Lørenskog sett fra toget

Lørenskog er en kommune i tidligere Akershus fylke, nå Viken. Den grenser i nord til Skedsmo (nå Lillestrøm kommune), i øst til Rælingen, i sør til Enebakk og i vest til Oslo. Kommunen ble skilt ut fra tidligere Skedsmo kommune i 1908. Den første ordfører var Lorentz Meyer Boeck, godseier på Losby Gods. Kommunens areal er på 71 km². Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede Østmarka. De aller fleste innbyggerne bor derfor i de nordre deler av kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen mellom skog og utpreget bebyggelse. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo. I tidligere tider ble bygda av enkelte betraktet som et mindre ansett område. Vi var en hyttekommune for Osloborgere, og onde tunger brukte gjerne kallenavnet «knivstikkerbygda». Selv på revyscenen i hovedstaden harselerte folk over Lørenskog med sangen «Oppå Lørenskog».

Robsrud stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum i 1904. Fem år senere ble navnet endret til Lørenskog stasjon.
Lørenskog stasjon rundt 1920. Stasjonen hadde da et ekstra spor på hver side av Hovedbanens to spor.
Lørenskog stasjon i årene som Sesam stasjon. Wikipedia. Foto Philip Gabrielsen.
Lørenskog sett fra toget er en bearbeidet utgave av en Lørenskogomtale som NRK Sommertoget ønsket på sin lange ferd gjennom Norge i 2017. Den er skrevet av Helén Moum Østbye, og bearbeidet for Lokalhistoriewiki av Steinar Bunæs.

Stasjonen kom i 1857 og Lørenskog ble egen kommune fra 1908

Ved etableringen i 1908 bodde rundt 1000 innbyggere her, i dag (2020) er tallet steget til 44.000. Avstanden til Oslo og Groruddalen er kort. Avstanden fra Oslo Sentralstasjon er 14 km og stasjonen ligger 159 meter over havet. Lørenskog stasjon ble opprettet i 1857, bare tre år etter Hovedbanens åpning til Eidsvoll. Den ble anlagt på matrikkelgården Robsruds grunn, og fikk navn etter denne. I 1909 ble navnet endret til Lørenskog etter initiativ fra kommunens første ordfører, Lorentz Meyer Boeck. Dette var viktig for å markere den nye kommunens identitet, men sies også ha vært ønskelig på grunn av navneforveksling med Roverud stasjonSolørbanen. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Armin Due, og ble oppført av Strømmen Trævarefabrik under anlegg av dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania i 1901-1904. Bygningen er nok mest kjent for sin rolle i NRKs barneprogram «Sesam stasjon» på 1990-tallet. Stasjonen var ideell fordi den hadde et ekstraspor ved siden av dobbeltsporet, sikkert også fordi den hadde en rimelig avstand fra Oslo. Stasjonsbygningen ble supplert med et eget tårn og malt i gilde farger. I 2003 ble det bestemt at stasjonen skulle få tilbake sitt opprinnelige utseende, og i 2006 ble bygningen malt i sine opprinnelige farger – gule vegger og brune lister. Tårnet ble revet.

Lørenskog stasjonsby

En helt ny bydel har vokst fram på grensen mot Oslo. Her kommer det over 1000 nye leiligheter på Skårødegårdens grunn når alt er ferdig utbygd. Skole, barnehage og dagligvarebutikk er allerede på plass. Norges eneste innendørs skihall er også reist, og et hotellbygg er prosjektert. Skihallen har fått navnet SNØ. Flere virksomheter innen skisporten har etablert sg i tilknytning til hallen, og en avdeling av Wang Toppidrett fra 8.-13.skoletrinn har nylig kommet til.

Limfabrikken

Excelsior Limfabrikk, på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring 1900. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og Ellingsrudelvas utløp i Langvannet. Fabrikken ble opprettet i 1883. Til å begynne med produserte den lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.

«Limen» var et bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.

Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. Forfatteren Trygve Gulbranssen arbeidet ved Excelsior Limfabrikk fra 1908 til 1916; de siste årene som bokholder.

1982 brant fabrikken, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet, og i 1987 brant bestyrerboligen. Lørenskog kommune eier tomta der fabrikken lå, og i slutten av 1980-årene var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der. Disse planene ble imidlertid skrinlagt.

Haneborgåsen

Haneborgåsen, helt nord i kommunen, er en del av et åslandskap. Det høyeste punktet i Haneborgåsen er 279 moh. Haneborgåsen er ellers kjent for sine bronsealder-røyser. Røysene er gravrøyser, og de er datert til bronsealderen (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn i at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealder-røysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.

Hanaborg stasjon

Hanaborg holdeplass langs Hovedbanen i Lørenskog, 15,5 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble åpnet 1. oktober 1956. Den ligger rundt 170 moh., som er det høyeste punktet på jernbanestrekningen Oslo–Stockholm. Spørsmålet om holdeplass ved Haneborg hadde blitt bragt på banen av bygningsrådet i kommunen allerede i 1941, og i 1952 kom Velforeningenes Fellesutvalg med en anmodning til kommunen om å få til et tredje stoppested i bygda. Lørenskog kommune måtte stå for halvparten av utgiftene til stasjonen, og velforeningene i Haneborglia og Fjellhamarskogen samlet inn penger til formålet. Til sist ble tilskuddet fra Lørenskog i sin helhet dekket av kommunen, og velforeningene fikk dermed refundert sine innsamlede midler. I 2012 startet en oppgradering av stasjonsområdet, det ble ferdig i 2014. Merk at stasjonen heter Hanaborg, mens området heter Haneborg. Dette ble valgt for å unngå forvekslinger med Haneborg i Aurskog.

Fjellhamarskogen

Fjellhamarskogen er et område i Lørenskog som har navn etter Fjellhamar gård som er utskilt fra matrikkelgården Haneborg, gnr. 107. Fjellhamarskogen ligger sør for Hovedbanen og er gjennombrutt av fylkesveien Marcus Thranes vei som går i øst-vestlig retning mellom Lørenskog stasjon og Fjellhamar sentrumsområde. Fjellhamarskogen er i dag fortsatt i vesentlig grad preget av småhusbebyggelse. De første utparselleringene her begynte i 1906, men den store bølgen av parselleringer kom i løpet av 1920-årene. Det var stort sett tale om ganske store eiendommer, som senere er blitt betydelig fortettet gjennom såkalt «eplehageutbygging». På mange av eiendommene ble det ført opp hytter som senere ble erstattet med hus. Fjellhamarskogens Vel ble stiftet 27. august 1916.

Fjellhamar boligområde

Fjellhamar er et tettbebygd sted i Lørenskog. Beliggenheten er nord/nordøst i kommunen, med grense mot Strømmen i øst (tettsted i tidligere Skedsmo, nå Lillestrøm kommune). Fjellhamar og Haneborg går over i hverandre, og de to områdene betraktes ofte under ett uten noe tydelig skille. Sentrumsområdet på Fjellhamar var fram til rundt 1970 kommunesenteret. Her var forretningsbygg og herredshus, barneskole, togstasjon, brannstasjon og politistasjon.

 
Fjeldhammer Brugs administrasjonsbygning.

Fjellhamar stasjon

Fjellhamar stasjon på Hovedbanen ble åpnet i 1931. I dag betjener den bare lokal persontrafikk og har status som holdeplass, da den ble nedgradert i 1982. I 2003 ble holdeplassen erstattet av en helt ny holdeplass på samme sted. Vi er 16,42 km fra Oslo S og 159,5 moh. På samme sted som stasjonen kom i 1931 ble det i 1861 anlagt en sidebane til Losby Gods. Denne hadde frakt av tømmer og trelast som hovedformål, men det ble også fraktet en del pudret fra Kristiania til Losby.

Fjellhamar skole

Skolen sto ferdig 1923. Den er stadig utbygd, og var i mange år Norges største barneskole. Hovedbygningen er bevart. Det er nå bestemt at ny skole skal bygges i skolekretsen. På samme tid som den opprinnelige skolen ble oppført, ble det også satt opp en lærerbolig.

Fjeldhammer brug

Icopals historie startet i 1895. Da ble Fjeldhammer Brug A/S etablert, med beliggenhet ved Fjellhammerelva og Fjellhammerfossen. I 1850-årene overtok grosserer Wincentz Thurmann Ihlen virksomheten, som etter hvert ble bygget om til kornmølle og korntørkeri. Grosserer Ihlen grunnla i 1873 Strømmens Værksted, og det ble en stille tid på Stalsberg sag. Nytt liv og fart i sakene ble det da Ihlens sønn, Nils Claus Ihlen, den senere utenriksminister, i begynnelsen av 1890-årene solgte det gamle fabrikkanlegget til to av datidens driftige og fremsynte industrigründere, Hartvig og Carl Bache-Wiig. De anla en pappfabrikk som fikk navnet Fjeldhammer Brug, et aksjeselskap som ble registrert i 1895. Bokpapp var det første produktet fra pappfabrikken, men grunnlaget for takpapp ble tidlig lagt. Papp laget av papiravfall ble hugget ut i firkantet skiveform, tørket i en ovn og senere dyppet i tjære. Så var det bare å strø sand på, og dermed hadde man et taktekkingsmateriale. I 2012 besluttet Icopal å selge industrieiendommen på Fjellhamar for å utvikle den til boligformål. Området med fabrikkbygninger, hovedlager og hovedkontor ble solgt til en lokal eiendomsutvikler. Icopal leier videre fasiliteter til fortsatt drift på området.

Grønlia

I nord ligger området Grønlia med villabebyggelse., og det er her vi forlater Lørenskog og kjører inn i Strømmen og Lillestrøm kommune. Togtid gjennom Lørenskog er på ca 5 minutter, med tre stoppesteder for lokal togtrafikk. Alle fjerntog for persontrafikk samt Flytoget går siden 1998 i tunnel under bygda. All godstrafikk passerer Lørenskog, men uten å stoppe noe sted.