Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Sem gjestegård er dagens navn på Sem hovedgård) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Hauger i Loerenskog hovedgaard1 LL076.jpg|Hauger i Lørenskog|André Clemetsen}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre| Hauger i Loerenskog hovedgaard1 LL076.jpg|Hauger i Lørenskog.|André Clemetsen}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre| Sem gjestegård Asker 2008.jpg|Sem gjestegård i Asker, opprinnelig Sem landbruksskole, etablert 1886, overtatt av Staten i 1914. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2008) | {{thumb høyre| Sem gjestegård Asker 2008.jpg|Sem gjestegård i Asker, opprinnelig Sem landbruksskole, etablert 1886, overtatt av Staten i 1914. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Landbruk]]''', '''jordbruk''' eller '''agrikultur''' er en [[primærnæringer|primærnæring]] som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, [[skogbruk]], [[seterbruk]], [[hagebruk]] og [[husdyrbruk]]. | <onlyinclude>'''[[Landbruk]]''', '''jordbruk''' eller '''agrikultur''' er en [[primærnæringer|primærnæring]] som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, [[skogbruk]], [[seterbruk]], [[hagebruk]] og [[husdyrbruk]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av [[1700-tallet]]. Gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet var viktige nyvinninger. ''«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne»'', kan det leses i [[1885]]-beretningen fra [[Stavanger amt]] <ref>[http://www.ssb.no/vis/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2008-04-18-01.html SSB: «Oplyste og brave Nordmænd»]</ref>. | Agrarrevolusjonen er den omveltning i jordbruket som man mener skjedde på slutten av [[1700-tallet]]. Gjødsling, kraftfor, bevisst avlsarbeid med delvis nye raser til forbedrede typer, forbedring av de tradisjonelle redskapene og innføring av nye maskiner; treskeverk, slåmaskin, såmaskin, gjødselspreder og annet var viktige nyvinninger. ''«Hvad angaar Anvendelse af Tærske- og Rensemaskiner, har maaske Fremgangen været størst i Ryfylke og dernæst i Dalerne»'', kan det leses i [[1885]]-beretningen fra [[Stavanger amt]] <ref>[http://www.ssb.no/vis/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2008-04-18-01.html SSB: «Oplyste og brave Nordmænd»]</ref>. | ||
[[Den høiere Landbruksskole paa Aas]] ble opprettet i [[1859]], og fra [[1914]] åpnet i tillegg | [[Den høiere Landbruksskole paa Aas]] ble opprettet i [[1859]], og fra [[1914]] åpnet i tillegg [[Sem landbruksskole]] i [[Asker]], på det som i dag heter Sem gjestegård i Asker. Landbruket var i rivende utvikling. [[Ny Jord]] ble dannet i [[1908]] og gav tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det ble dyrket over 180 000 dekar jord fram til midten av [[1930-tallet]]. | ||
Teknologisk utvikling i landbruket frigav arbeidskraft til industri og andre næringer. Flukten fra landbruket kom i Norge rett før [[den andre verdenskrigen]], og noe tidligere i Sverige, rundt 1930. I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, men arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006</onlyinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/tab-2007-08-28-02.html Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006], SSB</ref><onlyinclude>, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til [[folketellingen 1835]].</onlyinclude> | Teknologisk utvikling i landbruket frigav arbeidskraft til industri og andre næringer. Flukten fra landbruket kom i Norge rett før [[den andre verdenskrigen]], og noe tidligere i Sverige, rundt 1930. I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, men arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006</onlyinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/tab-2007-08-28-02.html Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006], SSB</ref><onlyinclude>, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til [[folketellingen 1835]].</onlyinclude> | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Landbruk| ]] | [[Kategori:Landbruk| ]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||