Leksikon:Stang
Stang (målestang). I. Lengdemål som ble brukt ved jordmåling, særlig for å måle ut dagsverk i skurden eller slåtten (jf. laje, mæling, mål). A. 1 s. = 7 sjællandske alen = 8 stikker, dvs. 4,428 m. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 126) var s. av denne lengde i bruk på Romerike, Hedmark, Toten, Land, Valdres, Østerdalen, Gudbrands¬dalen, Voss «og truleg fleire bygder vestanfjells». B. 1 s. = 6 sjællandske alen = 8 tommelalen, dvs. 3,796 m. Brukt i Bærum, Ringerike, Hadeland, Hallingdal, Numedal, Telemark, Setesdal, «truleg heile Agdesida og store luter av Vestlandet» (Steinnes: NK 30 s. 126). C. 1 s. = 5 sjællandske alen, dvs. 3,16 m, er kjent fra Nordmøre og Hardanger i 1800-årene. D. 1 s. = 3 1/2 sjællandske alen = 4 stikker, dvs. 2,214 m var vanlig i Trøndelag. S. ble her gjerne kalt favn. Lov av 6. juni 1816, som bl.a. satte 1 mål jord = 2500 kvadratalen, førte med seg at s. i Trøndelag etter hvert ble forlenget til 3 4/7 alen (jf. mæling I).
II. Måleredskapet s. hadde oftest en lengde på 1 s. pluss 1–3 «nevetak» (også kalt løvd, dvs. 4 fingerbredder). Nevetaket hørte ikke med i måleenheten s., og for å eliminere denne ekstra lengden ble s. som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f.eks. vippe over kneet, slik at midten av s. ikke kom lavere enn i knehøyde. Jf. åkerpasser. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |