Leif Sangnæs: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lærer (under arbeid))
(→‎Ungdomslagsarbeid: lenke til Folkvang på Hadeland)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Smitborg skole Wilse 1926.jpg|Smitborg skole, der Leif Sangnæs var førstelærer. Bikubene foran skolebygningen tilhørte han.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb høyre|Smitborg skole Wilse 1926.jpg|Smitborg skole, der Leif Sangnæs var førstelærer. Bikubene foran skolebygningen tilhørte han.|[[Anders Beer Wilse]]}}  
'''[[Leif Sangnæs]]''' (født 8. april 1873 på [[Eina]] i [[Vestre Toten]], død 12. september 1946 i [[Østre Toten]]) var lærer og kirkesanger i [[Østre Toten]]. Sangnæs sto også sentralt i ungdomslagsarbeidet i bygda.  
'''[[Leif Sangnæs]]''' (født 8. april 1873 på [[Eina]] i [[Vestre Toten]], død?) var lærer og kirkesanger. Han ble i 1899 ansatt som førstelærer i [[Smitborg skole]]]krets i [[Østre Toten]], og i 1904 ble han også kirkesanger i [[Balke kirke]].


Han vokste opp på Eina, som sønn av gardbruker og kirkesanger Lars Andersen. Leif Sangnæs gifta seg i 1902 med Tora Olaussen Hval fra Østre Toten (1880-?), og ekteparet fikk sønnen Torleif (1903-77). De er gravlagt i familiegrav på [[Balke kirke]]gard.  
== Bakgrunn og familie ==
 
Han vokste opp på garden [[Sangnes]] på Eina, som sønn av gardbruker og kirkesanger Lars Andersen Grefsrud og Anne Matea Larsdatter f. Sangnæs. Leif Sangnæs gifta seg i 1902 med [[Tora Olaussen Sangnæs (1880-1962)|Tora Olaussen Hval]] fra Østre Toten (1880-1962), og ekteparet fikk sønnen [[Torleif Sangnæs]] (1903-77).
 
== Lærer og kirkesanger ==
 
Han ble i 1899 ansatt som førstelærer i [[Smitborg skole]]krets i Østre Toten, og i 1904 ble han også kirkesanger i [[Balke kirke]].
 
Familien bodde først i lærerboligen på Smitborg skole. I 1910 fikk Leif Sangnæs skilt ut eiendommen [[Sole (Østre Toten)|Sole]] fra [[Vester-Balke]], og familien bosatte seg muligens der.
 
== Ungdomslagsarbeid ==
{{thumb høyre|Lærer Leif Sangnæs gravminne Balke.jpg|Sangnæs-familiens ruvende bautastein på [[Balke kirkegard]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Rundt 1900 var Sangnæs en viktig person i ungdomslagsmiljøet i Østre Toten. Han var formann for ungdomslaget [[Framover (Østre Toten)|Framover]] i Østre Toten og satt i tillegg som styremedlem i [[Fylkeslaget Uppland]].
 
I 1902 hadde fylkeslaget stevne på [[Folkvang (Gran)|Folkvang]] på [[Hadeland]], og deltakerne fra Toten reiste med tog på den nybygde [[Gjøvikbanen|Gjøvik-]] og [[Skreiabanen]]. I «Upplands» 25-årsberetning er det gjengitt et utdrag fra Sangnæs' tale før de skulle gå om bord:
 
{{Sitat|Nå venter vi at de oppfører dere slik at hallendinga itte sier at det er den fyrste nautesendinga frå Toten som kjem.}}
 
Dette skal ha vært første gangen det gikk persontog fra Toten til Hadeland.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]], Oslo 1953, s. 591.
*''[[Aftenposten]]'', 14. september 1946: Dødsannonse
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052508017 ''Fylkeslaget Uppland 1899-1924'', 1924, s. 12 og 17.]
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 591.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001276852 Kirkebok for Balke sokn, Østre Toten 1897-1913: Viede 1902]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001276852 Kirkebok for Balke sokn, Østre Toten 1897-1913: Viede 1902]
*{{folketelling person|pf01037091005198|Leif Sangnæs|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01052099004146|Leif Larsen|1875|Vestre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling person|pf01036441003602|Leif Sangnæs|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037091005198|Leif Sangnæs|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441003602|Leif Sangnæs|1910|Østre Toten herred}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310536.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Sole)]
*Arkiv T-A-00779, Opplandsarkivet avdeling Mjøsmuseet, Kapp
* {{hbr-kjelde|pc00000001145565|Tora Sangnæs}} (dødsdato)
 
==Eksterne lenker==


* {{hbr1-1|pf01036441003602|Leif Sangnæs}}.


{{DEFAULTSORT:SANGNÆS; LEIF}}
{{DEFAULTSORT:SANGNÆS; LEIF}}
Linje 17: Linje 43:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Klokkere]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Ungdomslagsledere]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i ]]
[[Kategori:Dødsfall i 1946]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. sep. 2020 kl. 09:14

Smitborg skole, der Leif Sangnæs var førstelærer. Bikubene foran skolebygningen tilhørte han.

Leif Sangnæs (født 8. april 1873 på Eina i Vestre Toten, død 12. september 1946 i Østre Toten) var lærer og kirkesanger i Østre Toten. Sangnæs sto også sentralt i ungdomslagsarbeidet i bygda.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på garden Sangnes på Eina, som sønn av gardbruker og kirkesanger Lars Andersen Grefsrud og Anne Matea Larsdatter f. Sangnæs. Leif Sangnæs gifta seg i 1902 med Tora Olaussen Hval fra Østre Toten (1880-1962), og ekteparet fikk sønnen Torleif Sangnæs (1903-77).

Lærer og kirkesanger

Han ble i 1899 ansatt som førstelærer i Smitborg skolekrets i Østre Toten, og i 1904 ble han også kirkesanger i Balke kirke.

Familien bodde først i lærerboligen på Smitborg skole. I 1910 fikk Leif Sangnæs skilt ut eiendommen Sole fra Vester-Balke, og familien bosatte seg muligens der.

Ungdomslagsarbeid

Sangnæs-familiens ruvende bautastein på Balke kirkegard.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Rundt 1900 var Sangnæs en viktig person i ungdomslagsmiljøet i Østre Toten. Han var formann for ungdomslaget Framover i Østre Toten og satt i tillegg som styremedlem i Fylkeslaget Uppland.

I 1902 hadde fylkeslaget stevne på FolkvangHadeland, og deltakerne fra Toten reiste med tog på den nybygde Gjøvik- og Skreiabanen. I «Upplands» 25-årsberetning er det gjengitt et utdrag fra Sangnæs' tale før de skulle gå om bord:

Nå venter vi at de oppfører dere slik at hallendinga itte sier at det er den fyrste nautesendinga frå Toten som kjem.

Dette skal ha vært første gangen det gikk persontog fra Toten til Hadeland.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker