Biografi

Han var sønn av bergverksdirektør Harald Hansteen og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var Christopher Hansteen (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av Edvard Heiberg Hansteen, farbror til Viggo Hansteen, brorsønn av Aasta Hansteen, fetter av Gunnar Heiberg og svoger til Olav Strøm. I 1891 gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på Kongsberg da faren fikk direktørstillingen ved Sølvverket. I 1884 tok han examen artium som privatist i Kristiania.

Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på sjølproletarisering. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og København i slutten av 1880-åra.

Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi Ole O. Lian, senere formann i Landsorganisasjonen og skribenten Lorentz Nybø. 1. mai 1892 stilte de opp på Ankertorget med en rød fane med teksten «Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør Ove Mossin (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid[1], en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder[2]. Kristofer startet soning[3] av dommen 2. januar 1894, og ble løslatt[4] 2. juli 1894. Politisk fikk det en større virkning, for i Arbeiderpartiet ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i 1893.

I 1898 utga anarkistgruppa brosjyra Det frie samfund av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som Norsk Ungsocialistisk Forbund og Norsk Syndikalistisk Føderasjon. Han starta i 1898 også opp avisa Anarkisten. I 1899 ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.

Ved folketellinga 1900 var han bosatt med kona og de to døtrene Katrine (f. 1891) og Thora Lagertha ((f. 1892) i Vibes gate 8 i Kristiania. Tellinga forteller at han hadde gått ut av Den norske kirke, og ikke tilhørte noe trossamfunn.

Fra 1901 til 1904 ga han ut avisa Til Frihet, der han selv gjorde alt trykkearbeid. Han leverte til og med ut avisa personlig for å spare porto. På dette tidspunkt var han alvorlig syk av tuberkulose.

Han døde i Kristiania i 1906 av tuberkulose.

Bilder

  • Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra Vikingen 19/1892.

    Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra Vikingen 19/1892.

  • Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894 Foto: Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseet
    Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894
  • Kristofer Hansteen. Fra hans periode hvor han var aktiv som anarkist på 1890-tallet.

    Kristofer Hansteen. Fra hans periode hvor han var aktiv som anarkist på 1890-tallet.

Kilder

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Morgengryet 1893.10.02. 18931002, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Social-Demokraten 1893.12.14. 18931214, side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Framgang 1894.01.04. 18940104. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristofer_Hansteen&oldid=1831494»