Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Per tore flyttet siden Langtjernet under Rustad nordre til Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27): Markerer at Lantjern er en selvstendig plass)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Langtjernet
| navn = Langtjern
| førstnevnt = 1767
| førstnevnt = 1767
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
Linje 8: Linje 8:
|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])|sokn=Vinger|utskilt=1935}}
|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])|sokn=Vinger|utskilt=1935}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Langtjernet under Rustad nordre|Langtjernet]]''' var den eldste plassen under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.   
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjern]]''' var den eldste plassen under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.   


Første gang vi kan se den nevnt, er i 1767 da Anders Eriksen og Helene Olsdatter Langtjernlien hadde datteren Anne til dåpen. Anders Langtjernlien døde i 1786, og enken skiftet et bo på brutto 40, netto 17 daler. Dette var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.  
Første gang vi kan se den nevnt, er i 1767 da Anders Eriksen og Helene Olsdatter Langtjernlien hadde datteren Anne til dåpen. Anders Langtjernlien døde i 1786, og enken skiftet et bo på brutto 40, netto 17 daler. Dette var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.  


Johan Andersen (1750—1839) tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med Mari Johansdatter (1758 – 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn, og den eldste gutten, Anders Johansen (1790 – 1863) tok over på Langtjernet etter faren. Anders giftet seg i 1819 med Inger Eriksdatter (1798—1883) fra Lystadberget i [[Brandval]]. Det eldste barnet av åtte ble født i 1821 og det yngste i 1844.  
Johan Andersen (1750—1839) tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med Mari Johansdatter (1758 – 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn, og den eldste gutten, Anders Johansen (1790 – 1863) tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg i 1819 med Inger Eriksdatter (1798—1883) fra Lystadberget i [[Brandval]]. Det eldste barnet av åtte ble født i 1821 og det yngste i 1844.  


I 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 – 1885) ny bruker etter at faren som døde to år før.  Moren, Inger, var da føderådskone på Langtjernet. Anders var gift med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i Hof og fikk tre gutter og tre jenter.  
I 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 – 1885) ny bruker etter at faren som døde to år før.  Moren, Inger, var da føderådskone på Langtjern. Anders var gift med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i Hof og fikk tre gutter og tre jenter.  


De hadde en ganske stor besetning på Langtjernet i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og de sådde 3 tønner korn og satte 3 tønner poteter.
De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og de sådde 3 tønner korn og satte 3 tønner poteter.


Den eldste sønnen, Arne Andersen født 1850, hadde overtatt etter faren som ''«[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]»''  før 1875. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bodde også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjernet i 1875. De hadde også plass til en ''Barnepige'' – i alt var det 12 beboere.
Den eldste sønnen, Arne Andersen født i 1850, hadde overtatt etter faren som ''«[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]»''  før 1875. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bodde også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De hadde også plass til en ''Barnepige'' – i alt var det 12 beboere.


Dette året sådde familien ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og fødde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
Dette året sådde familien ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og fødde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.


Familien til Arne Andersen med unntak av moren Oliane flyttet fra Langtjernet før 1890, og Arne Pedersen (1854—1917) gift med Hanna Torsdatter (1854—1931) kom hit som husfolk.
Familien til Arne Andersen med unntak av moren Oliane flyttet fra Langtjern før 1890, og Arne Pedersen (1854—1917) gift med Hanna Torsdatter (1854—1931) kom hit som husfolk.


Sønnen Karl født 1891 kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole født 1894. Ole hadde i 1931 giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog. Karl var [[Grenselos|flyktningelos]] langs den såkalte Vingersruta under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjernet forbi [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] til vestsida av [[Møkeren]].
Sønnen Karl født i 1891 kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole født 1894. Ole hadde i 1931 giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog. Karl var [[Grenselos|flyktningelos]] langs den såkalte Vingersruta under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern forbi [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] til vestsida av [[Møkeren]].


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Skribenter
20 204

redigeringer