Langesund: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Minnesmerker) |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
== Langesund kirke == | == Langesund kirke == | ||
Kirken fra 1775 brant ned i 1988 | Kirken fra 1775 brant ned i 1988. En ny kirke ble innviet av prinsesse Martha Louise i 1992 og med store stridigheter i folket ikke bygget som originalen. | ||
== William Houlder Zachariassen == | == William Houlder Zachariassen == | ||
Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 20:43
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Langesund er et tettsted i Bamble kommune. Stedet fikk på 1500-tallet status som ladested, og var innen slutten av århundret Norges viktigste havn for utskiping av trelast.
Langesund ble ladested en gang på 1500-tallet, og var tollsted fra 1570. I 1602 åpnet et saltverk på Langøya utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av Christian IV, og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i 1635. Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund. I 1837 fikk Langesund status som bykommune. Langesund var en egen kommune fra 1837 til 1964. Tollstedet ble nedlagt i 1962, og to år etter ble Langesund og Stathelle innlemmet i Bamble kommune. Det var også et sykehus fram til 1950-1960 hvor mange langesundere ble født.
Bygninger
Den gamle trehusbebyggelsen forteller uten ord om fortidens klassesamfunn. Nord for torget pranger flotte kjøpmannshus som Wrightegården, Victoriagården og Kommunegården. Sørover mot sjøen ligger gamle arbeider- og sjømannshus på rad nesten ut til Furustranda. Her bodde småkårsfolk med beskjedne økonomiske ressurser i et nært og tett fellesskap. De var småbyens virkelige kulturbærere. Den steinrike amerikaneren Alfred Corning Clark besøkte byen en rekke ganger i 1860- 1890-årene. Han fikk venner og kjøpte eiendommer og støttet byen med generøse pengegaver. For eksempel bekostet han Langesunds første vannverk i 1893. Clarks Minde som opprinnelig var et pleiehjem for eldre, ble gitt til byen av Skougaard-familien til minne om Alfred Corning Clark og er nå et moderne boligkompleks med tolv leiligheter for delvis uføre eldre.
Kjøpmannen og rederen Jacob Cudrio fikk bygget et staselig hus i 1785. Til huset og forretningen hans hørte også andre bygninger, bl.a. en sjøbod ved bryggene og et stort uthus på baksiden av hovedhuset - på en tomt som nå er en del av torget. Cudrios sjøbod er i dag et klenodie fra 1700-tallet og er idag en del av Bamble museum. Så ble eiendommen kommunal, og hovedbygningen ble byens rådhus i 1862. Det nevnte uthuset ble revet og et nytt hjelpefengsel oppført på tomten. Det gamle arrestlokalet oppe på Lilletorget var ikke rømmingssikkert. Noen år etter krigen ble også fengslet revet, Langesunds fire fineste friområder er Tangen, Krogshavn, Steinvika og Langøya, som alle har vært under konstant trussel - Tangen av landminer og militært hærverk, Krogshavn av kloakkutslipp, Steinvika av balstyrige ungdommer og Langøya av skauflått. Langesunderne har måttet kjempe for naturperlene sine. Byen har ikke noe vern mot havet, for sørfra kan Skagerrak rase uhemmet mot furukledde utstikkere. Det mørke, forrevne Skjæregg har i hvert fall aldri fungert som noen bølgebryter. Tvert imot - i gamle dager var det langstrakte skjæret fryktet av folk som rodde og seilte, der det lå som en takket ryggrad av et forsteinet havuhyre.
Næringsveier
Alt fra 1600- og 1700-tallet hører vi om skuter og sjøfolk fra Langesund, og utover på 1800-tallet vokser byens seilskipsflåte i antall og tonnasje. Det blir seilas på de sju hav. Langøya hadde store solide bolter hele veien, som skutene ble dratt gjennom sundet med handkraft - for der var det kraftig strøm.
Omkring 1860 er skipsfarten den dominerende næring i Langesund og da er nesten halvdelen av befolkningen knyttet til sjøen. Skipsbyggingen vokste og fikk ry over hele Danmark-Norge. Virksomheten lå rundt Kongshavn, hvor imponerende seilfartøyer ble sjøsatt - særlig krigsskip. Den store nordiske krig satte ekstra fart i aktiviteten, både av nybygg og reparasjoner. Tordenskiold var ofte i Langesund på den tiden, for her ble de berømte fartøyene hans bygd og sjøsatt - «Løwendals Galley» og andre, men skipsbyggingen avtok utover på 1800-tallet.
I 1898 kom et nytt oppsving for den tradisjonsrike næringen, nå i pakt med den nye tid. Hans P. Jacobsen og Fred. Hegge overtok de gamle verftene på begge sider av Kongshavn, og i løpet av få år tok virksomheten seg opp igjen.I 1914 ble det gamle verftet på Smietangen omdannet til en moderne bedrift - A/S Langesunds mek. verksted. Der ble det første dampskipet sjøsatt i 1918, 1000- tonneren «Terneskjær».
Langesunds Ski & Trævarefabrik, som ble til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. Hva som fikk folk fra byens rederi- og fiskehandlerstand til å begynne med slikt, er ganske mystisk. Skisporten i Langesund nådde jo aldri høyere nivå enn til svev på 20-30 meter i småbakker som Prekestolen og Nustadbakken. Men utrolig nok vant skifabrikken stort ry i de tiårene den ble drevet. For eksempel brukte Fridtjof Nansen langesundsski da han krysset Grønland.
Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under krigen. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund og det ble skapt små og levedyktige industribedrifter i Langesund. Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk fra 1950-tallet. Det jobbet en mengde flittige damer på rekefabrikken som håndplukket reker, -og man kunne ta med seg de små rekene som ramlet gjennom "rekesolla" som sto på utsiden og sorterte ut smårekene -og det ga mang en trivelig stund. Torget har ingen avstenging mot sjøen. Det fortsetter i nesten full bredde ned til den gamle dampskipskaia, hvor det var stor passasjertrafikk til langt ut i etterkrigstiden. Der anløp østgående og vestgående fartøyer som trafikkerte kysten mellom Oslo og Kristiansand, og dit ut gikk båtene fra Skien og Porsgrunn. Langesund var et knutepunkt for sjøverts ferdsel. En annen viktig ferjeforbindelse gikk mellom Langesund og Helgeroa.
I 1953 ble det etablert en bedrift som het Langesund Miniatyrskipsbyggeri av Arthur Hansten Karlsen (født 1921). Den ble anerkjent som den eneste i verden, som kunne bygge skipsmodeller i metall som tålte «tidens tann» og ble uforgjengelige. Bedriften ble overtatt i 1978 av sønnen Yngvar Andreas Karlsen (født 1950).
I 1957 ble det startet en høyteknologisk bedrift i Langesund - Skarpenord AS. Dette ingeniørfirmaet spesialiserte seg på leveranser til skipsfart og offshorevirksomhet.
Minnesmerker
Sjøhelten Tordenskiold har blitt hedret med minnesmerke med hodet hans i relieff. Han fikk bygd fartøyene sine i Langesund og var bosatt der i visse perioder.
På kirkebakken ble det våren 1946 oppført en granittstein over langesundere som ofret livet under den andre verdenskrig: 27 sjøfolk og tre karer fra Milorg. Knapt noen by i Norge bar så tunge byrder i de årene.
Kino
Langesund kino var populær, og salen var gjerne fylt til siste plass, og man måtte være tidlig ute for å få billett hvis det skulle vises en sterk western, en saftig svenskekomedie eller - i slutten av 1940-årene - en krigsfilm. Det ble påstått at det var så lite oksygen når salen var fylt til randen, at man fikk ikke tent en fyrstikk for å tenne seg sin rullings.
Bydelsstrider
En indre strid som raste i flere generasjoner, var bydelsstriden mellom guttungene fra Skarpenord og Vaterland. Torget gjaldt som skillet mellom de to bydelene, og det kunne være risikabelt å våge seg inn på fiendtlig territorium, selv når en kom i fredelig ærend. Striden artet seg gjerne som neveslagsmål mellom guttegjengene i friområdene rundt byen, og ukvemsordene haglet.
Fest, fritid og festivaler
De største festlighetene skjedde i selve byen på sommeren, og Langesundsdagen overstrålte alle andre festdager. Det strømmet folk til byen fra fjern og nær for å se festlige opptog, turnoppvisninger, fotballkamper og musikkorps. Om kvelden var det dans på dampskipsbrygga, som ble pyntet med bjerkeløv. Litt fyll ble det saktens, og det hendte vel at noen knyttet nevene. Men pol'ti Hansen holdt kustus og hindret alvorlig bråk. Vår tids jubeldager i Langesund er også sommerfestivalene, som folk kommer langveisfra for å oppleve -som fiskefestivalen og shantyfestivalen.
Langesund kirke
Kirken fra 1775 brant ned i 1988. En ny kirke ble innviet av prinsesse Martha Louise i 1992 og med store stridigheter i folket ikke bygget som originalen.
William Houlder Zachariassen
Fysikeren William Houlder Zachariasen, som ble født i Langesund i 1906, dro tidlig til USA og var professor ved universitetet i Chicago i 1944-76. Zachariasen tilhørte teamet av vitenskapsmenn som arbeidet med atombombeprosjektet 1943-45. Men de viktigste arbeidene hans gjaldt krystallundersøkelser ved røntgendiffraksjon. Alt som ganske ung viste William Zachariasen en usedvanlig begavelse, og det fortelles at han i oppveksten fikk besøk i Langesund av Albert Einstein. Det må ha skjedd i 1920, da Einstein besøkte universitetet i Kristiania og foreleste om relativitetsteorien. Unge William tok den berømte vitenskapsmannen med seg på rotur til Låveholmen for å studere de geologiske forekomstene der.
Bildegalleri
Langesund bad.Foto: Stig Rune Pedersen (1986).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Hus i Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Fyrlykt ved Langesund.Foto: Olve Utne (1996).
Bamble rådhus, ark. Jan Håvar Korshavn.Foto: Jan-Tore Egge (2015).
