Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Korr, lenker
(Korr, lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | <onlyinclude>{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund}} | ||
'''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og [[Nidaros]]. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund | '''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Skedsmo kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (Romerike)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og [[Nidaros]]. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]] gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri, og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der.</onlyinclude> | ||
Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger | Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger (Skedsmo)|Enger]] gård. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Bygdesenterets storhetstid== | ==Bygdesenterets storhetstid== | ||
Aktiviteten i bygdesenteret Leirsund nådde sitt høydepunkt i mellomkrigstiden og frem til ca. 1970. I denne periode hadde stedet tre landhandlerier, elektrisk forretning, | Aktiviteten i bygdesenteret Leirsund nådde sitt høydepunkt i mellomkrigstiden og frem til ca. 1970. I denne periode hadde stedet tre landhandlerier, elektrisk forretning, skomakerverksted, [[salmaker]]verksted, skredder, flere sydamer, frisørsalonger både for damer og herrer, trevarefabrikk, trappesnekkerverksted, [[Leirsund meieri|meieri]], bakeri, posthus, [[Leirsund mølle og sag|mølle og sag]], I tillegg hadde [[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning]] sin administrasjon og lager på stedet. I en periode på 1980-tallet hadde [[Lillestrøm sparebank]] filial på Leirsund. All denne virksomhet utgjorde om lag 110 arbeidsplasser. | ||
I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | ||