Leksikon:Legmannsbevegelse

Legmannsbevegelse, på 1800-tallet betegnelse på mer eller mindre organisert religiøs virksomhet igangsatt og drevet av andre enn prester. Legmannsbevegelse brukes oftest om virksomhet innenfor statskirken, men dekker ellers et bredt felt fra små, lokale grupper til landsomfattende organisasjoner (sml. indremisjonsforeninger, misjonsforeninger). Gjennom hele århundret diskuterte man forholdet mellom privat religiøs aktivitet og prestene og den offentlig autoriserte religiøse virksomhet. Synet varierte fra kritikk og lovforbud (sml. konventikler) til kirkelig akseptering. De viktigste spørsmål i striden om legmannsbevegelser var bruken av sakramentene, legfolkets rett til å holde egne samlinger og uordinerte personers adgang til å holde offentlige prekener. De fleste lovhindringer for legmannsbevegelsenes virksomhet ble fjernet i løpet av 1800-tallet.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.