Krokkleiva: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Krokkleiva]]''' er en bratt kleiv i [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den gamle Ringeriksveien]] over [[Krokskogen]] mellom [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] i [[Hole kommune|Hole]]. Navnet kommer fra Kroksundet mellom [[Steinsfjorden]] og selve [[Tyrifjorden]]. Første leddet, «krok» kommer av «krumning». | '''[[Krokkleiva]]''' er en bratt kleiv i [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den gamle Ringeriksveien]] over [[Krokskogen]] mellom [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] i [[Hole kommune|Hole]]. Navnet kommer fra Kroksundet mellom [[Steinsfjorden]] og selve [[Tyrifjorden]]. Første leddet, «krok» kommer av «krumning». | ||
I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. | I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning. | ||
Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Her gikk tidligere stolheis, siden tønneheis, som ble innstilt 1977. Fra toppen praktfullt rundskue over [[Ringerike]]. | Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Her gikk tidligere stolheis, siden tønneheis, som ble innstilt 1977. Fra toppen praktfullt rundskue over [[Ringerike]]. | ||
Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. den har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», som aldri er tørr og aldri fryser. Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. den har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr. | ||
Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien. | |||
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[Johan Christian Dahl|J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]–[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. | |||
== KIlder == | == KIlder == | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 08:26
- Krokkleiva kan også henvise til en vei på Nordstrand i Oslo
Krokkleiva er en bratt kleiv i den gamle Ringeriksveien over Krokskogen mellom Jonsrud i Lommedalen i Bærum og Sundvollen ved Tyrifjorden i Hole. Navnet kommer fra Kroksundet mellom Steinsfjorden og selve Tyrifjorden. Første leddet, «krok» kommer av «krumning».
I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning.
Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet Kleivstua (392 moh.), nær Kongens utsikt. Her gikk tidligere stolheis, siden tønneheis, som ble innstilt 1977. Fra toppen praktfullt rundskue over Ringerike.
Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var kongevei. den har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr.
Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien.
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i nasjonalromantikken på 1800-tallet. Blant andre har kunstmalere som J.C. Dahl, J.F. Eckersberg, Johannes Flintoe og Thomas Fearnley malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også Henrik Wergeland skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike.