B. 1 stang = 6 sjællandske alen = 8 tommelalen, det vil si 3,796 m. Brukt i Bærum, Ringerike, Hadeland, Hallingdal, Numedal, Telemark, Setesdal, «truleg heile Agdesida og store luter av Vestlandet» (Steinnes: NK 30 s. 126).
C. 1 stang = 5 sjællandske alen, det vil si 3,16 m, er kjent fra Nordmøre og Hardanger i 1800-årene.
D. 1 stang = 3 1/2 sjællandske alen = 4 stikker, det vil si 2,214 m var vanlig i Trøndelag. Stang ble her gjerne kalt favn. Lov av 6. juni 1816, som blant annet satte 1 mål jord = 2500 kvadratalen, førte med seg at stang i Trøndelag etter hvert ble forlenget til 3 4/7 alen (jamfør mæling I).
II. Måleredskapet stang hadde oftest en lengde på 1 stang pluss 1–3 nevetak (også kalt løvd, det vil si 4 fingerbredder). Nevetaket hørte ikke med i måleenheten stang, og for å eliminere denne ekstra lengden ble stang som regel ikke lagt helt ned på bakken. I stedet lot man den f.eks. vippe over kneet, slik at midten av stang ikke kom lavere enn i knehøyde. Jamfør åkerpasser. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
