Lannavegen
Lannavegen på Ulefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen.
Veien er drøyt 4 km lang og er en del av Fylkesvei 359 (tidligere Riksvei 359). Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.
Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.
En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.
Husene langs Lanna ble bygget i forskjellige stilarter. Her finner vi bygninger i sen-empire med klassiske forbilder, jugendstil, sveitserstil og funksjonalisme. Noen hus har lånt fra flere stilarter. Siden de fleste husene er fra rundt 1900, eller ble endret på den tiden, er sveitserstilen dominerende.
Det ble drevet en svært mangfoldig næringsvirksomhet på Lanna tidligere. De fleste bolighusene ble oppført med butikklokaler eller verksteder i første etasje. Her var byggmestere, snekkerverksteder, skomakere, skreddere, malere, garveri, pølsemaker, bakere, vaskerier, leger, tannleger, salmaker, urmakere, apotek, fotografer, vognmakere, meieri, flere dagligvarebutikker og mye mer. Her var også skoler og Folkets Hus, «Arbeider'n», med kino og forsamlingslokale. Lannas storhetstid var årene mellom 1890 og 1920. Etter den tid gikk mye av transporten over på jernbanen og trafikken på kanalen avtok.
På 1950- og 60-tallet begynte virksomhetene å forflytte seg gradvis fra Lanna i retning Ringsevja, der Ulefoss sentrum er i dag.
Biltrafikken på Lannavegen har vært et økende problem gjennom årene, og er nå å regne som helt uakseptabel. Veien er for smal og dårlig for den trafikken som går her i dag. Her går busser, og semitrailere frakter teglstein, tømmer og andre tunge laster. Det er også stor personbiltrafikk. Det finnes ikke fortau eller sykkelsti, og myke trafikanter er henvist til den smale kjørebanen.
Det foreligger planer for en ny veitrasé utenom Lanna. Veien er planlagt på den andre siden av elva med påkobling til den gamle riksveien med bru ved Stoadalen. Diskusjoner på politisk plan og fra veimyndigheter har pågått siden begynnelsen av 1970–tallet, uten at noe konkret har blitt satt i gang. I 1983 ble det avholdt flere store folkemøter, og Vegvesenet la fram alternativt traséforslag for ny Rv 359. Prosessen i 1983 resulterte i et vedtak i Vegdirektoratet av 11.12.1984: «Hovedplan for utbygging av ny riksveg 36 og ny riksveg 359 i Nome kommune». Etter dette har fortsatt ingen ting blitt gjort, selv om Lannavegen har vært et tilbakevendende problemtema i media og hos myndigheter.
Eiendommer langs Lanna til og med Odden
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1 | Gnr. 12/4, «Posthustomta». | |
| 2 | Gnr. 12/20, «Brogarden». | |
| 3 | Gnr. 12/218,«Solligården». | |
| 5 | Gnr. 12/13, «Foreningen». | |
| 15 | Gnr. 12/131, «Solgløtt». | |
| 19 | Gnr. 10/20 «Elvestad». Opprinnelig hus revet. Tidligere Holla meieri (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911. | |
| 23 | Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning. Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916. | |
| 27 | Gnr. 10/12, «Bakkely». | |
| 31 | Gnr. 10/14, «Løite». | |
| 33 | Gnr. 10/11, «Lundegaard». Oppført i 1908. | |
| 35 | Gnr. 10/17, «Solvang». | |
| 39 | Gnr. 10/13, «Myrene». | |
| 41 | Gnr. 8/56, «Ytterbø». Opprinnelig dagligvarebutikk. | |
| 43 | Gnr. 8/17. Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm. | |
| 45 | Gnr. 8/18. Oppført først på 1900-tallet som bolighus. | |
| 47 | Gnr. 8/52. Frelsesarmeen. | |
| 49 | Gnr. 8/25. Oppført på 1800-tallet. Tidligere dagligvarebutikk. I seinere år fotoforretning og rammeverksted. | |
| 51 | Gnr. 8/29, «Åheim». Hotell i sveitserstil brant i 1920. Nytt oppført. Hotellet hadde en flott park som har gitt navn til Parkvegen. Før det ble hotell her drev Rasmus Hansen Landhandel. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. | |
| 55 | Gnr. 8/124. | |
| 59 | Gnr. 8/31, «Hegna». Oppført på 1800-tallet som enebolig. | |
| 67 | Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket». Oppført på slutten av 1800-tallet. Tidligere Ulefoss Apotek. | |
| 71 | Gnr. 8/86, «Fagerheim». | |
| 75 | Gnr. 8/11, «Kringlefet» (Heisholt?). Oppført på slutten av 1800-tallet som våningshus. | |
| 79 | Gnr. 8/60, «Breidablikk». | |
| 83 | Gnr. 8/85, «Roe». | |
| 85 | Gnr. 8/59, «Strand». | |
| 87 | Hører til gnr. 8/11, «Heisholt østre». | |
| 93 | Gnr. 8/87, «Eikstad». | |
| 95 | Gnr. 8/82, «Elvebakken». | |
| 97 | Gnr. 8/153, «Åsly». | |
| 99 | Gnr. 8/13, «Hygiea». Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han drev praksis her fram til han døde i 1926. | |
| 101 | Gnr. 8/75, «Kringlefet». | |
| 103 | Gnr. 8/93, «Lundevold». | |
| 112 | Gnr. 8/74, «Strand». | |
| 113 | Gnr. 8/81, «Gaathaug».
| |
| 114 | Gnr. 8/73, «Flaten». | |
| 115 | Gnr. 8/91, «Granly». | |
| 116 | Gnr. 8/67, «Vang». | |
| 118 | Gnr. 8/36, «Arbeideren». | |
| 120 | Gnr. 8/34, «Aaland». | |
| 121 | Gnr. 8/9. Oppført i 1864. Tidligere dagligvarebutikk. Nå enebolig. | |
| 122 | Samme eiendom som nr. 120. | |
| 123 | Gnr. 8/90, «Fredbo». | |
| 124 | Gnr. 8/33, «Aaland». Oppført i 1893 som enebolig. | |
| 126 | Gnr. 8/66, «Aastad». | |
| 128 | Gnr. 8/107, «Elvestad». Verksted. | |
| 130 | Gnr. 8/72, «Solvang». | |
| 132 | Gnr. 8/12, «Kringlefet». | |
| 134 | Gnr. 5/8, «Tangen». Oppført i 1981. | |
| 136 | Gnr. 5/51, «Odden». Tidligere E-verkets hus. En del ombygget. | |
| 137 | Gnr. 5/33, «Lunde». | |
| 142 | Gnr. 5/12, «Roheim». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Tidligere Shell bensinstasjon. | |
| 144 | Gnr. 5/45. Oppført på 1800-tallet som bolighus. Helårsbolig benyttes som fritidsbolig. Huset står til nedfalls etter konflikt mellom eier og Nome kommune. | |
| 146 | Gnr. 5/8, «Odden». | |
| 147 | Gnr. 5/44, «Solstad». | |
| 148 | Gnr. 5/15, «Striken». Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. | |
| 149 | Gnr. 5/26, «Hagen». | |
| 150 | Gnr. 5/32, «Elvestad». | |
| 151 | Gnr. 5/29, «Solvika». | |
| 155 | Gnr. 7/2, «Solhaug». | |
| 156 | Gnr. 7/4, «Elvestad». | |
| 161 | Gnr. 5/1/13. Oppført på slutten av 1800-tallet som enebolig. Bygsla tomt u/ Eie vestre. |
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Nome kommune: Bevaringsplan for Lanna, 1992.
- Ytterbøe, S: Holla gårds- og slektshistorie, 1925.
- Hedlund, Gerhard: Banken og bygda, Holla Sparebank 1877–1977.
- Wikipedia:Ulefoss.