Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Sem gjestegård i Asker, opprinnelig Sem landbruksskole, etablert 1886, overtatt av Staten i 1914.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr.

Omkring 2 800 f. Kr. ekspanderte jordbruket med stridsøkskulturen, som finnes over det meste av Norge opp til Trøndelag. De ryddet og brente skog, dyrket og holdt husdyr, og lagret mat i karakteristiske kar av brent steingods (keramikk). Kornet ble skåret av sigder av stein og gravestokker med skaftehulløkser ble brukt til bearbeide jorda. Kornet ble kvernet på skubbekverner. Helleristninger avbilder arder og okser som trekkdyr. Det ble dyrket lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra og med jernalderen [1].

I jernalderen ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på Vestlandet helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden [2]. Først rundt årene 536 e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser [3].

I middelalderen kom en befolkningsvekst i Europa som hadde sin bakgrunn i en klimatisk varmeperiode mellom 900-tallet og 1300-tallet før den endte i Den lille istid. Varmetiden gjorde det mulig for bøndene å høste hvete i Norden og vindruer i England.

Oppfinnelsen av treåkersystem som vekselbruk i middelalderen gav økte avlinger, og en betydelig forbedring var vekselplogen som avløste hjulplogen som snudde jorda mens man pløyde, noe som var mer produktivt, men som igjen ble avløst av svingplogen på slutten av 1700-tallet. Etter at treskemaskinen for bomull ble oppfunnet i 1792, døde interessen for lindyrking ut og amerikansk bomull ble enerådende i Norge.

Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av 1700-tallet. Gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet var viktige nyvinninger. «Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne», kan det leses i 1885-beretningen fra Stavanger amt [4].

Den høiere Landbruksskole paa Aas ble opprettet i 1859, og fra 1914 åpnet i tillegg Sem landbruksskole i Asker, på det som i dag heter Sem gjestegård i Asker. Landbruket var i rivende utvikling. Ny Jord ble dannet i 1908 og gav tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det ble dyrket over 180 000 dekar jord fram til midten av 1930-tallet.

Teknologisk utvikling i landbruket frigav arbeidskraft til industri og andre næringer. Flukten fra landbruket kom i Norge rett før den andre verdenskrigen, og noe tidligere i Sverige, rundt 1930. I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, men arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006[5], var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.

Referanser

  1. Forskning.no: Graver i fortida for å spå om framtida
  2. Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Side 198. ISBN 82-530-2611-0
  3. Forskning.no: Graver i fortida...
  4. SSB: «Oplyste og brave Nordmænd»
  5. Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006, SSB