Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hei på deg! Denne siden heter Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)

Langtjern
Langtjern (Kongsvinger gnr. 1 27) 1962.jpg
Småbruket Langtjern.
Alt. navn: Langtjernet, Langtjernlien, Blankinlien
Først nevnt: 1767
Utskilt: 1935
Sokn: Vinger
Kommune: Kongsvinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Gnr.: 1
Bnr: 27
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen Øyongs Torpet. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn. Alternativt kart, se Lysen. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Husmannsplassen Langtjern var den eldste plassen under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og Skinnarbølgardene om rettighetene.

Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713 – 1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725 – 1779) hadde sønnen Anders til dåpen i Vinger kirke. Begge ektefellene var svenskfødte, Hellika fra Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som er det finske navnet på plassen, hadde paret vært på Vastaberget østre hvor døtrene Kari og Sofie var født i 1858 og 1760. De tre barna som er nevnt, døde alle før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751, og datteren Anne født i 1767 på Langtjern.

Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med ekstraskatten i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i Brandval Finnskog og døde på Ladderud.

Det ble skiftet etter Anders Eriksen i 1776 i et bo på brutto 40 riksdaler, netto 17 daler. Dette var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.

Johan Andersen (1751 – 1839) som kalte seg Borck, tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med svenskfødte Mari Johansdotter (1758 – 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn, og den eldste gutten, Anders Johansen (1790 – 1863) tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg i 1819 med Inger Eriksdatter (1798—1883) fra Lystadberget i Brandval. Det eldste barnet av åtte ble født i 1821 og det yngste i 1844.

I 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 – 1885) ny bruker etter faren som døde to år tidligere.  Moren, Inger, var da føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i Hof og fikk tre gutter og tre jenter i årene fram til 1867.

De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og de sådde 3 tønner korn og satte 3 tønner poteter.

Den eldste sønnen, Arne Andersen født i 1850, hadde overtatt etter faren som «Husmand med Jord»  før 1875. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra Brandval og deres to førstefødte, bodde også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De hadde også plass til en Barnepige – i alt var det tolv beboere.

Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.

Familien til Arne Andersen med unntak av moren Oliane flyttet fra Langtjern før 1890, og Arne Pedersen (1854—1917) gift med Hanna Torsdatter (1854—1931) kom hit som husfolk.

Sønnen Karl født i 1891 kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole født 1894. Ole hadde i 1931 giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog. Karl var flyktningelos langs den såkalte Vingersruta under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av Møkeren via Bendikstorpet.

Matrikkelutkastet av 1950:

27 Rustad 0 mark 20 øre Ole Langtjernet

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.192041° N 12.176720° Ø