Skribenter
10 736
redigeringer
Lagt inn foto.
(Lagt inn foto.) |
(Lagt inn foto.) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Kølabånn kart.PNG|thumb|500px|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]] | [[Bilde:Kølabånn kart.PNG|thumb|500px|Kartutsnitt med Kølabånn, Mølleparken og nedre del av Sagelva.]] | ||
'''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. | '''Kølabånn''' ligger mellom [[Rettenveien]] og [[Sagelva]] i [[Strømmen]], omtrent rett overfor [[Mølleparken]]. Området har opp gjennom årene tjent mange ulike formål. <br> | ||
Det eldste er nok som område for [[Kullmile|kullmila]], derav navnet Kølabånn. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Kølabånn Sagelva.jpg|Sagelva flyter rolig forbi Kølabånn. Mølleparken ligger opp til venstre. | |||
Sagelva Kølabånn.jpg|Bilde fra Kølabånn oppover Sagelva en fager vårdag. | |||
Kølabånn jernbanemateriell.JPG|Fra 2020 tjener Kølabånn som riggplass for jernbanemateriell til den nye installasjonen Strømmen Sidebane som skal bygges lenger opp ved Sagelva. | |||
Tømmer for viadukt.PNG|Tømmer til viadukten for Strømmen Sidebane ankommer Kølabånn 2020. | |||
</gallery> | |||
== Kullbrenning og tjærebrenning == | == Kullbrenning og tjærebrenning == | ||
I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. Milene som ble brukt til | I flere århundrer ble det brent kull og framstilt tjære her. Den siste en vet drev slik virksomhet var Kristian kullbrenner, han skal ha holdt på fram mot år [[1900]]. Kundene var for det meste lokale bønder, men noen stor produksjon var det neppe. <br> | ||
Milene som ble brukt til kullbrenning kunne en tidligere finne igjen som nedsenkninger i terrenget, men disse er etter hvert blitt skjult av masseoppfyllinger. | |||
== Sager == | == Sager == | ||
I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva. <br> | |||
I sagtiden ble nok området også benyttet til å lagre både tømmer og plank, for det lå sager tett i tett oppover langs de bratte, og dermed kraftige, vannfallene noen meter oppover i Sagelva. Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi. | Senere kan området ha vært et sted der folk drev matfiske, vasket klær og ”lauget seg” – i og med at elva på partiet mellom fossestrykene vanligvis flyter stille og rolig forbi. | ||
== Klesvask i elva == | == Klesvask i elva == | ||
I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet. | I en del år var det etablert en ordning med at folk kunne benytte noen utplasserte vaskestamper og gryter til å koke tøyet i. <br> | ||
Det skal ha vært bedriften Kristiania Textil & Shoddifabrikk som sto for denne ordningen, som sikkert var til stor nytte for folk i nærområdet. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Ryen gård og Ryendammen.png|Ryen gård og Ryendammen, Skjettenveien, Kølabånn og Søndre Skjetten gård til venstre. | |||
Ryendammen.jpg|Ryendammen med Sagdalen og Nordre Stasberg gård på toppen. Omkring 1910. | |||
Kull-mile.jpg|Eksempel på stor kolmile i Nord-Trøndelag. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Veiforbindelser og dyreliv == | == Veiforbindelser og dyreliv == | ||
Oppover mot den gamle sagmesterboligen [[Taarnet (Skedsmo)|Taarnet]] og videre mot [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)|Statsråd Ihlens vei]]. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]. | Oppover mot den gamle sagmesterboligen [[Taarnet (Skedsmo)|Taarnet]] og videre mot [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] er det i dag nokså mørkt og gjengrodd. Riktignok kan en få øye på en vei som leder inn til en forsvarlig lukket gammel stålport i fjellet, men den er ikke mer mystisk enn at den leder inn til det omfattende tunnelsystemet til NRA – Nedre Romerike Avløpsselskap. Området er nok ikke besøkt av så mange mennesker, bortsett fra en og annen som vandrer den smale stien som leder opp til Vestby borettslag i [[Statsråd Ihlens vei (Strømmen)|Statsråd Ihlens vei]]. Dermed er området blitt et eldorado for et variert fugleliv. Til og med beveren fant i flere år tilstrekkelig ro til å etablere seg her. Enkelte ganger kunne den til og med observeres fra brua i [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]. Emil Levin (1867-1949) fortalte at det før krigen ble drevet krepsefangst i Ryendammen, som den gang strakte seg inn mot Kølabånn. | ||
Husdyr fra gårdene Skjetten, [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til [[1950-tallet]], bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd. | Husdyr fra gårdene Skjetten, [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og Vestby benyttet mulighetene for en grei tilkomst til drikkevann fra elva. Flere dyretråkk var synlig fram til [[1950-tallet]], bl.a. i skråningene på begge sider opp mot Taarnet. I dag er dette helt igjengrodd. | ||
| Linje 32: | Linje 44: | ||
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3 | *[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3 | ||
*Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}. | *Stefferud, Alf og [[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Strømmen. Historier om stedet og folket''. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013043006100}}. | ||
*Roger Levin | *Roger Levin (1933-2013) | ||
*Tor Weinholdt | *Tor Weinholdt | ||
| Linje 41: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Tjærebrenning]] | [[Kategori:Tjærebrenning]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Kolbrenning]] | |||