291 440
redigeringer
referanser
Ingen redigeringsforklaring |
(referanser) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Liberalistene logo.png|Partiets logo.}} | ||
| | |||
| | |||
'''[[Liberalistene]]''' (forkortelse: Lib; partikode: LIBS) er et [[politisk parti]] som fremmer [[liberalisme]]. Partiet arbeider for en minimumsstat som begrenser sitt ansvar til områdene [[politi]], [[Forsvaret|forsvar]] og [[Høyesterett|rettsvesen]]. Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomi eller andre samfunnsområder. Liberalistene er grunnleggende for [[demokrati]], og går blant annet inn for skarpere skille mellom lovgivende makt ([[Stortinget|Norges Storting]]), utøvende makt ([[Regjeringa|Norges Statsråd]]) og dømmende makt ([[Høyesterett|Norges Høyesterett]]). I tillegg ønsker Liberalistene [[republikk]] med [[president]]. | '''[[Liberalistene]]''' (forkortelse: Lib; partikode: LIBS) er et [[politisk parti]] som fremmer [[liberalisme]]. Partiet arbeider for en minimumsstat som begrenser sitt ansvar til områdene [[politi]], [[Forsvaret|forsvar]] og [[Høyesterett|rettsvesen]]. Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomi eller andre samfunnsområder. Liberalistene er grunnleggende for [[demokrati]], og går blant annet inn for skarpere skille mellom lovgivende makt ([[Stortinget|Norges Storting]]), utøvende makt ([[Regjeringa|Norges Statsråd]]) og dømmende makt ([[Høyesterett|Norges Høyesterett]]). I tillegg ønsker Liberalistene [[republikk]] med [[president]]. | ||
Liberalistene ble grunnlagt i 2014. Partiet har lag i alle [[fylke]]r. [[Liberalistene Oslo]], [[Liberalistene Akershus]] og [[Liberalistene Rogaland]] er de største fylkeslagene, og teller til sammen over en tredjedel av Liberalistenes medlemmer. Mellomstore fylkeslag er Liberalistene Hordaland og Liberalistene Sør-Trøndelag. Pr. februar [[2017]] hadde partiet over 2.000 medlemmer. | Liberalistene ble grunnlagt i 2014. Partiet har lag i alle [[fylke]]r. [[Liberalistene Oslo]], [[Liberalistene Akershus]] og [[Liberalistene Rogaland]] er de største fylkeslagene, og teller til sammen over en tredjedel av Liberalistenes medlemmer. Mellomstore fylkeslag er Liberalistene Hordaland og Liberalistene Sør-Trøndelag. Pr. februar [[2017]] hadde partiet over 2.000 medlemmer. | ||
Liberalistenes ungdomsparti heter [[Liberalistisk Ungdom]]. Det ble grunnlagt i [[2004]], og tilhørte [[Det Liberale Folkepartiet]] frem til det i [[2014]] meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten [[Libertinius]], som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående. | Liberalistenes ungdomsparti heter [[Liberalistisk Ungdom]]. Det ble grunnlagt i [[2004]], og tilhørte [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] frem til det i [[2014]] meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten [[Libertinius]], som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående. | ||
Liberalistenes første offentlige valg var [[Kommunestyrevalget 2015 i Oslo|bystyrevalget 2015 i Oslo]], hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Partiet [[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|nominerte 230 kandidater]]. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene [[Buskerud]], [[Finnmark]], [[Hedmark]], [[Nordland]], [[Oslo]], [[Sogn og Fjordane]], [[Sør-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vestfold]]. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Liberalistene fikk 5.599 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer. | Liberalistenes første offentlige valg var [[Kommunestyrevalget 2015 i Oslo|bystyrevalget 2015 i Oslo]], hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i [[stortingsvalget 2017]]. Partiet [[Kjeldearkiv:Liberalistenes valglister i 2017|nominerte 230 kandidater]]. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene [[Buskerud]], [[Finnmark]], [[Hedmark]], [[Nordland]], [[Oslo]], [[Sogn og Fjordane]], [[Sør-Trøndelag]], [[Telemark]] og [[Vestfold]]. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Liberalistene fikk 5.599 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer. | ||
| Linje 34: | Linje 21: | ||
Likevel sees det at Liberalistenes stiftere hadde større innslag av medlemmer fra [[Fremskrittspartiet]]: i alle fall Richard Kvennejorde, Irina Neretina og Arnt Rune Flekstad, det vil si tre av sju stiftere, kom alle fra Fremskrittspartiet samt næromgivelser. Vegard Ottervig var på sin side tidligere [[Venstre|Venstre-mann]]. | Likevel sees det at Liberalistenes stiftere hadde større innslag av medlemmer fra [[Fremskrittspartiet]]: i alle fall Richard Kvennejorde, Irina Neretina og Arnt Rune Flekstad, det vil si tre av sju stiftere, kom alle fra Fremskrittspartiet samt næromgivelser. Vegard Ottervig var på sin side tidligere [[Venstre|Venstre-mann]]. | ||
Liberalistenes tidlige medlemmer og tidlige tillitsvalgte hadde i hovedsak bakgrunn i [[Fremskrittspartiet]], i [[Venstre]] og i [[Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Liberalistene fikk et viktig medlemsbidrag fra DLF. Liberalistenes stiftere hadde nemlig henvendt seg til DLF med ønske om å overta disses medlemmer. Forhandlingene førte til at DLF oppfordret sine medlemmer til å ''vurdere'' inngang i det nye partiet. Flere fulgte DLFs oppfordring. For eksempel besluttet DLF Rogaland å oppløse seg selv for å gjenoppstå som [[Liberalistene Rogaland]], og den første fylkeslagslederen i [[Liberalistene Akershus]] var blant dem som ankom rett fra DLF. Medlemmer fra DLF var med andre ord viktige for Liberalistenes tidlige medlemstall og -vekst, og stod også for store deler av utbyggingen av Liberalistenes partiorganisasjon ute i fylkene. | Liberalistenes tidlige medlemmer og tidlige tillitsvalgte hadde i hovedsak bakgrunn i [[Fremskrittspartiet]], i [[Venstre]] og i [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Liberalistene fikk et viktig medlemsbidrag fra DLF. Liberalistenes stiftere hadde nemlig henvendt seg til DLF med ønske om å overta disses medlemmer. Forhandlingene førte til at DLF oppfordret sine medlemmer til å ''vurdere'' inngang i det nye partiet. Flere fulgte DLFs oppfordring. For eksempel besluttet DLF Rogaland å oppløse seg selv for å gjenoppstå som [[Liberalistene Rogaland]], og den første fylkeslagslederen i [[Liberalistene Akershus]] var blant dem som ankom rett fra DLF. Medlemmer fra DLF var med andre ord viktige for Liberalistenes tidlige medlemstall og -vekst, og stod også for store deler av utbyggingen av Liberalistenes partiorganisasjon ute i fylkene. | ||
Etter medlemsvekst i 2015 hevdet Liberalistene at den største medlemsgruppen i partiet var uten partipolitisk bakgrunn.<ref name="Osloby 22.07.2015"/> Det kan dreie seg om en antakelse ut fra det at partiet hadde forholdsvis mange unge medlemmer, herunder ung gjennomsnittsalder, som forståeligvis ikke hadde rukket å være medlem i politiske partier. | Etter medlemsvekst i 2015 hevdet Liberalistene at den største medlemsgruppen i partiet var uten partipolitisk bakgrunn.<ref name="Osloby 22.07.2015"/> Det kan dreie seg om en antakelse ut fra det at partiet hadde forholdsvis mange unge medlemmer, herunder ung gjennomsnittsalder, som forståeligvis ikke hadde rukket å være medlem i politiske partier. | ||
=== Forhold til DLF === | === Forhold til DLF === | ||
En av årsakene til Liberalistenes tilblivelse må søkes i [[2000-årene]]s [[liberalist]]iske miljø på [[Østlandet]] og til møtet som da fant sted mellom [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF) og en ny generasjon som var oppvokst i en helt annen medie- og digital virkelighet. Stadig flere tok til orde mot DLFs akademiske partilinje, som i korthet gikk ut på at saklige og helst bildeløse fremstillinger var bedre enn populistiske og at ett overbevist medlem var bedre enn ti som vinglet. DLFs leder [[cand.scient.]] [[Vegard Martinsen]] hadde så sent som i [[2011]]<!-->Partikonferanse etter og i forbindelse med 2011-valget. Tid: senhøstes. Sted: Hotell Norrøna i Grensen 19, Oslo.<!--> advart mot [[Fremskrittspartiet|Frp-tilstander]] i partiet hvis medlemsveksten ikke forble bærekraftig. Også navnet ''Det Liberale Folkepartiet'' var det misnøye med, som flere mente var for omstendelig, og som noen mente hadde for etablerte assosiasjoner hos velgere til at det lot seg videreføre av et fornyet partipolitisk konsept. | |||
En av årsakene til Liberalistenes tilblivelse må søkes i [[2000-årene]]s [[liberalist]]iske miljø på [[Østlandet]] og til møtet som da fant sted mellom [[Det Liberale Folkepartiet]] (DLF) og en ny generasjon som var oppvokst i en helt annen medie- og digital virkelighet. Stadig flere tok til orde mot DLFs akademiske partilinje, som i korthet gikk ut på at saklige og helst bildeløse fremstillinger var bedre enn populistiske og at ett overbevist medlem var bedre enn ti som vinglet. DLFs leder [[cand.scient.]] [[Vegard Martinsen]] hadde så sent som i [[2011]]<!-->Partikonferanse etter og i forbindelse med 2011-valget. Tid: senhøstes. Sted: Hotell Norrøna i Grensen 19, Oslo.<!--> advart mot [[Fremskrittspartiet|Frp-tilstander]] i partiet hvis medlemsveksten ikke forble bærekraftig. Også navnet ''Det Liberale Folkepartiet'' var det misnøye med, som flere mente var for omstendelig, og som noen mente hadde for etablerte assosiasjoner hos velgere til at det lot seg videreføre av et fornyet partipolitisk konsept. | |||
Liberalistene oppstod som et svar på dette. Der hvor Det Liberale Folkepartiet la vekt på saklighet og langsom vekst, var Liberalistenes strategi å nå brede grupper gjennom å fokusere på praktisk politikk – problemer som folk gjenkjenner fra sin hverdag – istedenfor på ideologi – avdøde filosofer som Ayn Rand og John Locke – og dra medlemmer i hopetall gjennom språklig enkle, grafisk fargerike og i frekvens små og hyppige meldinger i sosiale media. Med Liberalistene ble det slutt på lange filosofiske manifester til velgere om hvorfor disse burde stemme lilla. | Liberalistene oppstod som et svar på dette. Der hvor Det Liberale Folkepartiet la vekt på saklighet og langsom vekst, var Liberalistenes strategi å nå brede grupper gjennom å fokusere på praktisk politikk – problemer som folk gjenkjenner fra sin hverdag – istedenfor på ideologi – avdøde filosofer som Ayn Rand og John Locke – og dra medlemmer i hopetall gjennom språklig enkle, grafisk fargerike og i frekvens små og hyppige meldinger i sosiale media. Med Liberalistene ble det slutt på lange filosofiske manifester til velgere om hvorfor disse burde stemme lilla. | ||
| Linje 51: | Linje 36: | ||
=== Landsmøte i 2015 === | === Landsmøte i 2015 === | ||
{{Thumb|Liberalistene landsmøte Espen Hagen Hammer Arnt Rune Flekstad 09.05.2015.jpg|Espen Hagen Hammer (t.v.) og nyvalgt leder Arnt Rune Flekstad}} | |||
{{Thumb|Liberalistene landsmøte Ole Henrik Ellestad 09.05.2015.jpg|Professor Ole Henrik Ellestad skolerer partidelegater i klima}} | {{Thumb|Liberalistene landsmøte Ole Henrik Ellestad 09.05.2015.jpg|Professor Ole Henrik Ellestad skolerer partidelegater i klima}} | ||
| Linje 71: | Linje 57: | ||
=== Landsmøte i 2016 === | === Landsmøte i 2016 === | ||
Den [[30. april]] [[2016]] i [[Karl Johans gate]] 47 (Domus Academica) arrangerte Liberalistene sitt andre landsmøte. | Den [[30. april]] [[2016]] i [[Karl Johans gate]] 47 (Domus Academica) arrangerte Liberalistene sitt andre landsmøte.<ref>[https://www.liberalistene.org/event/landsmote-2016 Landsmøte 2016] på Liberalistenes hjemmeside.</ref> I innkallingen opplyste Liberalistene å ha 1.162 medlemmer. | ||
=== Innføring i Partiregisteret === | === Innføring i Partiregisteret === | ||
| Linje 79: | Linje 65: | ||
=== Landsmøte i 2017 === | === Landsmøte i 2017 === | ||
Den [[29. april]] [[2017]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7 i [[Oslo]] ([[Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter]]s festsal) arrangerte Liberalistene sitt tredje landsmøte. | Den [[29. april]] [[2017]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7 i [[Oslo]] ([[Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter]]s festsal) arrangerte Liberalistene sitt tredje landsmøte.<ref>[https://www.liberalistene.org/event/landsmote-2017/ Landsmøte 2017] på Liberalistenes hjemmeside.</ref> | ||
=== Valg i 2017 === | === Valg i 2017 === | ||
| Linje 182: | Linje 168: | ||
{{Thumb|Liberalistene Akershus 2017-valg stemmeseddel.png|Liberalistenes stemmeseddel i Akershus valgdistrikt. Med 23 kandidater var dette for øvrig Liberalistenes største valgliste}} | {{Thumb|Liberalistene Akershus 2017-valg stemmeseddel.png|Liberalistenes stemmeseddel i Akershus valgdistrikt. Med 23 kandidater var dette for øvrig Liberalistenes største valgliste}} | ||
Liberalistene fikk i [[2017]] meldepliktige valgkampbidrag på 298.900 kroner, hvorav 40.000 kroner fra [[Det Liberale Folkepartiet]] (DLF), 10.000 kroner fra E. Smidesang, 50.000 kroner fra A. Søberg og 180.000 kroner fra J.E. Willoch.<ref name="Valgkampbidrag 2017"/> I denne forbindelsen brøt Liberalistene partiloven to ganger, idet donasjonene fra Søberg og fra DLF opprinnelig ikke ble rapportert til offentlige myndigheter. Den 6. september ble Liberalistene ilagt betinget sanksjon ved at [[Partilovnemnda]] gav formell advarsel om avkortning av statlig partistøtte.<ref name="PLM 06.09.2017"/> | Liberalistene fikk i [[2017]] meldepliktige valgkampbidrag på 298.900 kroner, hvorav 40.000 kroner fra [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF), 10.000 kroner fra E. Smidesang, 50.000 kroner fra A. Søberg og 180.000 kroner fra J.E. Willoch.<ref name="Valgkampbidrag 2017"/> I denne forbindelsen brøt Liberalistene partiloven to ganger, idet donasjonene fra Søberg og fra DLF opprinnelig ikke ble rapportert til offentlige myndigheter. Den 6. september ble Liberalistene ilagt betinget sanksjon ved at [[Partilovnemnda]] gav formell advarsel om avkortning av statlig partistøtte.<ref name="PLM 06.09.2017"/> | ||
Den [[3. september]] viste en landsdekkende måling fra [[Kantar TNS]] 0,9 prosent oppslutning til Liberalistene,<ref name="TV 2 03.09.2017"/> og [[4. september|påfølgende dag]] fikk Liberalistene for første gang over 1 prosent oppslutning i en landsdekkende måling, idet en måling fra samme byrå viste 1,2 prosent.<ref name="TV 2 04.09.2017"/> Begge målinger var blitt utført på vegne av [[TV 2]], som uken før valget slo på stortrommen med daglige meningsmålinger. Selv om antallet respondenter var forholdsvis høyt, nemlig henholdsvis 2.008 og 1.905 personer, hadde målingene feilmargin på mellom 1,1 og 2 prosent. Volatiliteten ved slike galluper kom snart til syne, for i påfølgende målinger gikk Liberalistenes oppslutning ned til 0,9 prosent den [[5. september]],<ref name="TV 2 05.09.2017"/> til 0,8 den [[6. september]],<ref name="TV 2 06.09.2017"/> til 0,7 den [[7. september]],<ref name="TV 2 07.09.2017"/> til 0,3 den [[8. september]]<ref name="TV 2 08.09.2017"/> og – med 2.998 respondenter – til 0,6 den [[9. september]].<ref name="TV 2 09.07.2017"/> Det som likevel var rimelig sikkert, var at Liberalistene i meningsmålinger hadde etablert seg på høyere nivåer enn ulike forgjengere hadde klart. | Den [[3. september]] viste en landsdekkende måling fra [[Kantar TNS]] 0,9 prosent oppslutning til Liberalistene,<ref name="TV 2 03.09.2017"/> og [[4. september|påfølgende dag]] fikk Liberalistene for første gang over 1 prosent oppslutning i en landsdekkende måling, idet en måling fra samme byrå viste 1,2 prosent.<ref name="TV 2 04.09.2017"/> Begge målinger var blitt utført på vegne av [[TV 2]], som uken før valget slo på stortrommen med daglige meningsmålinger. Selv om antallet respondenter var forholdsvis høyt, nemlig henholdsvis 2.008 og 1.905 personer, hadde målingene feilmargin på mellom 1,1 og 2 prosent. Volatiliteten ved slike galluper kom snart til syne, for i påfølgende målinger gikk Liberalistenes oppslutning ned til 0,9 prosent den [[5. september]],<ref name="TV 2 05.09.2017"/> til 0,8 den [[6. september]],<ref name="TV 2 06.09.2017"/> til 0,7 den [[7. september]],<ref name="TV 2 07.09.2017"/> til 0,3 den [[8. september]]<ref name="TV 2 08.09.2017"/> og – med 2.998 respondenter – til 0,6 den [[9. september]].<ref name="TV 2 09.07.2017"/> Det som likevel var rimelig sikkert, var at Liberalistene i meningsmålinger hadde etablert seg på høyere nivåer enn ulike forgjengere hadde klart. | ||
| Linje 243: | Linje 229: | ||
|} | |} | ||
Når det gjelder stemmer, hadde Liberalistene i prosent større økning fra [[2013]] til [[2017]] enn [[Det Liberale Folkepartiet]] hadde fra [[2009]] til [[2013]]. Blant annet var [[Liberalistene Rogaland]]s stemmeøkning 194 prosent, mens [[DLF Rogaland]]s stemmeøkning fire år tidligere var 85 prosent. | Når det gjelder stemmer, hadde Liberalistene i prosent større økning fra [[2013]] til [[2017]] enn [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] hadde fra [[2009]] til [[2013]]. Blant annet var [[Liberalistene Rogaland]]s stemmeøkning 194 prosent, mens [[DLF Rogaland]]s stemmeøkning fire år tidligere var 85 prosent. | ||
Når det gjelder oppslutning, ser man i distriktene Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag og Vest-Agder at Liberalistenes oppslutning ble 0,2 prosent, som var 0,1 prosentpoeng opp fra 2013. I distriktet Rogaland ble oppslutningen 0,3 prosent, som var 0,2 prosentpoeng opp. I distriktet Oppland ble oppslutningen stående på stedet hvil på 0,1 prosent, til tross for samtidig stemmeøkning på vel 154 prosent. | Når det gjelder oppslutning, ser man i distriktene Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag og Vest-Agder at Liberalistenes oppslutning ble 0,2 prosent, som var 0,1 prosentpoeng opp fra 2013. I distriktet Rogaland ble oppslutningen 0,3 prosent, som var 0,2 prosentpoeng opp. I distriktet Oppland ble oppslutningen stående på stedet hvil på 0,1 prosent, til tross for samtidig stemmeøkning på vel 154 prosent. | ||
| Linje 515: | Linje 501: | ||
;Vennligsinnede media | ;Vennligsinnede media | ||
* [[Det Liberale Folkepartiet]] (04.09.2017): [http://stemdlf.no/node/5782 Valget] | * [[Det Liberale Folkepartiet (1992–2017)|Det Liberale Folkepartiet]] (04.09.2017): [http://stemdlf.no/node/5782 Valget] | ||
* [[Liberaleren]] (06.09.2017): [http://www.liberaleren.no/2017/09/06/liberalistene-kunne-laget-mer-show-i-skolevalgdebatter/ Liberalistene kunne laget mer show i skolevalgdebatter] | * [[Liberaleren]] (06.09.2017): [http://www.liberaleren.no/2017/09/06/liberalistene-kunne-laget-mer-show-i-skolevalgdebatter/ Liberalistene kunne laget mer show i skolevalgdebatter] | ||