Liberalistene
Liberalistene (forkortelse: Lib; partikode: LIBS) er et politisk parti som fremmer liberalisme. Partiet arbeider for en minimumsstat som begrenser sitt ansvar til områdene politi, forsvar og rettsvesen. Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomi eller andre samfunnsområder. Liberalistene er grunnleggende for demokrati, og går blant annet inn for skarpere skille mellom lovgivende makt (Norges Storting), utøvende makt (Norges Statsråd) og dømmende makt (Norges Høyesterett). I tillegg ønsker Liberalistene republikk med president.
Liberalistene ble grunnlagt i 2014. Partiet har lag i alle fylker. Liberalistene Oslo, Liberalistene Akershus og Liberalistene Rogaland er de største fylkeslagene, og teller til sammen over en tredjedel av Liberalistenes medlemmer. Mellomstore fylkeslag er Liberalistene Hordaland og Liberalistene Sør-Trøndelag. Pr. februar 2017 hadde partiet over 2.000 medlemmer.
Liberalistenes ungdomsparti heter Liberalistisk Ungdom. Det ble grunnlagt i 2004, og tilhørte Det Liberale Folkepartiet frem til det i 2014 meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten Libertinius, som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående.
Liberalistenes første offentlige valg var bystyrevalget 2015 i Oslo, hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i stortingsvalget 2017. Partiet nominerte 230 kandidater. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Oslo, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark og Vestfold. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Liberalistene fikk 5.599 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer.
Historikk
Liberalistene stiftes
Liberalistene ble stiftet tidlig i 2014 i Bydel Bjerke, Oslo. Stiftere var Richard Kvennejorde, Irina Neretina, Bartosz Zarosa, Asbjørn Ness, Arnt Rune Flekstad, Vegard Ottervig og – ikke til stede – Eigil Knudsen. Senere sluttet blant andre Jan-Øyvind Lorgen, Espen Hagen Hammer, Agnethe Johnsen, Christina Solli, Kjell Bakke, Harald Hansen og Austin Rasmussen seg til.
Den 5. oktober samme år ble partiet offisielt lansert, og det ble åpnet for innmeldinger. Deretter fulgte grunnleggelse av fylkeslag. Hordaland, Buskerud, Oslo, Rogaland, Telemark, Akershus og Sør-Trøndelag var de første. På nyåret kom Hedmark, Oppland, Troms, Østfold, Nordland, Nord-Trøndelag, Troms, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Vestfold til, og før landsmøtet den 9. mai 2015 var partiet således representert i alle fylker unntatt Finnmark. Samtidig var medlemstallet steget fra en håndfull til nærmere 350. Større var antallet følgere på Liberalistenes Facebook-side, som passerte 2.000 mens landsmøtet pågikk.
Partipolitisk bakgrunn
Liberalistene søkte tidlig å fremstille seg som et nytt og selvstendig parti som var blitt stiftet av et miljø som ønsket å reformere den liberalistiske politikken i Norge. Både da partiet ble lansert, og gjennom 2015, la partiet vekt på å fremstille stiftere, tillitsvalgte og medlemmer som partipolitisk ubeskrevne blad. Herunder ble partiet omtalt som en «ny liberal røst».[1]
Likevel sees det at Liberalistenes stiftere hadde større innslag av medlemmer fra Fremskrittspartiet: i alle fall Richard Kvennejorde, Irina Neretina og Arnt Rune Flekstad, det vil si tre av sju stiftere, kom alle fra Fremskrittspartiet samt næromgivelser. Vegard Ottervig var på sin side tidligere Venstre-mann.
Liberalistenes tidlige medlemmer og tidlige tillitsvalgte hadde i hovedsak bakgrunn i Fremskrittspartiet, i Venstre og i Det Liberale Folkepartiet (DLF). Liberalistene fikk et viktig medlemsbidrag fra DLF. Liberalistenes stiftere hadde nemlig henvendt seg til DLF med ønske om å overta disses medlemmer. Forhandlingene førte til at DLF oppfordret sine medlemmer til å vurdere inngang i det nye partiet. Flere fulgte DLFs oppfordring. For eksempel besluttet DLF Rogaland å oppløse seg selv for å gjenoppstå som Liberalistene Rogaland, og den første fylkeslagslederen i Liberalistene Akershus var blant dem som ankom rett fra DLF. Medlemmer fra DLF var med andre ord viktige for Liberalistenes tidlige medlemstall og -vekst, og stod også for store deler av utbyggingen av Liberalistenes partiorganisasjon ute i fylkene.
Etter medlemsvekst i 2015 hevdet Liberalistene at den største medlemsgruppen i partiet var uten partipolitisk bakgrunn.[2] Det kan dreie seg om en antakelse ut fra det at partiet hadde forholdsvis mange unge medlemmer, herunder ung gjennomsnittsalder, som forståeligvis ikke hadde rukket å være medlem i politiske partier.
Forhold til DLF
En av årsakene til Liberalistenes tilblivelse må søkes i 2000-årenes liberalistiske miljø på Østlandet og til møtet som da fant sted mellom Det Liberale Folkepartiet (DLF) og en ny generasjon som var oppvokst i en helt annen medie- og digital virkelighet. Stadig flere tok til orde mot DLFs akademiske partilinje, som i korthet gikk ut på at saklige og helst bildeløse fremstillinger var bedre enn populistiske og at ett overbevist medlem var bedre enn ti som vinglet. DLFs leder cand.scient. Vegard Martinsen hadde så sent som i 2011 advart mot Frp-tilstander i partiet hvis medlemsveksten ikke forble bærekraftig. Også navnet Det Liberale Folkepartiet var det misnøye med, som flere mente var for omstendelig, og som noen mente hadde for etablerte assosiasjoner hos velgere til at det lot seg videreføre av et fornyet partipolitisk konsept.
Liberalistene oppstod som et svar på dette. Der hvor Det Liberale Folkepartiet la vekt på saklighet og langsom vekst, var Liberalistenes strategi å nå brede grupper gjennom å fokusere på praktisk politikk – problemer som folk gjenkjenner fra sin hverdag – istedenfor på ideologi – avdøde filosofer som Ayn Rand og John Locke – og dra medlemmer i hopetall gjennom språklig enkle, grafisk fargerike og i frekvens små og hyppige meldinger i sosiale media. Med Liberalistene ble det slutt på lange filosofiske manifester til velgere om hvorfor disse burde stemme lilla.
På den ene siden lykkes Liberalistenes strategi: fra en håndfull medlemmer pr. oktober 2014 gikk partiet til å ha 350 medlemmer pr. mai 2015, 600 medlemmer pr. august 2015 og over 2.000 medlemmer pr. februar 2017. Aldri før hadde et liberalistisk politisk parti i Norge hatt så høye medlemstall. På den andre siden fikk Liberalistene det som DLF-Martinsen hadde advart mot, nemlig en i hovedsak passiv og fluktuerende medlemsmasse. Allerede i 2017 opplevet Liberalistene anselig medlemsfrafall, det vil si medlemmer som ikke fornyet sitt medlemskap. Samtidig klarte partiet kun å mobilisere små deler av medlemsmassen i forbindelse med partipolitiske aktiviteter. Dette sees blant annet i Liberalistene Akershus: mens dette fylkeslaget pr. februar 2017 hadde 210 medlemmer, var det sju oppmøtte på årsmøtet: en oppmøteandel på vel 3,3 prosent. For øvrig var det seks oppmøtte i 2016, noe som vil si at lagets årsmøtedeltakelse fra 2016 til 2017 økte med ett medlem, til tross for at lagets medlemstall samtidig økte med vel 100 medlemmer.
Partiprogram lanseres
Liberalistenes partiprogram ble lansert tidlig i mai 2015.[3] Det bestod av et prinsipprogram (vedtatt i 2014), som kortfattet og i overordnede trekk angav retningen for Liberalistenes politikk, og av et valgprogram (vedtatt i 2015), som hadde tolv kapitler fordelt på litt over hundre sider.
Landsmøte i 2015
Den 9. mai 2015 på Aker Brygge i Oslo arrangerte Liberalistene sitt første landsmøte. Over sytti partidelegater og andre gjester møtte. I tillegg ble hendelsen kringkastet via YouTube.
I tillegg til partileder Espen Hagen Hammers tale, som innledet landsmøtet, inviterte partiet flere utenlandske meningsfeller til å holde foredrag. Disse var Andrew Withers, leder av britiske Libertarian Party UK, Jean-François Nimsgern, leder av franske Mouvement des libertariens samt leder av International Alliance of Libertarian Parties, og Petr Mach, leder av tsjekkiske Strana svobodných občanů (De frie borgeres parti) samt medlem av Europa-parlamentet. Videre doserte professor Ole Henrik Ellestad om klima.
Leder Espen Hagen Hammer og nestleder Agnethe Johnsen søkte ikke gjenvalg. Dermed ble Arnt Rune Flekstad fra Sør-Trøndelag valgt som ny leder av Liberalistene. Med seg fikk Flekstad nyvalgt nestleder Roald Ribe fra Oslo og Eigil Knudsen fra Aust-Agder, som fortsatte som partisekretær. Senere uttalte Flekstad blant annet:[4]
| Det er utrolig spennende å se hva vi har klart å få til. [...] Jeg vil rette en stor takk til alle som bidrar med stort og smått i partiet. Dere vet ikke selv hvor mye det har å si. Vi er nå det raskest voksende partiet i Norge, og satser på videre vekst og suksess til neste år | ||
| – Arnt Rune Flekstad (12.05.2015) | ||
Mens Liberalistene vel å merke hadde god vekst, hadde ledelsen for vane å ta store ord i munn når egen suksess skulle omtales. Herunder markedsførte Liberalistene seg ved flere anledninger som «Norges raskest voksende parti» og sågar som «den raskest voksende politiske bevegelsen i nyere norsk historie» (det vil si etterkrigsårene). Samtidig hadde Liberalistene vesentlig lavere kontingent enn andre politiske partier. Pr. 2017 var Liberalistenes kontingentsats 100 kroner, mot 200 hos Piratpartiet, 250 kroner hos Arbeiderpartiet, 300 kroner hos Venstre, 350 kroner hos både Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, 440 kroner hos Høyre, 450 kroner hos Rødt og 500 kroner hos Senterpartiet. Liberalistenes kontingentsats utgjorde dermed 40 prosent av Arbeiderpartiets, 29 prosent av Fremskrittspartiets og 23 prosent av Høyres.
Valg i 2015
Liberalistene Oslo stilte i 2015 med liste til [[Kommunestyrevalget 2015 i Oslo|bystyrevalget i Oslo, og fikk 458 stemmer (0,1 prosent).[5] Også Liberalistene Rogaland forsøkte å delta, men kom ikke i mål, da de ikke klarte å skaffe tilstrekkelig antall underskrifter. Av Liberalistene ble Liberalistene Oslos valgdeltakelse betegnet som et slags prøvevalg før 2017.
Som listestillende til bystyrevalget tok Liberalistene Oslo også del i skolevalgene. Partiet fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene. Størst oppslutning fikk partiet ved Kuben videregående skole (3,9 prosent), ved Oslo handelsgym (2,6), ved Persbråten (2,4), ved Hellerud (2,2) og ved Oslo By Steinerskole (2,2 prosent).[6]
Landsmøte i 2016
Den 30. april 2016 i Karl Johans gate 47 (Domus Academica) arrangerte Liberalistene sitt andre landsmøte.[7] I innkallingen opplyste Liberalistene å ha 1.162 medlemmer.
Innføring i Partiregisteret
Etter at Liberalistene i 2016 hadde samlet over 6.000 underskrifter fra stemmeberettigede ved stortingsvalg, kjørte tre partirepresentanter den 7. desember med bil fra Oslo for å inngi underskriftene til Partiregisteret.[8][9] Representantene var Liberalistenes styreleder Arnt Rune Flekstad, styremedlem Geir Hoksnes og Liberalistisk Ungdoms president Fredrik Laving. Den 19. desember fikk Liberalistene status som registrert politisk parti.[10]
Landsmøte i 2017
Den 29. april 2017 i Rosenkrantz' gate 7 i Oslo (Håndverkeren Kurs- og Konferansesenters festsal) arrangerte Liberalistene sitt tredje landsmøte.[11]
Valg i 2017
Som registrert politisk parti kunngjorde Liberalistene at partiet kom til å delta landsdekkende i stortingsvalget 2017. Valglister ble deretter stilt og godkjent i alle fylker.
Liberalistenes valglister i 2017 bar preg av det som i hovedsak er et småpartifenomen, nemlig at en bestemt gruppe personer opptrer på valglister i flere fylker. Fenomenet så man også på lister som Alliansens, Helsepartiets og Piratpartiets. Videre hadde sentralstyret fordelt over tretti stortingskandidaturer seg imellom. Blant annet var partiets leder Arnt Rune Flekstad og partiets nestleder Roald Ribe kandidat i henholdsvis sju og ni fylker, mens tidligere styremedlem Vegard Hovland Ottervig ble gitt fire kandidaturer. En gruppe på ni personer i og nær sentralstyret hadde i nominasjonsprosessene fått hånd om 48 av Liberalistenes 230 stortingskandidaturer, det vil si en femtedel av kandidaturene.
Følgende tabell viser daværende og tidligere sentralstyremedlemmer som stod på to eller flere valglister.
| Valgdistrikt | Flekstad leder |
Ribe nestleder |
Lorgen medlem |
Hoksnes medlem |
Bakke varamedlem |
Ottervig tidl. medlem |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus valgdistrikt | ||||||
| Aust-Agder valgdistrikt | 5. kandidat | |||||
| Buskerud valgdistrikt | 8. kandidat | 9. kandidat | 13. kandidat | |||
| Finnmark Finnmárku valgdistrikt | 4. kandidat | 6. kandidat | 9. kandidat | |||
| Hedmark valgdistrikt | 6. kandidat | 7. kandidat | 5. kandidat | 8. kandidat | 11. kandidat | |
| Hordaland valgdistrikt | 20. kandidat | 21. kandidat | ||||
| Møre og Romsdal valgdistrikt | 6. kandidat | |||||
| Nord-Trøndelag valgdistrikt | 5. kandidat | |||||
| Nordland valgdistrikt | 4. kandidat | 5. kandidat | 8. kandidat | |||
| Oppland valgdistrikt | ||||||
| Oslo valgdistrikt | 1. kandidat | 6. kandidat | 2. kandidat | |||
| Rogaland valgdistrikt | 2. kandidat | |||||
| Sogn og Fjordane valgdistrikt | 9. kandidat | 10. kandidat | 8. kandidat | |||
| Sør-Trøndelag valgdistrikt | 1. kandidat | 16. kandidat | ||||
| Telemark valgdistrikt | 4. kandidat | 5. kandidat | ||||
| Troms Romsa valgdistrikt | ||||||
| Vest-Agder valgdistrikt | ||||||
| Vestfold valgdistrikt | 11. kandidat | 12. kandidat | ||||
| Østfold valgdistrikt |
Knappheten på aktive medlemmer kom også til å opptre i partiets nominasjonsprosesser: i flere fylkeslag var det så få aktive medlemmer at man vilkårlig måtte plukke passive medlemmer fra medlemslister eller hente aktive medlemmer fra andre fylkeslag og fra sentralstyret. På Liberalistenes valgliste i Hedmark var fire av elleve kandidater bosatt i det fylket, mens tilsvarende tall for Nordland var tre av ni kandidater. Kun 27 prosent av kandidatene i Finnmark var bosatt der. I seks av sytten fylker var det mellom 27 og 50 prosent lokale kandidater. I andre fylker var lokale kandidater flertallige. I fem av sytten fylker var det 100 prosent lokale kandidater, nemlig Oppland, Rogaland, Troms, Vest-Agder og Østfold. Videre var det 94 prosent i Sør-Trøndelag, 91 prosent i Akershus (100 prosent hvis Akershus-tilknyttede kandidater i Oslo regnes med) og 90 prosent i Oslo.
Følgende tabell viser andelen lokale kandidater på hver valgliste.
| Valgdistrikt | Kandidater # | Kandidater % |
|---|---|---|
| Finnmark Finnmárku valgdistrikt | 3 av 11 | 27 |
| Nordland valgdistrikt | 3 av 9 | 33 |
| Buskerud valgdistrikt | 6 av 15 | 40 |
| Telemark valgdistrikt | 3 av 7 | 43 |
| Hedmark valgdistrikt | 5 av 11 | 45 |
| Sogn og Fjordane valgdistrikt | 5 av 10 | 50 |
| Nord-Trøndelag valgdistrikt | 4 av 6 | 67 |
| Møre og Romsdal valgdistrikt | 7 av 9 | 78 |
| Aust-Agder valgdistrikt | 4 av 5 | 80 |
| Oslo valgdistrikt | 18 av 20 | 90 |
| Akershus valgdistrikt | 21 av 23 | 91 |
| Sør-Trøndelag valgdistrikt | 15 av 16 | 94 |
| Oppland valgdistrikt | 8 av 8 | 100 |
| Rogaland valgdistrikt | 18 av 18 | 100 |
| Troms Romsa valgdistrikt | 11 av 11 | 100 |
| Vest-Agder valgdistrikt | 7 av 7 | 100 |
| Østfold valgdistrikt | 9 av 9 | 100 |
| Hordaland valgdistrikt | ikke tilgjengelig | |
| Vestfold valgdistrikt | ikke tilgjengelig | |
Liberalistene fikk i 2017 meldepliktige valgkampbidrag på 298.900 kroner, hvorav 40.000 kroner fra Det Liberale Folkepartiet (DLF), 10.000 kroner fra E. Smidesang, 50.000 kroner fra A. Søberg og 180.000 kroner fra J.E. Willoch.[12] I denne forbindelsen brøt Liberalistene partiloven to ganger, idet donasjonene fra Søberg og fra DLF opprinnelig ikke ble rapportert til offentlige myndigheter. Den 6. september ble Liberalistene ilagt betinget sanksjon ved at Partilovnemnda gav formell advarsel om avkortning av statlig partistøtte.[13]
Den 3. september viste en landsdekkende måling fra Kantar TNS 0,9 prosent oppslutning til Liberalistene,[14] og påfølgende dag fikk Liberalistene for første gang over 1 prosent oppslutning i en landsdekkende måling, idet en måling fra samme byrå viste 1,2 prosent.[15] Begge målinger var blitt utført på vegne av TV 2, som uken før valget slo på stortrommen med daglige meningsmålinger. Selv om antallet respondenter var forholdsvis høyt, nemlig henholdsvis 2.008 og 1.905 personer, hadde målingene feilmargin på mellom 1,1 og 2 prosent. Volatiliteten ved slike galluper kom snart til syne, for i påfølgende målinger gikk Liberalistenes oppslutning ned til 0,9 prosent den 5. september,[16] til 0,8 den 6. september,[17] til 0,7 den 7. september,[18] til 0,3 den 8. september[19] og – med 2.998 respondenter – til 0,6 den 9. september.[20] Det som likevel var rimelig sikkert, var at Liberalistene i meningsmålinger hadde etablert seg på høyere nivåer enn ulike forgjengere hadde klart.
Uken før valget gikk Det Liberale Folkepartiet ut med anbefaling om å stemme på Liberalistene.[21] Samme oppfordring kom fra Roy N. Wetterstad, tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet før «Dolkesjø».[22]
Liberalistenes mantra i valgkampen vekslet mellom «En stemme på Liberalistene er en stemme på deg selv» og «Fred, frihet og ingenting gratis». Det første viste til at partiet ønsker å overføre makt fra politikere til hvert menneske, mens det andre viste til at partiet ikke lover en gruppe velgere goder som en annen gruppe velgere må betale.
Ledelsen i Liberalistene uttalte om stortingsvalget 2017 at de landsdekkende minst forventet 10.000 stemmer. De hadde i vage ordelag også antydet at 20.000 til 35.000 stemmer ikke befant seg utenfor ledelsens håp.[23] Allerede kort tid etter at valgtingene stengte den 11. september klokken 21, ble det klart at målet ikke var innenfor rekkevidde. Kvelden begynte på vel 2.000 stemmer, som var forhåndstemmer. Utover kvelden og natten gikk stemmetallet langsomt forbi 3.000, 4.000 og til slutt 5.000 etterhvert som valgtingsstemmer ble opptalt. Austin Rasmussen, som var konferansier på partiets hovedvalgvake på Café Amsterdam i hovedstaden, sa tidlig at resultatet ikke var gledelig. Rasmussen sa at medlemmene uansett hadde grunn til å være stolte, og understreket samtidig at det hele ikke var en sprint, men et maraton, underforstått at ledelsen anså valget som del av et langsiktig arbeide for stigende oppslutning og til slutt stortingsmandat. Likevel var skuffelsen merkbar, både der og hos øvrige medlemmer.[24]
| I've been walking around having casual conversations with everyone, and the essence that I'm getting in the room is: Everyone's done the math, and there's a slight disappointment, because we're talking about over 5,000 votes | ||
| – Austin Rasmussen (11.09.2017) | ||
Før og etter valget var det medlemmer og tillitsvalgte som advarte mot Facebook-eufori. På Liberalistenes side på Facebook ble det nemlig skapt og vedlikeholdt en entusiasme som grenset til hodeløs, og som ikke samsvarte med velgervirkeligheten utenfor partiet, lød innvendinger. Slik oppstod det et misforhold mellom hvor stor oppslutning man trodde partiet hadde og hvor stor oppslutning partiet virkelig hadde. Blant annet mente et medlem at utfordringen var å «kommunisere med folk utenfor vårt eget ekkokammer» og at man på Liberalistenes side på Twitter kunne få inntrykk av at Liberalistene nærmest skulle vinne valget.[25] Av en motstander ble Liberalistene for øvrig omtalt som et «meme-parti».[26]
Landsdekkende fikk Liberalistene 5.599 stemmer, som gav 0,2 prosent oppslutning. Dermed var partiet for øvrig automatisk kvalifisert for deltakelse i stortingsvalget 2021.
| Nr. | Valgdistrikt | Stemmer # | Stemmer % |
|---|---|---|---|
 02 |
Akershus valgdistrikt | 598 | 0,2 |
 09 |
Aust-Agder valgdistrikt | 122 | 0,2 |
 06 |
Buskerud valgdistrikt | 318 | 0,2 |
 20 |
Finnmark Finnmárku valgdistrikt | 86 | 0,2 |
 04 |
Hedmark valgdistrikt | 165 | 0,1 |
 12 |
Hordaland valgdistrikt | 601 | 0,2 |
 15 |
Møre og Romsdal valgdistrikt | 175 | 0,1 |
 17 |
Nord-Trøndelag valgdistrikt | 78 | 0,1 |
 18 |
Nordland valgdistrikt | 269 | 0,2 |
 05 |
Oppland valgdistrikt | 146 | 0,1 |
 03 |
Oslo valgdistrikt | 667 | 0,2 |
 11 |
Rogaland valgdistrikt | 644 | 0,3 |
 14 |
Sogn og Fjordane valgdistrikt | 56 | 0,1 |
 16 |
Sør-Trøndelag valgdistrikt | 368 | 0,2 |
 08 |
Telemark valgdistrikt | 133 | 0,1 |
 19 |
Troms Romsa valgdistrikt | 300 | 0,3 |
 10 |
Vest-Agder valgdistrikt | 211 | 0,2 |
 07 |
Vestfold valgdistrikt | 309 | 0,2 |
 01 |
Østfold valgdistrikt | 353 | 0,2 |
 |
Norge | 5.599 | 0,2 |
Når det gjelder stemmer, hadde Liberalistene i prosent større økning fra 2013 til 2017 enn Det Liberale Folkepartiet hadde fra 2009 til 2013. Blant annet var Liberalistene Rogalands stemmeøkning 194 prosent, mens DLF Rogalands stemmeøkning fire år tidligere var 85 prosent.
Når det gjelder oppslutning, ser man i distriktene Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag og Vest-Agder at Liberalistenes oppslutning ble 0,2 prosent, som var 0,1 prosentpoeng opp fra 2013. I distriktet Rogaland ble oppslutningen 0,3 prosent, som var 0,2 prosentpoeng opp. I distriktet Oppland ble oppslutningen stående på stedet hvil på 0,1 prosent, til tross for samtidig stemmeøkning på vel 154 prosent.
I disse seks fylkene fikk DLF og Liberalistene 909 og 2.799 stemmer. Liberalistene fikk dermed tre ganger flere stemmer. Til sammenlikning hadde Liberalistene mellom fem og ti ganger større medlemstall (2.000 mot 200-500), åtte ganger flere Facebook-følgere (12.000 mot 1.500), flere ganger større valgkamp og flere ganger større mediepublisitet (angivelig over hundre innslag i avis-, radio- og TV-kanaler) enn DLF hadde. Denne kvalitative sammenlikningen kan antyde at Liberalistene ikke klarte å fullutnytte sin merstørrelse i forhold til DLF.
| Valgdistrikt | Oppslutning 2009 | Oppslutning 2013 | Stemmeøkning 2013 | Oppslutning 2017 | Stemmeøkning 2017 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | # | % | # | % | # | % | |
| Oslo valgdistrikt | 170 | 0,1 | 267 | 0,1 | 97 | 57 | 667 | 0,2 | 400 | 150 |
| Rogaland valgdistrikt | 122 | 0,1 | 226 | 0,1 | 104 | 85 | 644 | 0,3 | 438 | 194 |
| Akershus valgdistrikt | 195 | 0,1 | 598 | 0,2 | 403 | 207 | ||||
| Sør-Trøndelag valgdistrikt | 98 | 0,1 | 368 | 0,2 | 270 | 276 | ||||
| Vest-Agder valgdistrikt | 65 | 0,1 | 211 | 0,2 | 146 | 225 | ||||
| Oppland valgdistrikt | 58 | 0,1 | 146 | 0,1 | 88 | 152 | ||||
| Hedmark valgdistrikt | 58 | 0,1 | 165 | 0,1 | ||||||
Skolevalg i 2017
I skolevalget 2017 fikk Liberalistene Oslo nedgang på -0,7 prosentpoeng i forhold til skolevalget 2015. Oppslutningen gikk nemlig ned fra 1,1 prosent (151 stemmer) til 0,4 prosent (60 stemmer). Ved Kuben videregående skole, hvor Liberalistene i 2015 hadde fått 3,9 prosent, endte oppslutningen på 0,8 prosent. Tilsvarende ble oppslutningen 0,5 (2,4) ved Persbråten videregående skole og 0,3 (2,2) ved Oslo By Steinerskole. Oslo handelsgym (2,6) og Hellerud videregående skole (2,2) var på sin side ikke påmeldt i 2017.
Det skal i denne sammenhengen nevnes at Liberalistene mente seg utestengt fra minst en skole, nemlig Bjørnholt videregående skole.[27] Liknende påstander kom partiet med under skolevalget 2015, da de skal ha blitt nektet adgang til flere skoler. Norsk senter for forskningsdata, som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet avholder skolevalgene, anbefaler som kriterium for deltakelse minst 1 prosent oppslutning i angjeldende fylke ved forrige stortingsvalg, men det er til sjuende og sist hver skole som fastsetter kriteriene.
Resultatene i Oslo var nedslående, både betraktet alene og sammenliknet med 2015. Kun ved to skoler klarte partiet å få over 1 prosent oppslutning, nemlig ved Bjerke videregående skole (1,1 prosent) og ved Ullern (2 prosent). Ved 28 av 30 skoler ble oppslutningen mellom 0 og 0,9 prosent. Partiet møtte da heller ikke på samtlige. Litt bedre var resultatene i nabofylket Akershus. Der kunne partiet notere over 1 prosent oppslutning ved sju av 31 skoler, hvorav Sebastian Grønnslett fra Liberalistisk Ungdom Akershus dro inn 5,3 prosent av stemmene ved Roald Amundsen videregående skole i Oppegård, noe som også var blant Liberalistenes høyeste oppslutninger på Østlandet. På annen og tredje plass i Akershus kom Rælingen videregående skole (2,2 prosent) og Jessheim (1,9 prosent). På øvrige Østlandet skilte Hedmark seg ut som et fylke hvor partiet gjorde det godt ved mange skoler, og hvor partiet i prosent fikk sin tredje høyeste oppslutning i Norge.
På Vestlandet opplevet Liberalistene det motsatte, nemlig rene velgerskred. Rogaland og Hordaland stod for en stor andel av stemmene, nemlig henholdsvis 597 og 396 stemmer (4 og 2,9 prosent), noe som blant annet kan tilskrives særlig stor partiaktivitet i disse to vestlandsfylkene samt det at Rogaland med oljeindustri og med mange amerikanere har sterkere kapitalistisk kultur enn landet ellers. I Rogaland noterte Liberalistene prosenter som ellers er en fjern drøm for partiet, blant annet 17,3 prosent ved Stavanger Offshore Tekniske skole, 16 prosent ved Øksnevad videregående skole og 10 prosent ved Haugaland. I Hordaland fikk partiet 10,9 prosent ved Slåtthaug videregående skole, 8,5 ved Åsane og 8,1 ved Sotra.
I alle fylker var Liberalistenes oppslutning til sammen 1,5 prosent (2.047 stemmer).[28] Prosentvis kom Liberalistene dårligst ut i Oslo samt i utkantfylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Telemark og Vest-Agder. Den vennligsinnede avisen Liberaleren beskrev skolevalgresultatene som «for dårlige».[29]
| Nr. | Fylkeskommune | Stemmer # | Stemmer % |
|---|---|---|---|
| 02 |
Akershus fylkeskommune | 121 | 0,8 |
| 09 |
Aust-Agder fylkeskommune | 23 | 0,6 |
| 06 |
Buskerud fylkeskommune | 65 | 0,8 |
| 20 |
Finnmark Finnmárku fylkeskommune | 8 | 0,4 |
| 04 |
Hedmark fylkeskommune | 144 | 2,7 |
| 12 |
Hordaland fylkeskommune | 396 | 2,9 |
| 15 |
Møre og Romsdal fylkeskommune | 67 | 0,9 |
| 17 |
Nord-Trøndelag fylkeskommune | 18 | 0,4 |
| 18 |
Nordland fylkeskommune | 84 | 1,3 |
| 05 |
Oppland fylkeskommune | 45 | 1,2 |
| 03 |
Oslo fylkeskommune | 60 | 0,4 |
| 11 |
Rogaland fylkeskommune | 597 | 4,0 |
| 14 |
Sogn og Fjordane fylkeskommune | 21 | 0,9 |
| 16 |
Sør-Trøndelag fylkeskommune | 131 | 1,5 |
| 08 |
Telemark fylkeskommune | 20 | 0,4 |
| 19 |
Troms Romsa fylkeskommune | 41 | 0,9 |
| 10 |
Vest-Agder fylkeskommune | 25 | 0,4 |
| 07 |
Vestfold fylkeskommune | 109 | 1,5 |
| 01 |
Østfold fylkeskommune | 72 | 0,9 |
|
Norge | 2.047 | 1,5 |
Informasjon
Sentralstyre 2014–2015
| Navn | Tittel | Fylkeslag | Offisiell funksjon |
|---|---|---|---|
| Espen Hagen Hammer | leder | Lib Akershus | |
| Agnethe Johnsen | nestleder | Lib Troms | Justispolitisk talsperson. |
| Eigil Knudsen | sekretær | Lib Aust-Agder | |
| Arnt Rune Flekstad | medlem | Lib Sør-Trøndelag | |
| Asbjørn Ness | medlem | Lib Oslo | Informasjonsteknologisk talsperson. |
| Christina Solli | medlem | Lib Sør-Trøndelag | |
| Vegard Ottervig | medlem | Lib Oslo | |
| Kjetil Knausgård | varamedlem | Lib Oslo | |
| Max Hagelien | varamedlem | Lib Akershus | |
| Jan-Øyvind Lorgen | varamedlem | Lib Hedmark | Helsepolitisk talsperson. |
Uttreden og inntreden fant flere ganger sted i perioden. Listen nevner ikke alle medlemmer i perioden. Dette interime sentralstyret hadde nemlig fullmakt til å oppta medlemmer uten å avholde landsmøte. Lite ble dokumentert skriftlig, noe som gjør det vanskelig å påvise hvem som var medlem samt dato for inntreden og uttreden.
Sentralstyre 2015–2016
| Navn | Tittel | Fylkeslag | Offisiell funksjon |
|---|---|---|---|
| Arnt Rune Flekstad | leder | Lib Sør-Trøndelag | |
| Roald Ribe | nestleder | Lib Oslo | |
| Eigil Knudsen | sekretær | Lib Aust-Agder | |
| Asbjørn Ness | medlem | Lib Oslo | Informasjonsteknologisk talsperson. |
| Austin Rasmussen | medlem | Lib Rogaland | Strategiansvarlig. |
| Jan-Øyvind Lorgen | medlem | Lib Hedmark | Helsepolitisk talsperson. |
| Vegard Ottervig | medlem | Lib Oslo | |
| Harald Hansen | varamedlem | Lib Oslo | |
| Hilde Charlotte Blomberg | varamedlem | Lib Akershus | |
| Andreas Lie Askeland | varamedlem | Lib Rogaland | |
| Kjell Bakke | varamedlem | Lib Rogaland | Landsbrukspolitisk talsperson. |
Sentralstyre 2016–2017
| Navn | Tittel | Fylkeslag | Offisiell funksjon |
|---|---|---|---|
| Arnt Rune Flekstad | leder | Lib Sør-Trøndelag | |
| Roald Ribe | nestleder | Lib Oslo | |
| Eigil Knudsen | sekretær | Lib Aust-Agder | |
| Sadaf Dar | medlem | Lib Oslo | |
| Austin Rasmussen | medlem | Lib Rogaland | Strategiansvarlig. |
| Jan-Øyvind Lorgen | medlem | Lib Hedmark | Helsepolitisk talsperson. |
| Geir Hoksnes | medlem | Lib Oslo | |
| Harald Hansen | varamedlem | Lib Oslo | |
| Wivikke Tank-Nielsen | varamedlem | Lib Akershus | |
| Kjell Bakke | varamedlem | Lib Rogaland | Landsbrukspolitisk talsperson. |
Fylkeslag
Det fantes få eller ingen dokumentasjonsprosesser da Liberalistenes fylkeslag ble stiftet. Herunder ble nesten ingen stiftelsesmøter dokumentert: Liberalistene Akershus er trolig det eneste fylkeslaget hvor alt ble dokumentert fra første stund. Eksakt dato for de fleste fylkeslagenes stiftelsesmøte er enten tapt for godt eller beheftet med stor usikkerhet.[30]
Følgende tabell viser hvert fylkeslags virkelige opprettelse, formelle dato for stiftelse og dato for innføring i Enhetsregisteret.
| Nr. | Fylkeslag | Org.nr. | Oppr. | Stift. | Innf. | Kommentar til dato for stiftelse |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 02 |
Liberalistene Akershus | 914 406 722 | 02.11.2014 | 02.11.2014 | 11.11.2014 | Dato er riktig. |
| 09 |
Liberalistene Aust-Agder | 918 714 278 | 2015 | 04.04.2015 | 16.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 06 |
Liberalistene Buskerud | 918 778 403 | 2014 | 18.10.2014 | 28.03.2017 | Dato er upålitelig: tre år mellom stiftelse og innføring. |
| 20 |
Liberalistene Finnmark | 918 714 367 | 2015 | 06.07.2015 | 16.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 04 |
Liberalistene Hedmark | 918 739 157 | 2015 | 07.03.2015 | 22.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 12 |
Liberalistene Hordaland | 917 366 748 | 2014 | 16.02.2016 | 23.06.2016 | Opprinnelig stiftet i 2014. Stiftet på ny i 2016. |
| 15 |
Liberalistene Møre og Romsdal | 918 721 029 | 2015 | 11.12.2014 | 17.03.2017 | Dato er upålitelig: tre år mellom stiftelse og innføring. |
| 17 |
Liberalistene Nord-Trøndelag | 918 719 199 | 2015 | 02.04.2015 | 17.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 18 |
Liberalistene Nordland | 918 720 960 | 2015 | 02.04.2015 | 31.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 05 |
Liberalistene Oppland | 918 719 989 | 2015 | 09.03.2017 | 17.03.2017 | Opprinnelig stiftet i 2015. Stiftet på ny i 2017. |
| 03 |
Liberalistene Oslo | 918 412 417 | 2014 | 10.01.2017 | 21.01.2017 | Opprinnelig stiftet i 2014. Stiftet på ny i 2017. |
| 11 |
Liberalistene Rogaland | 917 344 868 | 2014 | 22.10.2014 | 20.06.2016 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 14 |
Liberalistene Sogn og Fjordane | 918 720 340 | 2015 | 11.04.2015 | 17.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 16 |
Liberalistene Sør-Trøndelag | 918 932 089 | 2014 | 09.04.2017 | 03.05.2017 | Opprinnelig stiftet i 2014. Stiftet på ny i 2017. |
| 08 |
Liberalistene Telemark | 918 906 053 | 2014 | 19.03.2015 | 26.04.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 19 |
Liberalistene Troms | 918 762 361 | 2015 | 25.02.2017 | 01.08.2017 | Opprinnelig stiftet i 2015. Stiftet på ny i 2017. |
| 10 |
Liberalistene Vest-Agder | 918 763 384 | 2015 | 03.04.2015 | 27.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 07 |
Liberalistene Vestfold | 818 720 882 | 2015 | 26.04.2015 | 17.03.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| 01 |
Liberalistene Østfold | 819 085 412 | 2015 | 20.03.2015 | 06.06.2017 | Dato er upålitelig: to år mellom stiftelse og innføring. |
| Liberalistene Universitetet i Bergen | ||||||
| Liberalistene Universitetet i Oslo | 915 989 616 | 22.09.2015 | 01.10.2015 |
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Se: Liberalistene, den 06.10.2014.
- ↑ 2,0 2,1 Se: Osloby, den 22.07.2015.
- ↑ 3,0 3,1 Se: Liberalistene, den 05.05.2015.
- ↑ 4,0 4,1 Se: Liberalistene, den 12.05.2015.
- ↑ 5,0 5,1 Valgdirektoratet: Valgresultat.no
- ↑ 6,0 6,1 Norsk senter for forskningsdata: Skolevalg
- ↑ Landsmøte 2016 på Liberalistenes hjemmeside.
- ↑ 8,0 8,1 Se: Liberalistene, den 14.12.2016.
- ↑ 9,0 9,1 Se: Brønnøysunds Avis, den 13.12.2016.
- ↑ Kunngjøring av den 19.12.2016 fra Partiregisteret.
- ↑ Landsmøte 2017 på Liberalistenes hjemmeside.
- ↑ 12,0 12,1 Partifinansiering.no: Valgkampbidrag 2017 Senest besøkt den 01.09.2017.
- ↑ 13,0 13,1 Partilovnemnda: Vedtak om formell advarsel for brudd på partilovens frist for innberetning av bidrag mottatt i valgår: Liberalistene
- ↑ 14,0 14,1 Se: TV 2, den 03.09.2017.
- ↑ 15,0 15,1 Se: TV 2, den 04.09.2017.
- ↑ 16,0 16,1 Se: TV 2, den 05.09.2017.
- ↑ 17,0 17,1 Se: TV 2, den 06.09.2017.
- ↑ 18,0 18,1 Se: TV 2, den 07.09.2017.
- ↑ 19,0 19,1 Se: TV 2, den 08.09.2017.
- ↑ 20,0 20,1 Se: TV 2, den 09.09.2017.
- ↑ 21,0 21,1 Se: Det Liberale Folkepartiet, den 04.09.2017.
- ↑ Facebook: [1]
- ↑ Facebook: [2], [3]
- ↑ Facebook: [4]
- ↑ Facebook: [5]
- ↑ Facebook: [6]
- ↑ Facebook: [7]
- ↑ Samfunnsveven.no (NSD og Utdanningsdirektoratet): Skolevalgresultater for Liberalistene Besøkt den 05.09.2017.
- ↑ 29,0 29,1 Se: Liberaleren, den 06.09.2017.
- ↑ Notis: Liberalistenes sentralparti har selv ingen oversikt over eksakt dato for hvert fylkeslags stiftelsesmøte. Blant annet har de for Liberalistene Akershus angitt en annen dato enn den som stiftelsesmøtet fant sted på.
Litteratur
- Uavhengige media
- ABC Nyheter (15.07.2015): Nytt landsdekkende parti stiller til kommunevalg
- Altaposten (18.07.2015): Liberalistene er landsdekkende
- Brønnøysunds Avis (13.12.2016): Partigründere kjørte fra Oslo til Brønnøysund
- Fjordbladet (17.07.2015): Liberalistene er blitt landsdekkande
- Framtid i Nord (15.07.2015): Norge får nytt landsdekkende parti
- Jærbladet (00.09.2015): Skuledebatt om skule i ny skule
- Lillesands-Posten (09.10.2014): Ønsker liberalistisk samfunn
- Nettavisen (25.06.2015): Småpartiene usynlige i media: - Vi anses som uten betydning for et bredt publikum
- Osloby (22.07.2015): Her er de andre partiene du kan stemme på ved valget
- Radio Nordkapp (17.07.2015): Liberalistene har etablert seg i Finnmark
- Stjørdalens Blad (20.07.2015): – Vi er redde for at de tradisjonelle partiene er i ferd med å kjøre samfunnet rett i grøfta
- Studvest (22.10.2014): Norway shrugs – Liberals are Growing in Norway
- TV 2 (31.03.2017): Arnt Rune (38) leder Norges nye riksdekkende parti – vil bytte ut politikerne og ta tilbake makta
- TV 2 (03.09.2017): Nå er Høyre like store som Arbeiderpartiet
- TV 2 (04.09.2017): Høyre kraftig tilbake
- TV 2 (05.09.2017): Senterpartiet taperen på fersk TV 2-gallup
- TV 2 (06.09.2017): Fortsatt borgerlig flertall på fersk TV 2-gallup
- TV 2 (07.09.2017): Knapt borgerlig flertall på fersk TV 2-gallup
- TV 2 (08.09.2017): Rødgrønt flertall med MDG på vippen på fersk TV 2-gallup
- TV2 (09.09.2017): Knappest mulig borgerlig flertall
- Vennligsinnede media
- Det Liberale Folkepartiet (04.09.2017): Valget
- Liberaleren (06.09.2017): Liberalistene kunne laget mer show i skolevalgdebatter
- Avhengige media
- Liberalistene (06.10.2014): Norge får ny, liberal røst: Liberalistene
- Liberalistene (29.01.2015): Liberalistene inngår allianse med tsjekkiske liberalister
- Liberalistene (31.03.2015): Liberalistene stiller til valg i Oslo
- Liberalistene (05.05.2015): Liberalistene lanserer partiprogram
- Liberalistene (12.05.2015): Liberalistene med første landsmøte
- Liberalistene (26.05.2015): Liberalistene på Eldorado
- Liberalistene (15.07.2015): Liberalistene er nå landsdekkende
- Liberalistene (31.07.2015): Liberalistene større enn Piratpartiet
- Liberalistene (14.12.2016): Kjørte halve landet for å stille til valg
- Leserinnlegg m.v.
- Universitas (22.10.2014): Ny liberal røst