Lærdalsøyri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}}
{{thumb|Lærdalsøyri eldre bebyggelse 2013 2.jpg|Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.|Elin Olsen (2013)}}
'''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], og var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstade, og inngår i [[Verdensarven|verdsarvstaden]] «[[Vestnorsk fjordlandskap]]». Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).
'''[[Lærdalsøyri]]''' er ein [[tettstad]] og administrasjonssenter i [[Lærdal kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Staden ligg ved botnen av [[Lærdalsfjorden]], og var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på [[Austlandet]] og sjøbygdene på [[Vestlandet]]. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).
 
Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden, og inngår i [[Verdensarven|verdsarvstaden]] «[[Vestnorsk fjordlandskap]]». Heile 161 bygningar ligg i verneområdet [[Gamle Lærdalsøyri]], og to av dei er freda.


Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i m1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.  
Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som [[ladestad]], og i m1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, [[Haugesund]] og [[Namsos]]. Dette vart avvist i [[Odelstinget]], så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.  
Linje 24: Linje 26:
* {{Kartverket|138915}}
* {{Kartverket|138915}}
* {{SSB Tettsteder 1 2012}}
* {{SSB Tettsteder 1 2012}}
* [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/L%C3%A6rdals%C3%B8yri_som_verneomr%C3%A5de Lærdalsøyri som verneområde] i ''Sogn og Fjordane fylkesleksikon'' (NRK)


[[kategori:Tettsteder]]
[[kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Lærdal kommune]]
[[Kategori:Lærdal kommune]]

Sideversjonen fra 19. jan. 2014 kl. 12:48

Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.
Foto: Elin Olsen (2013)

Lærdalsøyri er ein tettstad og administrasjonssenter i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Staden ligg ved botnen av Lærdalsfjorden, og var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på Austlandet og sjøbygdene på Vestlandet. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).

Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden, og inngår i verdsarvstaden «Vestnorsk fjordlandskap». Heile 161 bygningar ligg i verneområdet Gamle Lærdalsøyri, og to av dei er freda.

Det var i 1830- og 1840-åra planer om å gje Lærdalsøyri status som ladestad, og i m1842 vedtok Regjeringa å gje slik status til Lærdalsøyri, Haugesund og Namsos. Dette vart avvist i Odelstinget, så ingen av dei tre stadene vart ladestader. Dei to sistnemnde stadene fekk status som ladestader noko seinare, men Lærdalsøyri fekk det aldri.

Turisme og handel er dei viktigaste næringsvegane i Lærdalsøyri. Ein finn også nokre mindre industriforetak.

Tidlegare var ferjetrafikken frå Lærdalsøyri til Kaupanger, Frønningen og Gudvangen viktig for kommunikasjonen i området, men etter at Lærdalstunnelen opna i 2000 er det ikkje lenger så mykje trafikk på desse strekningane.

I januar vart tettstaden ramma av ein katastrofal brann.

Galleri

Kjelder