Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Landbruk''', '''jordbruk''' eller '''agrikultur''' er en [[primærnæringer|primærnæring]] som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. | <onlyinclude>{{thumb høyre| Hauger i Loerenskog hovedgaard1 LL076.jpg|Hauger i Lørenskog.|André Clemetsen}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre| Sem gjestegård Asker 2008.jpg|Sem gjestegård i Asker, opprinnelig Sem landbruksskole, etablert 1886, overtatt av Staten i 1914. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}} | |||
<onlyinclude>'''[[Landbruk]]''', '''jordbruk''' eller '''agrikultur''' er en [[primærnæringer|primærnæring]] som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, [[skogbruk]], [[seterbruk]], [[hagebruk]] og [[husdyrbruk]]. | |||
Innføringen av landbruket markerte en overgang fra [[nomade|nomadisk]] tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr. | Innføringen av landbruket markerte en overgang fra [[nomade|nomadisk]] tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr. | ||
Det første jordbruket erstattet på ingen | Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske [[traktbegerkulturen]] var lik i hele Norden fra Danmark og opp til [[Trøndelag]]. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på [[Jæren]]. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr.</onlyinclude> | ||
Omkring 2 800 f. Kr. ekspanderte jordbruket med [[stridsøkskulturen]] som finnes over det meste av Norge opp til Trøndelag. De ryddet og brente skog, dyrket og holdt husdyr, og lagret mat i karakteristiske kar av brent steingods (keramikk). Kornet ble skåret av sigder av stein og gravestokker med skaftehulløkser ble brukt til bearbeide jorda. Kornet ble kvernet på skubbekverner. Helleristninger avbilder [[ard]]er og okser som trekkdyr. Det ble dyrket lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra og med jernalderen <ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/Artikler/2003/desember/1070446571.33 ''Graver i fortida for å spå om framtida'']</ref>. | Omkring 2 800 f. Kr. ekspanderte jordbruket med [[stridsøkskulturen]], som finnes over det meste av Norge opp til [[Trøndelag]]. De ryddet og brente skog, dyrket og holdt husdyr, og lagret mat i karakteristiske kar av brent steingods (keramikk). Kornet ble skåret av sigder av stein og gravestokker med skaftehulløkser ble brukt til bearbeide jorda. Kornet ble kvernet på skubbekverner. Helleristninger avbilder [[ard]]er og okser som trekkdyr. Det ble dyrket lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra og med jernalderen <ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/Artikler/2003/desember/1070446571.33 ''Graver i fortida for å spå om framtida'']</ref>. | ||
I [[jernalderen]] ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på [[Vestlandet]] helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden <ref>Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Side 198. ISBN 82-530-2611-0</ref>. Først rundt årene [[536]] e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser <ref>Forskning.no: ''Graver i fortida...''</ref>. | I [[jernalderen]] ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på [[Vestlandet]] helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden <ref>Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Side 198. ISBN 82-530-2611-0</ref>. Først rundt årene [[536]] e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser <ref>Forskning.no: ''Graver i fortida...''</ref>. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av [[1700-tallet]]. Gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet var viktige nyvinninger. ''«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne»'', kan det leses i [[1885]]-beretningen fra [[Stavanger amt]] <ref>[http://www.ssb.no/vis/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2008-04-18-01.html SSB: «Oplyste og brave Nordmænd»]</ref>. | Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av [[1700-tallet]]. Gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet var viktige nyvinninger. ''«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne»'', kan det leses i [[1885]]-beretningen fra [[Stavanger amt]] <ref>[http://www.ssb.no/vis/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2008-04-18-01.html SSB: «Oplyste og brave Nordmænd»]</ref>. | ||
[[Den høiere Landbruksskole paa Aas]] ble opprettet i [[1859]], og fra [[1914]] åpnet i tillegg [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]], på det som i dag heter Sem gjestegård i Asker. Landbruket var i rivende utvikling. [[Ny Jord]] ble dannet i [[1908]] og gav tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det ble dyrket over 180 000 dekar jord fram til midten av [[1930-tallet]]. | |||
I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, | Teknologisk utvikling i landbruket frigav arbeidskraft til industri og andre næringer. Flukten fra landbruket kom i Norge rett før [[den andre verdenskrigen]], og noe tidligere i Sverige, rundt 1930. I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, men arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006</onlyinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/tab-2007-08-28-02.html Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006], SSB</ref><onlyinclude>, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til [[folketellingen 1835]].</onlyinclude> | ||
==Referanser== | <noinclude>==Referanser==</noinclude> | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori:Landbruk| ]] | [[Kategori:Landbruk| ]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||