Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal: Forskjell mellom sideversjoner

(endra mal)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal|Den gamle kongeveien]] mellom [[Koppang]] sentrum og [[Koppangsøyene]] er opparbeidet som kultursti, og det er satt opp en rekke oppsalgstavler med tekst og gamle fotografier langs hele runden. Her finner vi flere av bygdas eldste gardsbruk, en spesiell barfrøstue, og minner etter kraftverk, skolestuer, sagbruk og kverner som forteller om betydelig aktivitet opp gjennom årene.
<onlyinclude>[[Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal|Den gamle kongeveien]] mellom [[Koppang]] sentrum og [[Koppangsøyene]] er opparbeidet som kultursti, og det er satt opp en rekke oppslagstavler med tekst og gamle fotografier langs hele runden. Her finner vi flere av bygdas eldste gardsbruk, en spesiell barfrøstue, og minner etter kraftverk, skolestuer, sagbruk og kverner som forteller om betydelig aktivitet opp gjennom årene.


Kulturlandskapet med det store elvedeltaet knyttet til Koppangsøyene er utpekt som LNF-område av stor nasjonal betydning, og omfatter biologisk artsrike områder. Fra utsiktspunktet ved Koppangshammeren får en flott utsikt over dette området. En rekke [[utløe]]r viser hvordan jordveien ute i Glomma ble utnyttet, mens de spredte sporene etter middelalderkaupangen som lå her, befinner seg på museum, eller et stykke nede i jorda.</onlyinclude>
Kulturlandskapet med det store elvedeltaet knyttet til Koppangsøyene er utpekt som LNF-område av stor nasjonal betydning, og omfatter biologisk artsrike områder. Fra utsiktspunktet ved Koppangshammeren får en flott utsikt over dette området. En rekke [[utløe]]r viser hvordan jordveien ute i Glomma ble utnyttet, mens de spredte sporene etter middelalderkaupangen som lå her, befinner seg på museum, eller et stykke nede i jorda.</onlyinclude>
Linje 21: Linje 21:
==Barfrøstuer==
==Barfrøstuer==
Denne byggeskikken må regnes som en av de mest særegne i Østerdalen, og er i flere sammenhenger blitt brukt som symbol for dalføret.
Denne byggeskikken må regnes som en av de mest særegne i Østerdalen, og er i flere sammenhenger blitt brukt som symbol for dalføret.
Barfrøstua består av et enetasjes hus, oppdelt og innredet som vanlig østafjells på den tida, men med et toetasjes tilbygg, barfrø.
[[Barfrøstue|Barfrøstua]] består av et enetasjes hus, oppdelt og innredet som vanlig østafjells på den tida, men med et toetasjes tilbygg, barfrø.
Dette ble plassert foran stuedøra midt på langveggen. Underdelen av barfrøet er oftest reisverk og fungerte som vindfang, mens den laftede overdelen fungerte som senge- og kleskammer.
Dette ble plassert foran stuedøra midt på langveggen. Underdelen av barfrøet er oftest reisverk og fungerte som vindfang, mens den laftede overdelen fungerte som senge- og kleskammer.


Linje 152: Linje 152:
[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
{{bm}}
28 932

redigeringer