Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Per tore flyttet siden Langtjernet under Rustad nordre til Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27): Markerer at Lantjern er en selvstendig plass)
Ingen redigeringsforklaring
 
(48 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Langtjernet
| navn = Langtjern
| førstnevnt = 1767
| førstnevnt = 1762
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 1
| gnr = 1
| bnr = 27
| bnr = 27
|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])|sokn=Vinger|utskilt=1935}}
| type = Fritidseiendom (tidligere [[husmannsplass]] og [[småbruk]])
| sokn = Vinger
| utskilt = 1935
| bilde = Langtjern (Kongsvinger gnr. 1 27) 2021.jpg
| bildetekst = Fritidseiendommen Langtjern. {{Byline|Per Tore Broen|2021}}
| altnavn = Langtjernet, Langtjernlien, Blankinlien
}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Langtjernet under Rustad nordre|Langtjernet]]''' var den eldste plassen under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.
{{thumb|Øyungen (Kongsvinger gnr. 6 13 ) kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Lang Kiern og naboplassen [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)|Øyongs Torpet]]. Sjøen sør for Øyongs Torpet er Nordre Øyungen, Lang Kiern og Uls Kiern er dagens Langtjennet og Urstjennet. På kartet framgår det at Lang Kiern lå på ''Fælles Skov for Gaardene Rustad i Winger Sogn''. Alternativt kart, se  [[Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12)|Lysen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}


Første gang vi kan se den nevnt, er i 1767 da Anders Eriksen og Helene Olsdatter Langtjernlien hadde datteren Anne til dåpen. Anders Langtjernlien døde i 1786, og enken skiftet et bo på brutto 40, netto 17 daler. Dette var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.  
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|'''Langtjern''']] var den eldste plassen under [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Rustad nordre]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den var opprinnelig ei sæter og det hersket uenighet mellom Rustad og [[Skinnarbøl]]gardene om rettighetene.


Johan Andersen (1750—1839) tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med Mari Johansdatter (1758 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn, og den eldste gutten, Anders Johansen (1790 1863) tok over på Langtjernet etter faren. Anders giftet seg i 1819 med Inger Eriksdatter (1798—1883) fra Lystadberget i [[Brandval]]. Det eldste barnet av åtte ble født i 1821 og det yngste i 1844.  
Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713 1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725 1779) hadde sønnen Anders til dåpen i Vinger kirke. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller  Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget østre]] hvor døtrene Kari og Sofie var født i 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene  Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født i 1767 på Langtjern.  


I 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 1885) ny bruker etter at faren som døde to år før.  Moren, Inger, var da føderådskone Langtjernet. Anders var gift med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i Hof og fikk tre gutter og tre jenter.  
Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med [[Ekstraskatten 1762|ekstraskatten]] i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 1809). Hun var født Øyeren i [[Brandval Finnskog]] og døde på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]].  


De hadde en ganske stor besetning Langtjernet i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og de sådde 3 tønner korn og satte 3 tønner poteter.
Det ble skiftet etter Anders Eriksen i 1776 i et bo brutto 40 riksdaler, netto 17 daler noe som var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.


Den eldste sønnen, Arne Andersen født 1850, hadde overtatt etter faren som ''«[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]»''  før 1875. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bodde også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjernet i 1875. De hadde også plass til en ''Barnepige'' – i alt var det 12 beboere.
Johan Andersen (1751 – 1839) som kalte seg Borck, tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med svenskfødte Mari Johansdotter (1758 – 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn, og den eldste gutten, Anders Johansen (1790 – 1863) tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg i 1819 med Inger Eriksdatter (1798 – 1883) fra [[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)|Lystadberget]] på [[Brandval Finnskog]]. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837 1839) og Andrine i 1844.  


Dette året sådde familien ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og fødde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
I 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 – 1885) ny bruker etter faren som døde to år tidligere.  Moren, Inger, er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født i 1825 fra Bjerke i [[Hof i Solør|Hof]] og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (1859 – 1864), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.


Familien til Arne Andersen med unntak av moren Oliane flyttet fra Langtjernet før 1890, og Arne Pedersen (1854—1917) gift med Hanna Torsdatter (1854—1931) kom hit som husfolk.
De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter.


Sønnen Karl født 1891 kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole født 1894. Ole hadde i 1931 giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog. Karl var [[Grenselos|flyktningelos]] langs den såkalte Vingersruta under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjernet forbi [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]] til vestsida av [[Møkeren]].
Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra [[Brandval]] og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "Barnepige" – i alt er det tolv beboer her.
 
Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
 
Før 1890 flyttet Arne Andersen med familie fra Langtjern, mens moren Oliane ble boende igjen som føderådskone. Etter dem kom Arne Pedersen (1854 – 1917) og Hanna Torsdatter (1854 – 1931) hit som husfolk. Ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]] hadde Arne og Hanna barna Thorvald født i 1878, Inger i 1880, Anton i 1883, Hans i 1886 og Peter i 1888. Senere fikk de sønnene Karl i 1891 og Ole i 1894, og datteren Gudrun (1897 – 1911). 
 
Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "Husmor for sine barn". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.
 
Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog.  
 
Karl var [[Grenselos|flyktningelos]] langs den såkalte [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta|Vingersruta]] under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av [[Møkeren]] via [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]].


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 35: Linje 51:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok'' (1), side 23. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=26}}
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1)'', side 23. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=26}}
* Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016.
*Arbeidsdokumentet ''"Langtjernet"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01058240000069|Johan Andersen, Rustad Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016.
* {{Folketelling|pf01038039006853|Anders Andersen, Langkjærneth|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000069|Johan Andersen, Rustad Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000140|Arne Andersen, Pladsen Langkjærnet|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039006853|Anders Andersen, Langkjærneth|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001758|Arne Peders., Langkjærnet|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000140|Arne Andersen, Pladsen Langkjærnet|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01036405003620|Arne Pedersen, Langtjernet|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001758|Arne Peders., Langkjærnet|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003620|Arne Pedersen, Langtjernet|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002893|Petter Andersen Langtjernet, Langtjernet|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330431 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 63.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343495.23&lat=6676176.96&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Langtjern&markerLat=6676176.963039935&markerLon=343495.23324912786&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.19204123|N|12.17672025|Ø}}
{{artikkelkoord|60.19204|N|12.17672|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]
Skribenter
20 204

redigeringer