Krohgstøtten: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(-) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Krohgstøtten 2011.JPG|Krohgstøtten i 2011.|Helge Høifødt}} | {{thumb|Krohgstøtten 2011.JPG|Krohgstøtten i 2011.|Helge Høifødt}} | ||
'''[[Krohgstøtten]]''' ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] over [[Akerselva]] i [[Oslo]], i dag foran hovedinngangen til [[Oslo | '''[[Krohgstøtten]]''' ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] over [[Akerselva]] i [[Oslo]], i dag foran hovedinngangen til [[Oslo kommunale legevakt]], er hovedstadens første monument over en enkeltperson. Det ble reist til minne om statsråden, stortingsmannen og juristen [[Christian Krohg (1777–1828)]]. Støtten ble støpt på [[Næs jernverk]] etter tegninger av [[Christian Heinrich Grosch]] og [[Johannes Flintoe]]. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0321 1.jpg|Krohgstøtten og Nybrua. Illustrasjon fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.}} | |||
Christian Krohg var representant for [[Søndre Trondhjems amt]] på det overordentlige storting høsten 1814 og på alle storting 1821–28. Han fikk nasjonal heltestatus da han som leder av konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av [[Karl III Johan|Karl Johans]] forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven av 17. mai, bestod etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han. | Christian Krohg var representant for [[Søndre Trondhjems amt]] på det overordentlige storting høsten 1814 og på alle storting 1821–28. Han fikk nasjonal heltestatus da han som leder av konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av [[Karl III Johan|Karl Johans]] forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven av 17. mai, bestod etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
* Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013 (publisert på Lokalhistoriwiki etter forfatterens ønske) | * Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i [[Lokalhistorisk magasin]] nr. 1/2013 (publisert på Lokalhistoriwiki etter forfatterens ønske) | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|166820}} | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000011618|Komiteen for Christian Krohgmonumentet}} | |||
* {{historieblogg|1932|Krogstøtten - et sted for nasjonsfeiring}} | |||
{{17. maiminnesmerker}} | {{17. maiminnesmerker}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91728|N|10.75930|Ø}} | |||
[[Kategori:Minnesmerker]] | [[Kategori:Minnesmerker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Storgata (Oslo)]] | [[Kategori:Storgata (Oslo)]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. jul. 2023 kl. 10:29
Krohgstøtten ved Nybrua over Akerselva i Oslo, i dag foran hovedinngangen til Oslo kommunale legevakt, er hovedstadens første monument over en enkeltperson. Det ble reist til minne om statsråden, stortingsmannen og juristen Christian Krohg (1777–1828). Støtten ble støpt på Næs jernverk etter tegninger av Christian Heinrich Grosch og Johannes Flintoe.
Christian Krohg var representant for Søndre Trondhjems amt på det overordentlige storting høsten 1814 og på alle storting 1821–28. Han fikk nasjonal heltestatus da han som leder av konstitusjonskomiteen den 17. mai 1824 forkastet samtlige av Karl Johans forslag til endringer av Grunnloven. Minnet om Krohg som beskytter av Grunnloven av 17. mai, bestod etter hans død, og i 1829 ble det besluttet å reise et minnesmerke over han.
Minnestøtten over «Grunnlovens redningsmann» ble avduket 17. mai 1833. Henrik Wergeland holdt en lang og patriotisk tale foran tusenvis av frammøtte. Karl Johan hadde spioner til stede. Og av dem vet vi at Wergeland var kledd i livkjole av vadmel, kulørt vest og hadde ei nyperose i knapphullet. Innenfor vesten hadde han dessuten fått seg noen drammer. Selv om Wergeland også var involvert i Torgslaget 17. mai 1829, er det fra nå han står fram som selve 17. maiideologen i fedrelandet.
Krohgstøtten var fram til 1860-årene en viktig del av 17. maifeiringen i Oslo.
Kilder
- Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i Lokalhistorisk magasin nr. 1/2013 (publisert på Lokalhistoriwiki etter forfatterens ønske)
Eksterne lenker
- Krohgstøtten på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Komiteen for Christian Krohgmonumentet på Arkivportalen
- Krogstøtten - et sted for nasjonsfeiring på historieblogg.no.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om 17. maiminnesmerker rundt om i landet. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bidra til å bli med på denne dugnaden fram mot tohundreårsjubileet for Grunnloven i 2014. Vi ønsker både bilder og tekst om minnesmerkene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |