Kristoffersens verksted (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sverres gate 1, Harstad.jpg|Kristoffersens tidligere verksted i Sverres gate 1.|[[Gunnar Reppen]]|2014}} | {{thumb høyre|Sverres gate 1, Harstad.jpg|Kristoffersens tidligere verksted i Sverres gate 1.|[[Gunnar Reppen]]|2014}} | ||
{{thumb høyre|Kristoffersens verksted.jpg|Kristoffersens verksted.|Ukjent fotograf}} | {{thumb høyre|Kristoffersens verksted.jpg|Kristoffersens verksted.|Ukjent fotograf}} | ||
'''[[Kristoffersens verksted (Harstad)|Kristoffersens verksted – plate- og blikkenslagerverksted]]''', ble opprettet i [[Harstad]] ca. [[1890]] av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen, født i Rossfjord 11. juni [[1855]], død 23. januar [[1907]]. Han var gift med Ingeborg Margrethe (1851-1946). Han kom til Harstad og startet blikkenslagerverksted i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i [[1891]] og Kristoffersen flyttet da verkstedet til bakeribygningen i [[Harstadhamn |Harstadhamn]] (H. F. Giævers gate 3). Senere bygde han verksted i Strandgata 16. | '''[[Kristoffersens verksted (Harstad)|Kristoffersens verksted – plate- og blikkenslagerverksted]]''', ble opprettet i [[Harstad]] ca. [[1890]] av blikkenslager [[Jørgen Andreas Kristoffersen]], født i [[Rossfjord]] 11. juni [[1855]], død 23. januar [[1907]]. Han var gift med Ingeborg Margrethe (1851-1946). Han kom til Harstad og startet blikkenslagerverksted i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i [[1891]] og Kristoffersen flyttet da verkstedet til bakeribygningen i [[Harstadhamn |Harstadhamn]] (H. F. Giævers gate 3). Senere bygde han verksted i Strandgata 16. | ||
Da Kristoffersen døde i 1907, overtok sønnen Jørgen Meyer Kristoffersen (1877-1945) verkstedet og utvidet det i [[1909]], men bygningen var fortsatt for liten, og han kjøpte i [[1912]] tomt på Jægersberg (Strandgata 13) og bygde i [[1914]] et stort verksted (der bedriften ennå holdt til i [[1953]]). Det gikk stadig godt og bedriften skiftet i [[1917]] navn til Harstad Blikk- og Metallvarefabrikk. | Da Kristoffersen døde i 1907, overtok sønnen [[Jørgen Meyer Kristoffersen]] (1877-1945) verkstedet og utvidet det i [[1909]], men bygningen var fortsatt for liten, og han kjøpte i [[1912]] tomt på Jægersberg (Strandgata 13) og bygde i [[1914]] et stort verksted (der bedriften ennå holdt til i [[1953]]). Det gikk stadig godt og bedriften skiftet i [[1917]] navn til Harstad Blikk- og Metallvarefabrikk. | ||
Fabrikken hadde en betydelig produksjon av olje-, vann- og spekktanker, transportører og utførte ellers platearbeider og leverte blikk- og metallvarer over hele landet. | Fabrikken hadde en betydelig produksjon av olje-, vann- og spekktanker, transportører og utførte ellers platearbeider og leverte blikk- og metallvarer over hele landet. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Tjenester == | == Tjenester == | ||
Fra en annonse fra 1971 i | Fra en annonse fra 1971 i [[Harstad boligbyggelag|HABO]]s jubileumsskrift fremgår det at bedriftens plateverksted leverte transportskruer, elevatorkopper, sykloner, olje- og vanntanker, og ellers alt i sveising og jernkonstruksjoner. Blikkenslagerverkstedet leverte tak- og nedløpsrenner, ventilasjonsanlegg, varme- og ventilasjonsutstyr og alt vedrørende bygningsblikkenslageri. Firmaet lagerførte også Bacho byggetørkere og Bacho Bankett kjøkkenvifter. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 18. jan. 2020 kl. 13:42
Kristoffersens verksted – plate- og blikkenslagerverksted, ble opprettet i Harstad ca. 1890 av blikkenslager Jørgen Andreas Kristoffersen, født i Rossfjord 11. juni 1855, død 23. januar 1907. Han var gift med Ingeborg Margrethe (1851-1946). Han kom til Harstad og startet blikkenslagerverksted i tidligere Olai Hansens smie i Strandgata 11. Smia brant imidlertid ned i 1891 og Kristoffersen flyttet da verkstedet til bakeribygningen i Harstadhamn (H. F. Giævers gate 3). Senere bygde han verksted i Strandgata 16.
Da Kristoffersen døde i 1907, overtok sønnen Jørgen Meyer Kristoffersen (1877-1945) verkstedet og utvidet det i 1909, men bygningen var fortsatt for liten, og han kjøpte i 1912 tomt på Jægersberg (Strandgata 13) og bygde i 1914 et stort verksted (der bedriften ennå holdt til i 1953). Det gikk stadig godt og bedriften skiftet i 1917 navn til Harstad Blikk- og Metallvarefabrikk.
Fabrikken hadde en betydelig produksjon av olje-, vann- og spekktanker, transportører og utførte ellers platearbeider og leverte blikk- og metallvarer over hele landet.
Annonse i Harstad Tidende 3. juli 1913. Skannet av Gunnar E. Kristiansen
Jørgen M. Kristoffersen måtte i 1934 trekke seg tilbake fra forretningen på grunn av sykdom, og fabrikken ble overtatt av hans brødre Sverre og Fridtjof Kristoffersen (sen.). Disse sammen med Bjarne Olsen drev (i 1953) bedriften på sameierbasis under navnet Kristoffersens Verksted. I 1953 arbeidet sønnene til Jørgen Meyer Kristoffersen, Arne og Knut Kristoffersen i bedriften.
Tjenester
Fra en annonse fra 1971 i HABOs jubileumsskrift fremgår det at bedriftens plateverksted leverte transportskruer, elevatorkopper, sykloner, olje- og vanntanker, og ellers alt i sveising og jernkonstruksjoner. Blikkenslagerverkstedet leverte tak- og nedløpsrenner, ventilasjonsanlegg, varme- og ventilasjonsutstyr og alt vedrørende bygningsblikkenslageri. Firmaet lagerførte også Bacho byggetørkere og Bacho Bankett kjøkkenvifter.
Kilder
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953